I Norge er vi vant til at ting stort sett fungerer. Strømmen er der, vannet i springen er trygt å drikke, og butikken har det vi trenger. Likevel har myndighetene lenge oppfordret folk til å ha et lite beredskapslager hjemme.

Poenget er ikke å hamstre, men å være forberedt dersom hverdagen plutselig endrer seg. Et lengre strømbrudd, flom, ekstremvær eller en svikt i forsyningskjeden kan skape problemer. Har man litt ekstra på lur, blir situasjonen langt enklere å håndtere.

Statens minimumsråd

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle husholdninger skal kunne klare seg i minst tre døgn uten hjelp utenfra.

Det innebærer at man har mat, drikke, varme, nødvendige medisiner og mulighet til å få informasjon selv om vanlige tjenester ikke fungerer. Tre døgn høres kanskje lite ut, men det er ment som et minimum. Mange velger derfor å utvide dette lageret slik at de kan klare seg en uke eller mer.

Vann – den viktigste ressursen

Mennesket kan klare seg lenge uten mat, men ikke uten vann. Et minimum er to liter drikkevann per person per døgn. I tillegg trengs vann til matlaging og hygiene. For en familie på fire betyr dette minst 24 liter bare for tre døgn, og helst mer. Vann kan lagres i rene plastkanner eller beholdere. Det er lurt å bytte ut vannet med jevne mellomrom, gjerne en til to ganger i året.

I tillegg til lagret vann kan det være fornuftig å ha utstyr for å rense eller koke vann. Vannrensetabletter, filter eller mulighet til å koke vann på stormkjøkken gir trygghet dersom man må hente vann fra bekk eller andre usikre kilder.

Matvarer med lang holdbarhet

Matlageret bør bestå av varer som tåler å stå lenge i romtemperatur, som man faktisk liker å spise, og som kan tilberedes uten komplisert utstyr. Hermetikk er et klassisk valg: kjøtt, fisk, bønner, supper og grønnsaker. Tørrvarer som pasta, ris, havregryn og knekkebrød holder seg lenge dersom de oppbevares tørt. Melkepulver og havremelk i kartong er også nyttige.

Det finnes matvarer som nærmest kan kalles evigvarende. Eksempler er honning, sukker, salt og tørkede belgfrukter. Disse kan oppbevares i mange år og gir både energi og variasjon. Tørket frukt og nøtter har kortere holdbarhet, men gir viktig næring og kan roteres jevnlig.

Matlaging uten strøm

Et strømbrudd gjør komfyren ubrukelig, så det er lurt å ha alternativer. Et stormkjøkken med gassbrenner er enkelt i bruk, og det finnes små gassbokser som kan lagres lenge. Multibrenselapparater som kan bruke både gass, bensin og parafin gir ekstra fleksibilitet. Har man vedovn, kan man lage mat på toppen av den eller i en enkel vedfyrt bakerovn.

Det er smart å ha noen matvarer som kan spises rett fra pakken uten oppvarming. Hermetiske supper, ferdige gryteretter og kjeks er eksempler. Disse krever ingen energi å tilberede og er praktiske dersom man sparer på brensel.

Alternativer til oppvarming

I store deler av Norge kan kulde være en større utfordring enn matmangel. Mange har vedovn, og ved er en sikker varmekilde så lenge man har tilstrekkelig lager. For de som ikke har vedfyring finnes gassovner, parafinovner eller små parafinlamper som avgir både lys og varme. Slike løsninger må brukes forsvarlig og krever ventilasjon.

Et enkelt tiltak er å ha varme klær, ulltepper og soveposer tilgjengelig innendørs. Å samle familien i ett rom og henge tepper foran dører og vinduer bidrar til å holde på varmen. En god hodelykt og ekstra batterier gjør situasjonen langt mer komfortabel når mørket faller på.

Helse og hygiene

Et førstehjelpsskrin er viktig, gjerne supplert med reseptbelagte medisiner man er avhengig av. Plaster, bandasjer, sårvask og smertestillende bør være på plass. Når vannforsyningen er ute av drift, oppstår raskt hygieniske utfordringer. Tørrsjampo, våtservietter, antibakteriell gel og dopapir er små ting som gjør hverdagen enklere i en krisesituasjon.

Mange glemmer løsninger for toalett når vannklosettet ikke kan brukes. En enkel nødløsning er å bruke plastposer i en bøtte, kombinert med strømateriale som sagflis, jord eller kattesand for å redusere lukt.

Kommunikasjon og informasjon

Mobilnettet kan være ustabilt eller helt ute av drift. En liten DAB-radio med batteri eller sveiv gjør at man kan følge med på myndighetenes meldinger. Ekstra batterier eller en solcelledrevet lader er verdifulle. Noen velger også å ha walkie-talkies eller kortbølgeradio for å kunne kommunisere med andre dersom alt annet svikter.

Nyttige småting i et beredskapslager

I tillegg til mat, vann og varme finnes det mange småting som kan være avgjørende. Eksempler er:

  • Lommelykter og hodelykter
  • Ekstra batterier i ulike størrelser
  • Stearinlys og telys
  • Multiverktøy og kniv
  • Vannkanne med tappemulighet
  • Tape, hyssing og plastsekker
  • Enkelt verktøysett for reparasjoner

Tilpass lageret til din situasjon

Alle husholdninger er forskjellige. En barnefamilie har andre behov enn en enslig, og de som bor langt ute på landet må kanskje tenke annerledes enn de som bor midt i byen. Det viktigste er å ha et bevisst forhold til egen beredskap og skaffe seg det som passer best for ens egen situasjon. Det gir en trygghet i hverdagen å vite at man kan klare seg selv om noe uventet skulle skje.