Det er lett å tenke at familien bare kan ringe hverandre hvis noe alvorlig skjer. I virkeligheten er det ofte nettopp kommunikasjonen som svikter først. Mobilnettet kan være overbelastet, batterier kan være tomme, og noen kan være på jobb, skole, trening eller på vei et helt annet sted enn vanlig. Derfor er det smart å avtale møtested på forhånd, mens alt fortsatt er rolig.
I norske forhold handler dette ikke bare om de mest dramatiske scenariene. En familieplan kan være nyttig ved brann i boligen, langvarig strømbrudd, stor ulykke, evakuering, ekstremvær eller en situasjon der du får et nødvarsel og alle plutselig må ta raske valg samtidig. Et godt møtested gjør at færre løper rundt og leter etter hverandre når tiden er knapp.
Den viktigste feilen mange gjør, er å avtale bare ett sted. Det virker ryddig, men fungerer dårlig hvis det ene stedet blir utilgjengelig, ligger innenfor et sperret område eller rett og slett er vanskelig å komme til. En god plan er enkel nok til at alle husker den, men fleksibel nok til å fungere selv om dagen ikke blir som forventet.
Avtal minst to møtesteder, ikke bare ett
Det tryggeste er å ha minst to faste møtesteder. Det første bør ligge veldig nær hjemmet. Det kan være ved postkassene, ved et bestemt tre, utenfor en nærbutikk, ved lekeplassen eller på motsatt side av veien. Dette møtestedet er først og fremst nyttig ved brann i boligen eller andre hendelser der man må raskt ut og telle opp hvem som er kommet seg ut.
Det andre møtestedet bør ligge et stykke unna nærområdet. Det kan være hos besteforeldre, ved et kjent offentlig bygg, ved en kirke, skole, idrettsplass eller en parkeringsplass alle i familien kjenner godt. Dette brukes dersom hjemmet ikke er trygt å vende tilbake til, eller dersom noen allerede befinner seg andre steder i byen når noe skjer.
For noen familier er det også lurt med et tredje alternativ. Bor dere spredt, eller har hytte, delt omsorg eller lange arbeidsreiser, kan det være klokt å ha ett møtested i nærområdet, ett i kommunen og ett utenfor kommunen. Det høres kanskje mye ut, men i praksis er det bare et spørsmål om å være enige om hva som gjelder i ulike situasjoner.
Velg steder som faktisk fungerer i hverdagen
Et godt møtested skal ikke bare være lett å peke ut på et kart. Det må også fungere når folk er slitne, stresset, våte, kalde eller må ta med barn i full fart. Velg steder som er enkle å finne uten GPS, også i mørke eller dårlig vær.
Unngå steder som er for uklare. “Vi møtes i sentrum” er ikke et møtested. “Ved hovedinngangen til biblioteket” er langt bedre. Det samme gjelder “på skolen” kontra “ved flaggstangen foran hovedinngangen”. Jo mer konkret, desto bedre.
Tenk også gjennom om stedet er realistisk for alle i familien. Kan en 8-åring finne dit alene? Kan en eldre person komme seg dit uten bil? Er stedet mulig å nå til fots dersom veier er stengt? Er det lett å forklare til barn og tenåringer uten lange forklaringer?
Hvis noen i familien har funksjonsnedsettelse, dårlig gange eller avhengighet av medisiner eller hjelpemidler, må dette inn i planleggingen. Et møtested som fungerer fint for en voksen i god form, er ikke nødvendigvis et godt møtested for hele familien.
Tenk i ulike scenarier, ikke bare én type krise
Mange lager planer som passer til én hendelse og glemmer resten. Men møtestedet bør være knyttet til hva som faktisk kan skje i norske forhold. Ved boligbrann trenger man et sted rett utenfor huset. Ved evakuering av et område kan man trenge et sted lenger unna. Ved en større hendelse mens voksne er på jobb og barn er på skole eller i barnehage, må planen være enda tydeligere.
Det er nettopp derfor denne typen plan henger tett sammen med spørsmålet om å være på jobb når krisen oppstår. Mange foreldre tenker automatisk at de skal kjøre rett for å hente barna, men i noen situasjoner er det ikke mulig eller klokt. Veier kan være stengt, trafikken kan stoppe opp, og skoler eller barnehager kan ha egne rutiner for å ta vare på barna til de blir hentet på en trygg måte.
Derfor bør familien snakke gjennom hva som gjelder dersom krisen skjer:
- mens alle er hjemme
- mens barna er på skole eller i barnehage
- mens en voksen er på jobb og den andre er på reise
- mens mobilnettet fungerer dårlig
- mens det er vinter, mørkt og kaldt
Jo mer konkret dere tenker på forhånd, desto mindre improvisasjon trengs når noe faktisk skjer.
Bestem hvem som gjør hva
Et møtested alene er ikke nok. Familien bør også vite hvem som har ansvar for hva. En enkel plan kan være at én voksen alltid prøver å få oversikt over barna, mens den andre tar med nødvendige ting hvis det er tid. Har dere eldre barn, kan de få tydelige roller, som å hente lillebror, ta med jakker eller sjekke om familiens telefonliste ligger i sekken.
Det viktigste er at rollene er enkle og realistiske. Ingen bør få oppgaver som er for vanskelige i en presset situasjon. Barn skal ikke stå med ansvar som egentlig tilhører voksne. Samtidig er det ofte en fordel at barn vet én helt konkret ting de skal gjøre, for eksempel: “Hvis vi blir skilt fra hverandre, går du hit og blir der.”
Dette henger også naturlig sammen med en bredere familieplan for beredskap. Jo tydeligere dere har snakket gjennom roller, steder og forventninger, desto roligere blir situasjonen når noe uventet skjer.
Ha en plan hvis dere ikke får kontakt
En av de største grunnene til kaos i en familiesituasjon er usikkerhet. Ikke bare “Hvor skal vi møtes?”, men også “Hvor lenge skal vi vente?”, “Når går vi videre?”, “Hva gjør vi hvis noen ikke kommer?”
Dette må avtales på forhånd. For eksempel kan dere bli enige om at hvis mobilnettet er nede, så går alle som kan til møtested nummer én. Hvis stedet ikke er trygt eller mulig å nå, går man til møtested nummer to. Hvis noen ikke har kommet innen en viss tid, går man ikke rundt og leter planløst, men følger den avtalte rekkefølgen.
Det er også smart å avtale én kontaktperson utenfor husstanden, gjerne et familiemedlem eller en nær venn i en annen bydel eller et annet fylke. I mange hendelser kan det være lettere å få sendt én melding ut av området enn å få tak i alle lokalt. Da kan denne personen fungere som et samlingspunkt for beskjeder.
En familie bør også vite hvilke informasjonskilder som gjelder dersom situasjonen utvikler seg. Det er mye lettere å holde hodet klart hvis alle vet hvem som gir råd og hvilke meldinger man faktisk skal lytte til.
Gjør planen enkel nok til at barna husker den
Voksne tåler lange forklaringer. Barn gjør sjelden det. Hvis du vil at planen skal fungere, må den være lett å huske. Bruk korte setninger og gjenta det samme flere ganger over tid. Det holder ikke å nevne planen én gang rundt middagsbordet og regne med at alle husker den seks måneder senere.
Et barn trenger ofte bare å vite noen få ting:
- hvor det første møtestedet er
- hvor det andre møtestedet er
- hvem de skal følge hvis en voksen ikke er der
- at de skal bli på stedet og ikke gå rundt og lete
For tenåringer kan det være lurt å være enda tydeligere. Mange ungdommer vil instinktivt dra til venner, bli værende der de er eller satse på mobilen. Da bør det være helt klart hva familien forventer i ulike situasjoner.
Øv uten å gjøre det dramatisk
Den beste planen er den dere faktisk har øvd på. Det trenger ikke gjøres stort eller alvorlig. Gå ruten til møtestedet en vanlig ettermiddag. Pek ut stedet for barna. Snakk om hva dere gjør hvis dere er hjemme, og hva som gjelder hvis noe skjer mens alle er spredt.
Det er også lurt å øve på små detaljer. Har alle riktige telefonnumre? Vet barna adressen hjemme? Vet de hvor de finner yttertøy hvis de må raskt ut? Har noen en papirlapp i sekken med navn, telefonnummer og møtested?
Slike små grep virker enkle, men de betyr mye når folk er stresset. Det samme gjelder det praktiske rundt hjemmet. Hvis familien også har tenkt gjennom hva som bør ligge klart hjemme, blir det lettere å holde fokus på mennesker fremfor ting når noe skjer.
Tilpass planen til årstid og bosted
Norske forhold varierer mye. Det som fungerer i en leilighet i Oslo, er ikke nødvendigvis det samme som i et hus på bygda, et værutsatt område på Vestlandet eller et sted med lange avstander og vinterforhold. Møtestedet må derfor passe stedet dere faktisk bor.
Om vinteren bør dere tenke ekstra på kulde, mørke og glatte veier. Et møtested som fungerer fint i juli, kan være lite egnet i januar. Kanskje bør dere velge et sted med takutspring, ly, lys eller kort vei til et bygg dere kjenner.
Bor dere i by, kan utfordringen være trafikk, stengte veier eller mange mennesker på samme sted. Bor dere mer spredt, kan utfordringen være avstand og behovet for å klare dere en stund uten hjelp. I begge tilfeller blir en tydelig plan bedre enn en vag idé.
Ikke bland møtested og tilfluktssted
Et vanlig problem er at familier blander sammen møtested, oppsamlingssted og sted for beskyttelse. Dette er ikke nødvendigvis det samme. Ved brann skal dere ut og bort fra boligen. Ved enkelte hendelser kan rådet være å holde dere innendørs. I andre situasjoner kan det være aktuelt å komme seg til et offentlig tilfluktsrom eller et annet sikkert sted.
Poenget er at familien må forstå forskjellen. Møtestedet er stedet dere prøver å samles dersom dere blir skilt eller må ut raskt. Det er ikke automatisk stedet dere skal oppholde dere lenge. Derfor bør dere snakke gjennom hva som er et rent møtested, og hva som er et sted for videre trygghet dersom situasjonen varer.
Når dette er avklart, blir det også lettere å unngå den vanlige misforståelsen der alle tror noen andre har en plan. Den tryggeste familien er sjelden den som har kjøpt mest utstyr. Det er oftere den som på forhånd har bestemt hvor de skal, hva de gjør først, og hvordan de finner hverandre igjen når vanlige rutiner plutselig ikke gjelder lenger.