Spørsmålet om hvor lenge man kan være i et tilfluktsrom, kommer ofte sammen med et annet: «Hva gjør vi egentlig der inne?» I Norge er tilfluktsrom først og fremst et beskyttelsestiltak ved krigshandlinger. Det er ikke laget for å være et sted du oppholder deg i dagevis med normal komfort, men et sted som skal gi tryggere rammer når det er farlig å være ute eller i vanlige rom.

Det finnes likevel et tydelig minimum i norske krav: tilfluktsrom skal være utformet slik at man kan oppholde seg der kontinuerlig i minst seks timer under bestemte belastninger. Det betyr ikke at oppholdet alltid varer seks timer, men at rommet skal kunne fungere som tilflukt i en kritisk periode der folk må sitte tett og være inne uten å gå ut og inn hele tiden.

Hva avgjør hvor lenge du blir i tilfluktsrommet?

Det er ingen «standardlengde» som passer alle situasjoner. I praksis avgjøres varigheten av hva som skjer utenfor, og hvilke råd myndighetene gir. Et opphold kan være kort hvis faren raskt avtar, eller lengre hvis situasjonen er uavklart.

Typiske forhold som påvirker hvor lenge man blir værende:

  • Trusseltypen: Fare for splinter og trykk kan være mest intens i en kort periode, mens radioaktivt nedfall kan gjøre det farlig å oppholde seg ute over lengre tid.
  • Omfang og utvikling: Hvis det kommer flere varsler eller nye hendelser, kan oppholdet vare lenger.
  • Lokale forhold: Noen områder kan være mer utsatt enn andre, og rådene kan variere fra sted til sted.
  • Myndighetenes instrukser: Du blir i tilfluktsrommet til det gis beskjed om at det er trygt å gå ut, eller at man skal gjøre noe annet (for eksempel evakuere).

Det viktigste å ha med seg er at «å gå ut for å sjekke» kan være en dårlig idé i en alvorlig situasjon. Tilfluktsrom fungerer best når folk holder seg inne, følger beskjeder og unngår unødvendig uro.

Minimumskravet i Norge: minst seks timer kontinuerlig opphold

At minimumskravet er seks timer, betyr at rommet skal ha løsninger som gjør det mulig å være inne sammenhengende i den tiden. Det handler ikke bare om at veggene skal være solide, men også om at mennesker faktisk kan sitte der uten at det blir uforsvarlig.

I praksis innebærer dette krav til blant annet:

  • Ventilasjon som kan gi tilstrekkelig luft og fungere under belastning, inkludert mulighet for filtrering i den grad rommet er bygget for det.
  • Sanitærløsninger og tilgang på rent vann som gjør opphold mulig.
  • Strøm og belysning slik at rommet kan brukes i den perioden det er dimensjonert for.

Dette betyr også at seks timer er en «teknisk minimumsforutsetning». I noen situasjoner kan man bli lenger, men det er ikke lurt å planlegge med at et tilfluktsrom automatisk fungerer som et komfortabelt oppholdssted over mange døgn.

Et annet tidsbegrep: 72 timer for å klargjøre tilfluktsrom

Det er lett å blande sammen «hvor lenge man kan være der» og «hvor raskt rommet kan tas i bruk». I Norge er utgangspunktet at tilfluktsrom skal kunne ryddes og klargjøres innen 72 timer dersom situasjonen krever det. Det betyr at rommet i fredstid kan være brukt til andre formål, men må kunne gjøres operativt innen fristen.

Dette forklarer hvorfor du ikke alltid ser et tilfluktsrom som «klart med benker og utstyr» til daglig. I en alvorlig situasjon vil det være rutiner for klargjøring, og i offentlige tilfluktsrom har Sivilforsvaret en sentral rolle.

Hva gjør man underveis: det viktigste handler om ro, plass og informasjon

Inne i et tilfluktsrom er målet enkelt: folk skal være i dekning og bli der til det er trygt å gå ut. Underveis er det tre ting som betyr mest: at det er ro, at plassen brukes fornuftig, og at alle får riktig informasjon.

Det kan høres banalt ut, men små ting får stor effekt når mange mennesker sitter tett. Dersom folk begynner å flytte rundt, krangle om plass, åpne dører eller spre rykter, blir rommet raskt mer utrygt – selv om veggene er solide.

Når du kommer inn: finn plass og gjør deg «liten»

Hvis du kommer inn i et rom som allerede har mange mennesker, er det lurt å tenke praktisk:

  • Finn en plass som ikke sperrer passasjer, dører eller tekniske installasjoner.
  • Legg bag og yttertøy tett inntil deg, slik at det ikke ligger i veien.
  • Sett mobilen på lav lyd eller vibrasjon, og unngå høylytte samtaler.
  • Hvis det er noen som har ansvar og gir beskjeder, følg instruksene uten diskusjon.

Mange opplever at de «må gjøre noe» når de er stresset. I et tilfluktsrom er det ofte best å gjøre minst mulig, og heller spare energi.

Ventilasjon og dører: ikke gjør rommet dårligere med gode intensjoner

Noe av det viktigste underveis er å la teknikken gjøre jobben sin. Tilfluktsrom er laget for å være lukket når det er behov. Hvis folk stadig åpner dører for å «få litt luft», kan det undergrave poenget med rommet – særlig dersom det er fare for farlige stoffer eller partikler ute.

Gode tommelfingerregler:

  • Hold dører lukket med mindre det er en klar beskjed om noe annet.
  • Ikke blokker ventiler eller tekniske skap med bagasje eller klær.
  • Ikke prøv å «justere» utstyr hvis du ikke har ansvar og kompetanse til det.

Hvis du opplever dårlig luft, høy varme eller ubehag, si fra til ansvarlig i rommet i stedet for å improvisere.

Toalett, vann og hygiene: det som avgjør om folk holder ut

Et tilfluktsrom er ikke et hotell. Det kan bli kø til toalett, og det kan føles ubehagelig å være tett på fremmede. Samtidig er det nettopp hygiene og orden som gjør at oppholdet ikke blir kaotisk.

Praktiske ting som ofte fungerer best:

  • Respekter kø og rutiner for toalettbruk. Stress og «snike» øker konfliktnivået fort.
  • Bruk minst mulig vann til «unødvendige» ting hvis du får beskjed om å spare.
  • Ha en liten pose til eget avfall (papir, emballasje), og ikke la ting flyte.
  • Vask eller rengjør hendene når du kan, særlig før du spiser.

Dette handler ikke om å være pirkete, men om at et lite rom med mange mennesker raskt kan bli ulevelig hvis ingen tar hensyn.

Mat og drikke: små mengder, lite lukt, ingen styr

Hvis du har med mat, er det lurt å holde det enkelt. I et rom med mange mennesker blir lukt, smuler og søl fort et problem. Et par energibarer, litt nøtter og vann er som regel mer enn nok for et opphold som kan vare noen timer.

Hvis du har barn, kan litt kjent snacks være nyttig for ro, men unngå store mengder sukker som gjør barnet mer urolig etterpå. Det er ofte bedre med noe lite og jevnt enn «en pose godteri som redning».

Informasjon underveis: følg offisielle beskjeder, spar batteri

I en alvorlig situasjon er informasjon nesten like viktig som veggene rundt deg. Samtidig er det lett å gjøre rommet urolig ved å dele rykter og spekulasjoner.

Noen enkle råd som passer godt i Norge:

  • Hold deg til offisielle beskjeder og kanaler.
  • Hvis mobilnettet fungerer, bruk det kort og målrettet. Send en kort melding til familie om at du er i dekning, og spar resten.
  • Spar batteri: senk lysstyrke, sett på strømsparing, og unngå unødvendig scrolling.
  • Hvis noen har radio og det er rolig nok, kan den gi nyttig informasjon uten at alle sitter på hver sin skjerm.

Det er også lurt å ha en liten lapp med viktige telefonnumre i sekken. Når man er stresset, glemmer man overraskende lett enkle ting.

Psykisk belastning: det er normalt å bli urolig

Et tilfluktsrom kan oppleves klaustrofobisk. Lyder utenfra, mange mennesker, lite privatliv og usikkerhet kan trigge uro. Det er vanlig at folk blir irritable, får høy puls eller føler seg «tåpelig redd». Det er ikke et tegn på svakhet. Det er en normal reaksjon på en unormal situasjon.

Underveis kan det hjelpe å gjøre ting som roer kroppen:

  • Finn en stabil sittestilling og la skuldrene senke seg.
  • Pust roligere enn du føler for. Tenk langsomme pust, ikke dype showpust.
  • Snakk lavt og konkret. Unngå dramatisering, særlig rundt barn.
  • Hjelp andre med småting: gi plass, finn vannflaske, del en våtserviett. Slike handlinger skaper ro i rommet.

Hvis du har barn med deg, er det ofte best å holde fokus på enkle rutiner: drikk litt, spis litt, sitte nær deg, høre på en fortelling. Barn speiler voksne, så jo mer ro du får til, jo bedre går det ofte.

Helse og førstehjelp: si fra tidlig

Hvis noen får akutt ubehag, blir svimmel eller får pustevansker, er det bedre å si fra tidlig enn å «holde ut» til det blir dramatisk. I trange rom kan små helseproblemer bli større fordi folk blir stresset.

Har du medisiner du trenger, ta dem som vanlig. Har du med en inhalator eller EpiPen, hold den lett tilgjengelig, ikke gjemt nederst i sekken. Hvis du ser at noen trenger hjelp, er det bedre å hente en ansvarlig enn å starte et stort oppstyr.

Hvordan vet du at det er trygt å gå ut igjen?

Dette er et av de mest praktiske spørsmålene, og svaret er også det mest krevende: du går ut når du får beskjed om at det er trygt, eller når myndighetene gir nye instrukser. Det kan være fristende å gå ut «bare en tur», men i en situasjon med fare for angrep, farlige partikler eller nedfall kan det være akkurat det som utsetter deg for risiko.

Noen ganger kan beskjeden være at man skal forlate rommet og gå hjem, andre ganger kan det være at man skal forflytte seg til et annet sted. I slike situasjoner er det en fordel å være den som allerede har tingene samlet og kan bevege seg rolig.

Hvis du må forlate tilfluktsrommet: gjør det ryddig

Hvis det gis beskjed om å gå ut, kan det bli trangt ved dører og ganger. Da er det nyttig å ha en enkel «avreise-rutine»:

  • Samle tingene dine uten å spre dem utover gulvet.
  • Ta på yttertøy rolig, uten å presse deg frem.
  • Se deg for: barn, eldre og personer som trenger hjelp, kan lett bli stående fast i trengsel.
  • Følg beskjed om retning og hvor man skal gå videre.

Det er ofte i overgangen – når folk tror faren er over – at det oppstår unødvendig kaos.

Realistiske forventninger: seks timer er minimum, ikke en garanti for komfort

At et tilfluktsrom er dimensjonert for minst seks timers opphold, betyr at det skal være mulig å være der på en forsvarlig måte. Det sier lite om hvor behagelig det blir. Du kan oppleve kø, støy, temperatur som varierer og lite privatliv. For mange er det mentalt tyngre enn fysisk.

Derfor er det smart å forberede seg på det som faktisk gjør en forskjell i et rom med mange mennesker: en liten vannflaske, nødvendige medisiner, en varm genser, våtservietter, litt enkel mat, og en powerbank. Det gir deg bedre forutsetning for å sitte rolig, følge med på beskjeder og holde ut så lenge det er nødvendig.

Hvis du vet hvor nærmeste tilfluktsrom er der du bor og der du ofte oppholder deg, og du har en liten sekk som gjør at du klarer deg noen timer uten å lage ekstra styr for andre, er du allerede langt foran den situasjonen de fleste havner i når de først begynner å tenke på dette.