Et cyberangrep mot kritisk infrastruktur kan lamme betaling, strøm, vann eller telefoni uten at en eneste bombe faller. Digitale angrep mot samfunnet er en reell og økende trussel, også i Norge, og de siste årene har vist at både offentlige tjenester og private selskaper kan rammes. Du kan ikke stoppe et slikt angrep selv, men du kan gjøre deg mindre sårbar: ha litt kontanter, sikkerhetskopier viktige data offline, og vit hvordan du holder kontakten hvis nettet faller ut.
Hvorfor cyberangrep er en reell trussel
Stadig mer av samfunnet vårt styres av datasystemer. Strømnettet, betalingsformidlingen, vannverkene, mobilnettene og offentlige tjenester er koblet sammen digitalt, og det gjør dem effektive – men også sårbare. Et vellykket angrep trenger ikke ramme deg direkte; det holder å slå ut en tjeneste mange er avhengige av. Faller betalingssystemet, virker verken kort eller Vipps i butikken selv om strømmen er på. Rammes en teleoperatør, kan mobil og internett bli borte i store områder.
Norske sikkerhetsmyndigheter har flere ganger pekt på at digitale angrep mot kritisk infrastruktur er blant de mest alvorlige truslene vi står overfor. Angrepene kan komme fra kriminelle som vil presse penger, eller fra statlige aktører i en spent sikkerhetspolitisk situasjon. For deg som bruker er årsaken mindre viktig enn virkningen: tjenester du tar for gitt, kan plutselig slutte å virke. Poenget med beredskap er ikke å forstå angrepet, men å tåle konsekvensene.
Et cyberangrep merkes ofte akkurat som et vanlig teknisk utfall: kortet virker ikke, appen laster ikke, nettet er borte. Du trenger ikke vite årsaken for å håndtere situasjonen – de samme enkle tiltakene hjelper uansett hva som ligger bak.
Kontanter når betaling faller
Norge er blant verdens mest kontantløse land, og nettopp det gjør oss sårbare. Rammes betalingssystemene av et angrep, er fysiske kontanter det eneste som fortsatt fungerer i butikken. Derfor anbefaler myndighetene at alle har litt kontanter hjemme – nok i småsedler til å dekke det mest nødvendige i noen dager. Dette er et av de enkleste og billigste beredskapstiltakene som finnes, og et av dem folk flest glemmer. Hvor mye du bør ha og hvordan du oppbevarer det, går vi gjennom i kontanter i beredskapen.
- Ha litt kontanter i småsedler hjemme, ikke bare store sedler
- Tenk gjennom hva du faktisk må kjøpe et par dager: mat, drivstoff, medisiner
- Husk at minibanker også kan slutte å virke ved et større utfall
- Oppbevar kontantene trygt sammen med de viktige papirene dine
Offline-kopier av det viktige
Ved et cyberangrep kan tjenester du er avhengig av bli utilgjengelige, og i verste fall kan data gå tapt eller bli kryptert av angripere. Det gjør det viktig å ikke ha alt liggende ett sted i skyen. Ha sikkerhetskopier av det aller viktigste offline – på en minnepenn eller ekstern harddisk – og ha kritiske opplysninger på papir. Da er du ikke prisgitt at nettet eller en enkelt tjeneste virker.
- Kopi av pass, førerkort og forsikringspapirer på papir
- Viktige telefonnumre skrevet ned, ikke bare lagret i mobilen
- Kontonummer og oversikt over bankforbindelser
- Sikkerhetskopi av bilder og viktige filer på en frakoblet disk
- Passord oppbevart trygt, ikke bare i én nettjeneste
Denne typen digital robusthet – sikkerhetskopier, passord og papirdokumenter – er tema i digital beredskap og sikkerhetskopier. Har du orden på dette, tåler du ikke bare cyberangrep, men også helt vanlige uhell som en ødelagt harddisk eller en tapt telefon.
Kommunikasjon når nettet er nede
Et angrep mot en teleoperatør kan gjøre mobil og internett utilgjengelig i et område. Da mister du både vanlige samtaler, meldinger og alle tjenestene som krever nett. En god beredskap har derfor flere veier til informasjon og kontakt:
- DAB-radio med batteri eller sveiv lar deg høre på NRK P1 og motta viktige meldinger fra myndighetene selv om nettet er borte.
- Avtalte møtesteder og rutiner i familien gjør at dere finner hverandre selv uten å kunne ringe.
- Radiosamband mellom personer, som walkie-talkie eller PMR, kan holde kontakten lokalt.
Hvordan du holder kontakten når mobilnettet svikter, går vi grundig gjennom i samband når mobilnettet er nede. Husk også at nødnumrene 112, 110 og 113 ofte kan nås selv når ditt eget nett er nede, fordi nødanrop kan gå via andre operatørers master.
Strøm og vann kan også rammes
De mest alvorlige scenarioene er angrep som slår ut strøm- eller vannforsyning. Selv om slike hendelser er sjeldne og systemene er godt beskyttet, er konsekvensene store hvis de skjer. Heldigvis er beredskapen den samme som mot ethvert langvarig utfall: har du vann, holdbar mat, varme, lys og en måte å lage mat på, klarer du deg gjennom en periode uten strøm eller vann uansett hva som er årsaken. Grunnlaget for dette legger du med vanlig egenberedskap – de samme forberedelsene dekker både uvær, teknisk svikt og digitale angrep.
Vær kildekritisk under et angrep
Digitale angrep følges ofte av rykter, feilinformasjon og bevisst desinformasjon, særlig i en anspent situasjon. Da er det viktig å holde seg til pålitelige kilder. Lytt til NRK P1 og følg informasjon fra myndighetene, og vær skeptisk til udokumenterte påstander som sprer seg raskt i sosiale medier. Å spre videre noe du ikke vet er sant, kan gjøre en vanskelig situasjon verre. Ro og etterrettelighet er en undervurdert del av beredskapen.
Vær ekstra på vakt mot svindel i kjølvannet av store hendelser. Angripere og svindlere utnytter ofte forvirring til å sende falske SMS-er, e-poster og «hjelpetjenester». Oppgi aldri BankID, passord eller koder til noen som kontakter deg, uansett hvor troverdig det virker.
Slik står du rustet – kort oppsummert
- Ha litt kontanter hjemme i småsedler
- Ta offline-sikkerhetskopier og ha viktige opplysninger på papir
- Skaff en DAB-radio med batteri eller sveiv
- Avtal møtested og kontaktrutiner med familien
- Ha grunnleggende egenberedskap med vann, mat, varme og lys
- Vær kildekritisk og på vakt mot svindel under en hendelse
Ofte stilte spørsmål
Er cyberangrep mot infrastruktur en reell fare i Norge?
Ja. Norske sikkerhetsmyndigheter regner digitale angrep mot kritisk infrastruktur som en av de mest alvorlige truslene, både fra kriminelle og statlige aktører. Systemene er godt beskyttet, men konsekvensene er store hvis et angrep lykkes.
Hvorfor er kontanter så viktig ved cyberangrep?
Fordi kort og Vipps er avhengige av at betalingssystemene virker. Rammes de av et angrep, er fysiske kontanter det eneste som fortsatt fungerer i butikken, selv om strømmen er på.
Hvordan merker jeg forskjell på et cyberangrep og et vanlig teknisk utfall?
Ofte gjør du ikke det – begge deler merkes som at kort, app eller nett ikke virker. Heldigvis spiller ikke årsaken noen rolle for hva du gjør: de samme enkle tiltakene hjelper uansett.
Kan strømmen forsvinne på grunn av et dataangrep?
Det er sjeldent og systemene er godt beskyttet, men i verste fall mulig. Beredskapen er den samme som mot ethvert strømbrudd: vann, holdbar mat, varme, lys og en måte å lage mat på.
Hvordan holder jeg kontakten hvis mobilnettet faller ut?
Ha en DAB-radio for å motta informasjon, avtal møtesteder med familien på forhånd, og vurder radiosamband som walkie-talkie for lokal kontakt. Nødnumre kan ofte nås via andre operatørers nett.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (egenberedskapsråd)
- DSB – råd om digital sårbarhet og kritisk infrastruktur
- Regjeringen – arbeidet med totalberedskap og digital sikkerhet