Dette spørsmålet dukker ofte opp når folk begynner å tenke beredskap på ordentlig. For mange er hunden eller katten en del av familien, og det føles nesten ulogisk at man skal gå i sikkerhet uten dem. Samtidig er et tilfluktsrom i Norge laget for én ting: å beskytte mennesker i en helt ekstraordinær situasjon, ofte med svært liten plass og mange mennesker samlet på kort tid. Nettopp derfor er hovedregelen tydelig.

I Norge er det som utgangspunkt ikke tillatt å ta med kjæledyr inn i tilfluktsrom. Det gjelder både offentlige og private tilfluktsrom. Unntak kan gjelde for førerhund (og i praksis kan også servicehund bli vurdert i samme retning), men vanlige familiedyr regnes ikke inn i dette.

Hovedregelen i Norge: nei til kjæledyr i tilfluktsrom

Sivilforsvaret har en klar og enkel formulering i sin informasjon: dyr kan ikke tas med inn i tilfluktsrom. Det gjelder uavhengig av om tilfluktsrommet ligger i et offentlig anlegg eller i en privat bygning som borettslag, kontorbygg eller skole.

Det er lett å irritere seg over et slikt svar når man ser det med «kjæledyreiere-øyne». Men for å forstå hvorfor regelen er streng, må man se for seg hvordan et tilfluktsrom faktisk er ment brukt: mange mennesker, lite gulvplass per person, høyt stressnivå, behov for ro og kontroll, og en situasjon der det kan være svært viktig å få flest mulig i dekning raskt.

Hvorfor er kjæledyr vanligvis ikke tillatt?

Begrunnelsene som går igjen handler ikke om at dyr er «uviktige», men om at tilfluktsrom er dimensjonert og organisert for mennesker. Når det blir alvor, må systemet fungere for flest mulig, ikke bare for dem som er best forberedt eller mest høylytte.

Her er de viktigste årsakene til at kjæledyr normalt ikke er tillatt i norske tilfluktsrom:

  • Plassmangel: Tilfluktsrom er trange, og kapasiteten er beregnet ut fra hvor mange mennesker som skal få plass. Et dyr tar gulvplass, skaper behov for mer avstand, og gjør det vanskeligere å utnytte kapasiteten slik rommet er ment.
  • Allergier: Mange reagerer på hund eller katt. I et lukket rom, der folk sitter tett, blir allergier fort et alvorlig problem.
  • Hygiene: Dyr kan kaste opp, tisse, bæsje eller dra med seg smuss. Selv med ansvarlige eiere er det vanskelig å holde et tilfluktsrom hygienisk når mange mennesker er samlet.
  • Trygghet og sikkerhet: Dyr kan bli redde og reagere uforutsigbart. Det gjelder også snille dyr. I trengsel kan det oppstå konflikter, bitt eller panikk.
  • Rettferdighet og gjennomførbarhet: Hvis «noen» får ta med dyr, vil flere prøve. I en akutt situasjon kan det skape diskusjoner ved døra, forsinkelser og farlige situasjoner.

Alt dette er ekstra utfordrende når man tenker på at tilfluktsrom ofte er ment brukt i en situasjon som allerede er krevende, og der myndighetene ønsker at folk skal oppføre seg rolig og forutsigbart.

Gjelder regelen både offentlige og private tilfluktsrom?

Ja, hovedregelen gjelder uansett type tilfluktsrom. Det kan likevel oppleves annerledes i praksis:

  • Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i området. Her er det ekstra viktig at reglene er tydelige og enkle å håndheve.
  • Private tilfluktsrom er primært for dem som oppholder seg i bygget (beboere, ansatte, elever osv.). Selv om det kan friste å tenke «det er vårt rom, da bestemmer vi selv», er dette likevel et tilfluktsrom med krav og rammer, og eier/ansvarlige skal håndtere rommet i tråd med regelverket og formålet.

Med andre ord: selv om et tilfluktsrom ligger i din bygning, betyr det ikke at det automatisk blir «dyr tillatt» når situasjonen oppstår.

Unntak: førerhund og servicehund

Her blir det fort litt forvirring, fordi ulike tekster og uttalelser kan virke motstridende. Noen steder står det bare «nei til dyr». Andre steder er førerhund nevnt som et unntak.

Det som er viktigst for norske forhold, er dette: Førerhund regnes ikke som et vanlig kjæledyr. For en person som er avhengig av førerhund for å fungere i hverdagen, er hunden et hjelpemiddel. Det samme kan gjelde servicehund for enkelte. Derfor kan det gjøres unntak for slike hunder, selv om hovedregelen ellers er at dyr ikke skal med.

Hvis du har førerhund eller servicehund, er det lurt å ha en plan som tar høyde for at andre i rommet kan reagere. Ha hunden under kontroll, ha med nødvendige ting (mat, vannskål, eventuelt munnkurv hvis det er relevant for ro og sikkerhet), og vær forberedt på at det kan bli trangt og stressende også for hunden.

I en reell situasjon vil det uansett være myndighetenes instrukser og de som håndterer tilfluktsrommet som avgjør hvordan dette løses i praksis. Målet er at flest mulig skal være trygge, og at de som har særskilte behov ikke skal settes i en umulig situasjon.

Hva betyr dette for deg som har hund eller katt?

Det ærlige svaret er at du bør ta stilling til dette før du står med en flyalarm og en bjeffende hund i bånd. Mange tenker «jeg finner ut av det hvis det skjer». Problemet er at når det skjer, blir det ofte lite tid, mye støy og større sjanse for at du tar et dårlig valg.

Hvis du planlegger med utgangspunkt i at kjæledyr normalt ikke kan være med i tilfluktsrom, kan du lage en plan som faktisk er gjennomførbar:

  • Hvordan kan dyret være tryggest mulig hjemme, hvis du må søke dekning?
  • Har du et rom i boligen som kan fungere som et midlertidig «trygt rom» for dyret?
  • Har du en avtale med nabo/familie i nærheten om hjelp, hvis du ikke kan komme tilbake raskt?

Dette kan høres brutalt ut, men alternativet er ofte verre: å havne i en situasjon der du må velge i panikk, eller der du blir stående ved inngangen og argumentere mens andre prøver å komme seg i dekning.

Slik lager du en realistisk plan for kjæledyret

En god plan trenger ikke være avansert. Den bør være enkel nok til å fungere under stress. Her er tiltak som passer norske forhold og vanlige leiligheter og hus:

1) Lag et «dyresett» som står klart
Ha en egen pose eller boks som alltid er klar, med det du trenger for 24–72 timer. Ikke fordi dyret skal være alene i tre døgn uten tilsyn, men fordi du kan miste tid på veien tilbake.

  • mat (porsjonert) og noen godbiter
  • en liten vannkanne eller flasker + skål
  • bæsjeposer, kluter, papir
  • et teppe som lukter kjent
  • medisiner og en enkel liste over dosering
  • kopi av vaksineinfo/ID hvis du har det

2) Transportbur eller sele bør være en vane, ikke en nødløsning
Hvis katten din ikke tåler bur, eller hunden blir helt ute av seg i sele, er det vanskelig å håndtere en stressituasjon. Øv litt i fredstid. Fem minutter av og til gjør en stor forskjell.

3) Et tryggere sted i boligen
Velg et sted som er mest skjermet: gjerne en innvendig del av boligen, bort fra store vindusflater. Mange velger et bad, en bod eller en innvendig gang. Ha litt vann tilgjengelig og et teppe der. Poenget er ikke luksus, men å redusere stress og risiko for at dyret løper ut når du åpner dører.

4) Merking og ID
Sørg for at hunden har halsbånd med telefonnummer, og at katten er ID-merket hvis det er aktuelt for deg. I en urolig situasjon kan dører stå åpne, og dyr kan stikke av.

5) Avtale med noen i nærheten
Det beste er en enkel og tydelig avtale: «Hvis jeg ikke er tilbake innen X timer, kan du sjekke at dyret har det ok, fylle vann og gi mat?» Det kan være nabo, familie eller venn. Avtalen bør være gjensidig og realistisk.

Hva hvis du nekter å gå i tilfluktsrom uten dyret?

Dette er den vanskelige delen, fordi svaret ikke bare handler om regler, men om risiko. Hvis myndighetene varsler at du må gå i dekning, er det fordi det vurderes som farlig å være ute eller i vanlig oppholdsrom. Å bli værende fordi du ikke kan ta med hunden, kan være et valg som setter deg selv i større fare.

Samtidig er det mange som tenker: «Hvis dyret ikke kan være med, blir jeg hjemme.» Hvis du velger det, bør du i det minste ha et alternativ som gir bedre beskyttelse enn å stå ved vinduet og følge med. For mange vil det bety å søke dekning i kjeller eller i en mer skjermet del av boligen, og å følge myndighetenes råd for området. Det er ikke det samme som et tilfluktsrom, men det kan være bedre enn å være ute.

Poenget er ikke å moralisere. Poenget er at du bør ta den indre diskusjonen nå, og ikke når du har sekunder på deg.

Hva skjer hvis folk møter opp med dyr likevel?

I en reell situasjon vil de som håndterer tilfluktsrommet forsøke å følge reglene og holde ro og orden. Hvis mange møter opp med dyr, kan det gi forsinkelser og konflikter. Noen vil oppleve det som urettferdig hvis de må snu. Andre vil reagere sterkt på allergi eller frykt for hund.

Det er en av grunnene til at hovedregelen er så tydelig: et tilfluktsrom må kunne fylles raskt, og folk må i størst mulig grad slippe å forhandle om regler i døra. Slike forhandlinger tar tid, og tid er nettopp det man ofte ikke har.

Hvis du har assistansehund: hva bør du forberede?

Har du førerhund eller servicehund, er det lurt å tenke gjennom praktiske ting som ofte overses:

  • Mat og vann: Ha alltid litt ekstra tilgjengelig, slik at du ikke er avhengig av å få tak i det på kort varsel.
  • Ro og kontroll: En assistansehund er trent, men den kan også bli stresset i et rom med mange mennesker. Ha med et teppe, og vær tydelig på rutiner.
  • Hensyn til andre: Hvis noen reagerer allergisk, kan det bli behov for å sitte litt mer avskjermet. Vær forberedt på fleksibilitet.
  • Dokumentasjon: I fredstid kan det være nyttig å ha noe som bekrefter at hunden er førerhund/servicehund, men i en akutt situasjon kan det være lite tid til papir. Likevel kan det være betryggende å ha det lett tilgjengelig.

Det viktigste er likevel at du følger instruksene du får i situasjonen. Når det blir alvor, er målet å få alle trygt i dekning uten unødvendig uro.

Et praktisk råd som ofte hjelper: tenk «to spor»

Mange gjør det enklere for seg selv ved å lage en plan med to spor:

  • Spor 1: Hvis du får tid (forvarsel), gjør du klar dyret best mulig hjemme, og avtaler tilsyn.
  • Spor 2: Hvis du må i dekning umiddelbart, har du allerede bestemt hvor dyret skal være i boligen, og hva som ligger klart.

Dette passer norske forhold godt, fordi mye av beredskap handler om å håndtere det praktiske rolig, uten å gjøre planene mer kompliserte enn de trenger å være. Når du har en plan som faktisk fungerer, er sjansen større for at du følger den når det teller.

For de fleste dyreeiere vil det tryggeste og mest realistiske være å forberede seg på at kjæledyret ikke kan være med i tilfluktsrom, og heller gjøre alt man kan for at dyret har best mulig forutsetninger hjemme til du kan komme tilbake.