Mange forbinder sirener med krig, men i Norge brukes varsling av befolkningen også ved alvorlige hendelser i fredstid. Likevel er det overraskende mange som ikke helt vet hva de ulike signalene faktisk betyr, eller hva de skal gjøre når de hører dem. Det gjør dette til et tema det er lurt å ha klart for seg før noe skjer, ikke mens man står ute og prøver å tolke lyden der og da.

I praksis handler dette om å kjenne igjen noen få, viktige signaler og forstå forskjellen mellom dem. Du trenger ikke kunne alt om beredskap for å reagere riktig. Det viktigste er å vite når du skal søke informasjon, når du skal søke dekning, og når en fare er over. For mange vil dette også henge sammen med hvordan befolkningen varsles ved alvorlige hendelser, siden sirener bare er én del av et større system.

I Norge kan du i dag få varsler både gjennom tyfonanlegg, mobiltelefon, radio, nettaviser og myndighetenes egne kanaler. Men det er fortsatt sirenesignalene som skaper mest usikkerhet, nettopp fordi mange hører dem så sjelden at de aldri rekker å bli helt trygge på hva de betyr.

Det viktigste signalet de fleste vil høre

Det vanligste signalet i Norge er det som betyr at du skal oppsøke informasjon. Dette er signalet mange tidligere bare kalte flyalarmen, selv om det i dag brukes bredere enn det navnet antyder. Når dette signalet går, betyr det ikke automatisk at du skal løpe i dekning med én gang. Det betyr først og fremst at noe alvorlig har skjedd eller kan være i ferd med å skje, og at du må finne ut hva myndighetene ber deg gjøre.

Dette er et viktig skille. Mange hører sirener og tenker at selve lyden forteller alt de trenger å vite. Det gjør den ikke. Sirenen er først og fremst en kraftig måte å fange oppmerksomheten din på. Selve rådet kommer som regel i andre kanaler, og det kan være helt forskjellig fra situasjon til situasjon. Noen ganger kan rådet være å holde seg innendørs. Andre ganger kan det handle om å unngå et område, holde vinduer lukket eller følge med på videre meldinger.

Hvis du hører dette signalet, er målet derfor ikke å gjette. Målet er å skaffe pålitelig informasjon så raskt som mulig.

Signalet som betyr viktig melding

Når sireneanlegget gir tre serier med lyd, med korte pauser mellom seriene, betyr det i praksis: viktig melding, søk informasjon. Dette er signalet som brukes både i fred og i krig. I fredstid kan det blant annet være aktuelt ved utslipp av farlige stoffer, storbrann, industriulykker eller andre hendelser der befolkningen i et område må få beskjed raskt.

Det mange bør merke seg, er at signalet ikke forteller nøyaktig hva slags hendelse det er snakk om. Du må derfor sjekke videre informasjon med en gang. Har du mobilen i nærheten, vil et nødvarsel på mobilen ofte være en av de raskeste måtene å få konkret beskjed på. Har du ikke det, bør du bruke radio, TV, nettaviser eller myndighetenes egne nettsider hvis nettet fungerer.

Dette signalet er trolig det viktigste for folk flest å kjenne igjen, nettopp fordi det er det som også testes jevnlig og det som mest sannsynlig vil bli brukt dersom befolkningen må varsles i et område.

Signalet som betyr fare for angrep

Det andre signalet er mer direkte. Hvis sirenene gir korte støt i omtrent ett minutt, betyr det fare for angrep, søk dekning. Dette er et mer akutt signal enn det første. Her er poenget ikke først og fremst å oppsøke informasjon før du handler, men å komme i dekning raskt.

For mange nordmenn er dette et signal man nesten aldri hører i virkeligheten. Likevel er det viktig å vite hva det betyr, fordi reaksjonen bør være tydeligere og raskere. Hvis du er ute, skal du tenke på hvordan du kan komme deg til et tryggere sted så fort som mulig. Hvis du allerede er inne i et bygg, vil det ofte være bedre enn å stå ubeskyttet ute, men hva som er riktig avhenger av situasjonen og hvilken informasjon som ellers kommer.

Dette er også grunnen til at det kan være lurt å ha tenkt gjennom på forhånd hvor nærmeste offentlige tilfluktsrom ligger, og hvordan familien skal forholde seg hvis en alvorlig situasjon oppstår mens alle er på forskjellige steder.

Signalet som betyr at faren er over

Det tredje signalet er enklere å forstå, men likevel verdt å kjenne til. Når sirenene gir en sammenhengende tone i rundt et halvt minutt, betyr det at faren er over. Dette er et avslutningssignal som forteller at den akutte trusselen eller hendelsen som lå bak varslingen, ikke lenger vurderes på samme måte.

Det betyr likevel ikke nødvendigvis at alt straks er normalt igjen. Selv om den umiddelbare faren er over, kan det fortsatt være praktiske forhold som gjør at du bør følge med på nye beskjeder. Veier kan være stengt, enkelte områder kan være sperret av, og myndighetene kan fortsatt ha råd om hvordan folk bør opptre videre.

Det tryggeste er derfor å se dette signalet som en beskjed om at den akutte alarmfasen er over, men ikke som en invitasjon til å slutte å følge med.

Hvorfor mange fortsatt sier flyalarmen

Eldre generasjoner bruker ofte ordet flyalarmen om sirenene generelt. Det er forståelig, fordi denne typen varsling historisk har vært tett knyttet til krig og luftangrep. I dag brukes imidlertid varslingsanleggene bredere. Derfor kan det være litt misvisende å tro at sirenene bare har én betydning.

I dag må man heller tenke at sirenene er en måte å varsle befolkningen på når noe alvorlig skjer, og at selve mønsteret i signalet avgjør hva du skal forstå. Det er altså ikke nok å høre at det tuter. Du må kjenne forskjellen på hvordan det tuter.

Hva du bør gjøre når du hører et varslingssignal

Det første du bør gjøre, avhenger av hvilket signal du hører. Men for folk flest er det nyttig å ha noen enkle vaner klare. Hvis signalet betyr viktig melding, skal du raskt prøve å få tak i pålitelig informasjon. Hvis signalet betyr fare for angrep, skal du søke dekning. Hvis signalet betyr faren er over, skal du fortsatt følge med litt til, men vite at den mest akutte fasen er avsluttet.

Det er også smart å tenke på hvem du har rundt deg når signalet går. Har du små barn med deg, er det en fordel å være rolig og konkret. Har du eldre familiemedlemmer som ikke følger så mye med på mobil eller nett, kan du måtte hjelpe dem med å forstå situasjonen. Er du på jobb, må du ofte forholde deg både til offisiell informasjon og til rutinene på arbeidsplassen. Det temaet går igjen i spørsmålet om hva du gjør hvis du er på jobb når en krise oppstår.

Nødvarsel på mobil er et tillegg, ikke en erstatning

Mange tror nå at mobilvarsler har tatt over hele jobben til sireneanleggene. Det stemmer ikke helt. Nødvarsel på mobil er svært nyttig og ofte den raskeste måten å få konkret beskjed på, men det er fortsatt bare én del av varslingen. Ikke alle telefoner er oppdatert, noen har ikke dekning, og noen kan befinne seg i situasjoner der de ikke ser eller hører mobilen i tide.

Derfor brukes flere kanaler samtidig. Tyfoner, mobilvarsler, radio, TV, nettmedier og offisielle nettsider utfyller hverandre. Dette er også grunnen til at det er smart å ha mer enn én måte å holde seg orientert på hjemme, særlig hvis strøm eller mobilnett blir ustabilt.

Ikke forveksle prøvesignal med en reell hendelse

Sireneanleggene i Norge testes fast to ganger i året, vanligvis andre onsdag i januar og juni klokken 12. Testen bruker signalet viktig melding, søk informasjon. Dette er nyttig å vite, fordi mange blir usikre når de plutselig hører tyfonene midt på dagen.

Hvis du vet at det er varslingstest, slipper du å bruke energi på å lure på om det er en reell hendelse. Samtidig er disse testene også en påminnelse om at det faktisk er verdt å kunne signalene. De kommer ikke bare for å lage lyd. De finnes fordi myndighetene trenger en måte å nå ut raskt til mange mennesker når noe alvorlig skjer.

Det viktigste er å kjenne forskjellen

For de fleste holder det å huske tre ting. Tre serier betyr at du skal søke informasjon. Korte støt betyr at du skal søke dekning. En sammenhengende tone betyr at faren er over. Klarer du å skille disse tre, er du allerede langt bedre forberedt enn mange andre.

Det er også lurt å vite hvor du skal hente videre informasjon når signalet går. Mange tenker at de skal sjekke “internett”, men i en presset situasjon er det bedre å vite på forhånd hvem som gir råd til befolkningen og hvilke kilder som faktisk er verdt å stole på.

Når folk blir usikre i en krise, er det ofte ikke fordi signalene er så kompliserte. Det er heller fordi de aldri har brukt et par minutter på å lære dem før det blir viktig. Når du først kjenner forskjellen, blir varslingen langt enklere å forstå, og da blir det også lettere å reagere raskt og riktig dersom det en dag gjelder på ordentlig.