Tilfluktsrom.com

Mange blir overrasket når de hører at et tilfluktsrom ikke nødvendigvis ser ut som et tilfluktsrom i hverdagen. Noen ligger under skoler, andre under idrettshaller, boligbygg, offentlige bygg eller andre steder folk passerer uten å tenke over det. Et rom som i en krisesituasjon skal gi beskyttelse, kan i fredstid være lager, teknisk rom, bodareal eller brukes til helt andre praktiske formål. For mange virker dette litt merkelig. Hvis rommet er viktig i beredskapssammenheng, hvorfor står det ikke bare tomt og klart hele tiden?

Svaret er at tilfluktsrom er en del av en beredskap som forhåpentligvis aldri blir brukt i full alvor. Da oppstår også et naturlig spørsmål: Hva skal man gjøre med disse rommene i alle årene de ikke er i bruk som tilfluktsrom? I praksis har det derfor blitt vanlig at mange slike rom brukes til andre formål i fredstid, så lenge de fortsatt kan klargjøres og fungere dersom situasjonen krever det.

Dette handler ikke om at rommene har mistet funksjonen sin, men om at de inngår i en hverdag der bygninger og arealer må brukes fornuftig. For å forstå dette bedre er det nyttig å vite både hva et tilfluktsrom er og hva som faktisk menes når et tilfluktsrom omtales som en del av samfunnets beredskap.

Tilfluktsrom er bygget for en situasjon som ikke er daglig

Det viktigste å forstå er at tilfluktsrom ikke er laget for vanlig bruk i hverdagen. De er laget for å kunne tas i bruk dersom det oppstår en alvorlig hendelse. Det betyr at de i lange perioder kan stå uten å ha sin opprinnelige funksjon aktivt i bruk. Hvis slike rom bare skulle stå tomme år etter år, ville mange oppleve det som dårlig bruk av plass.

I byer og tettsteder er areal ofte en knapp ressurs. Kjellere, underetasjer og større rom i offentlige og private bygg brukes gjerne til lagring, tekniske installasjoner, støttefunksjoner eller andre praktiske behov. Når et tilfluktsrom først finnes som en del av bygget, er det derfor ikke rart at man ønsker å bruke rommet til noe nyttig så lenge det ikke trengs til beredskap.

Dette betyr ikke at rommet kan bygges om til hva som helst. Hele poenget er at den opprinnelige funksjonen skal kunne gjenopprettes ved behov. Det er nettopp denne balansen som forklarer hvorfor så mange tilfluktsrom i fredstid ser ut som noe helt annet enn det de egentlig er.

Det ville vært lite praktisk å la alt stå ubrukt

Hvis man ser for seg et stort antall tilfluktsrom over hele landet, blir det lettere å forstå hvorfor de brukes til andre formål. Dersom alle slike rom bare skulle stå tomme til enhver tid, ville det binde opp store arealer som ellers kunne vært brukt til noe nyttig. For skoler, kommuner, borettslag, idrettsanlegg og andre eiere eller brukere av bygg ville dette ofte være upraktisk.

Et rom som står ubrukt lenge, kan også være vanskeligere å følge opp i praksis. Når et område er i vanlig bruk, er det gjerne lettere å oppdage feil, lekkasjer, slitasje eller andre problemer enn hvis det bare står avlåst og glemt. Det betyr ikke at alle typer bruk er like gode, men det forklarer hvorfor fredstidsbruk i seg selv ikke nødvendigvis er et tegn på dårlig beredskap.

Mange blir også overrasket over at offentlige tilfluktsrom ikke bare står åpne og klare hele tiden. Men et offentlig tilfluktsrom er ikke det samme som et offentlig rom til daglig bruk. Det er en beredskapsressurs som kan ha en annen funksjon i hverdagen, men som ved behov skal kunne brukes til beskyttelse.

Fredstidsbruk betyr ikke at rommet har mistet rollen sin

Noen tolker det som et problem når et tilfluktsrom brukes til andre ting. De tenker at hvis rommet brukes som lager eller oppbevaringsplass, kan det umulig være et reelt tilfluktsrom. Men fredstidsbruk betyr ikke automatisk at rommet har sluttet å være det det er ment som i en krise.

Det avgjørende er om rommet fortsatt kan klargjøres og fungere som tilfluktsrom når det trengs. Med andre ord er det ikke fredstidsbruken i seg selv som er problemet, men om den gjør rommet uegnet eller vanskelig å bruke når situasjonen krever det. Det er stor forskjell på et rom som brukes praktisk, men ryddig og reversibelt, og et rom som er så fullt, ombygd eller forsømt at det ikke lenger lar seg klargjøre på en forsvarlig måte.

Det er derfor viktig å forstå at spørsmålet ikke er “brukes rommet til noe annet?”, men heller “kan rommet fortsatt fungere som tilfluktsrom når det må?”.

Hvorfor ligger mange tilfluktsrom i bygg som brukes hver dag?

Mange tilfluktsrom ligger i bygg som allerede har en viktig funksjon i nærmiljøet. Det kan være skoler, institusjoner, boligblokker, idrettsanlegg eller andre større bygg. Slike steder er valgt fordi de ligger der mennesker faktisk oppholder seg. Da blir det også naturlig at rommene under eller i disse byggene inngår i den vanlige driften når de ikke brukes til beredskap.

Et rom under en skole kan for eksempel brukes til oppbevaring. Et rom i et idrettsanlegg kan ha praktiske støttefunksjoner. I et større bygg kan rommet være del av den daglige driften så lenge dette ikke ødelegger beredskapsformålet. Dette gjør også at mange ikke tenker over at de er i nærheten av et tilfluktsrom før de ser det i en oversikt over offentlige tilfluktsrom i Oslo eller andre fylker.

Det er altså ikke slik at tilfluktsrom nødvendigvis ligger i egne, isolerte anlegg uten annen bruk. Mange er plassert der folk allerede bor, jobber eller samles, og det er nettopp derfor de ofte også får en fredstidsfunksjon.

Det handler også om økonomi og arealbruk

En annen grunn er økonomi. Å bygge, drifte og vedlikeholde rom som bare skal brukes i unntakstilfeller, koster penger. Når rommet samtidig opptar plass i bygg som ellers kunne vært brukt til noe nyttig, blir det naturlig å prøve å kombinere beredskap med praktisk bruk i fredstid.

Dette er ikke spesielt for tilfluktsrom. Samfunnet gjør ofte det samme med andre typer beredskap og reservekapasitet. Man prøver å få noe til å fungere i hverdagen, uten å gi avkall på muligheten til å bruke det annerledes når det virkelig trengs. Så lenge grensene respekteres, er det en logisk måte å organisere ressursene på.

Folk tenker ofte at beredskap må se dramatisk og “klar” ut hele tiden for å være reell. Men i praksis er mye beredskap integrert i vanlige bygninger, systemer og rutiner. Tilfluktsrom er et godt eksempel på nettopp det.

Kan annen bruk skape problemer?

Ja, det kan den, hvis den går for langt. Hvis et tilfluktsrom fylles opp med gjenstander, bygges om på en måte som gjør det vanskelig å klargjøre, eller brukes uten tanke på beredskapsfunksjonen, kan det bli et problem. Da er det ikke lenger bare et spørsmål om praktisk fredstidsbruk, men om rommet faktisk mister noe av verdien sin som tilfluktsrom.

Derfor er det viktig at annen bruk ikke tar over helt. Rommet må fortsatt kunne gjøres klart innen rimelig tid, og funksjoner som er viktige i en krisesituasjon må ikke være ødelagt, blokkert eller neglisjert. Det er nettopp her mange misforstår. De ser at et rom brukes til noe annet og tenker at det betyr at rommet ikke lenger er et tilfluktsrom. Det behøver ikke stemme. Men det forutsetter at bruken er under kontroll.

Dette er også en grunn til at mange ønsker å vite mer om de praktiske sidene ved slike rom, som toalett, vann og ventilasjon. Når man forstår at tilfluktsrom har bestemte funksjoner som må kunne virke, blir det også lettere å se hvorfor ikke enhver fredstidsbruk er like uproblematisk.

Et tilfluktsrom er ikke et museum

Det kan være fristende å tenke at det mest betryggende ville vært om alle tilfluktsrom sto urørte, tomme og ferdig klare til enhver tid. Men det er ikke nødvendigvis den mest realistiske eller beste løsningen. Et tilfluktsrom er ikke et museum over beredskap. Det er et rom som skal fungere når det trengs, samtidig som det inngår i virkelige bygg med virkelige behov i fredstid.

Derfor vil mange tilfluktsrom i praksis være usynlige i hverdagen. Du kan oppholde deg i samme bygg i årevis uten å tenke over at deler av kjelleren eller underetasjen har en beredskapsfunksjon som bare blir aktuell i en ekstraordinær situasjon.

Dette er også grunnen til at mange blir overrasket over hvor annerledes et tilfluktsrom kan se ut sammenlignet med forestillingene de har fra film eller gamle bilder. Et moderne eller aktivt tilfluktsrom i fredstid trenger ikke “se ut som” et tilfluktsrom hele tiden for å være ett.

Hva betyr dette for deg som vanlig innbygger?

For deg betyr det først og fremst at du ikke bør tolke fredstidsbruk som et bevis på at rommet er ubrukelig. At et tilfluktsrom brukes til andre formål i fredstid, er ofte helt normalt. Det viktige er at det fortsatt kan tas i bruk dersom det blir nødvendig.

Det betyr også at du ikke bør forvente at et tilfluktsrom ser klart ut til enhver tid hvis du tilfeldigvis ser innsiden av et slikt rom i hverdagen. Mange rom vil være en del av vanlig drift fram til det eventuelt blir aktuelt å klargjøre dem. Derfor er det også smart å vite litt på forhånd om hva du bør ta med og hvordan et opphold kan fungere, i stedet for å basere seg på en forestilling om at alt vil føles intuitivt når situasjonen først oppstår.

At tilfluktsrom brukes til andre formål i fredstid, skyldes altså først og fremst at de er en del av en beredskap som sjelden er aktiv, samtidig som areal, bygninger og ressurser må brukes fornuftig i hverdagen. Så lenge den andre bruken ikke ødelegger muligheten til å klargjøre rommet når det trengs, er dette en praktisk løsning heller enn et tegn på at beredskapen er glemt.