Hva er et tilfluktsrom?

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Et tilfluktsrom er et spesialbygd, forsterket rom som skal beskytte mennesker mot virkningene av krig og større ulykker – særlig trykk og sjokkbølger, splinter og bygningsrester, og radioaktivt nedfall. Norge har om lag 20 000 tilfluktsrom med plass til rundt 2,5 millioner mennesker, de aller fleste av dem private rom i boligblokker, skoler og næringsbygg.

Kort forklart: hva er et tilfluktsrom?

Et tilfluktsrom er ikke et vanlig kjellerrom, men en konstruksjon som er bygget etter egne krav for å tåle ytre påkjenninger. Rommet har tykke betongvegger, trykktette dører og luker, og et ventilasjonsanlegg med filter som kan gi ren luft selv om lufta utenfor er forurenset. Hensikten er enkel: å gi vanlige folk et sted å søke dekning i den akutte fasen av en alvorlig hendelse, slik at flest mulig kommer seg gjennom en kritisk periode uskadd.

Tilfluktsrom er en del av det norske sivilbeskyttelsessystemet. De skiller seg fra beredskapsrom du bygger selv, og fra det å bare oppholde seg i en kjeller. Et godkjent tilfluktsrom er dimensjonert, kontrollert og registrert av myndighetene. Vil du forstå forskjellen på et godkjent rom og en helt vanlig kjeller, kan du lese mer i artikkelen tilfluktsrom eller kjeller.

Hva beskytter et tilfluktsrom mot?

Et tilfluktsrom er konstruert for å dempe og stenge ute flere typer farer samtidig. De viktigste er:

• Trykk og sjokkbølger fra eksplosjoner i nærheten. De kraftige betongkonstruksjonene og de trykktette dørene skal tåle overtrykket som en detonasjon skaper.
• Splinter og bygningsrester som slynges ut ved eksplosjoner, samt sammenrasing av bygningsdeler rundt rommet.
• Radioaktivt nedfall etter en atomhendelse. De tette veggene skjermer mot stråling, og ventilasjonsfilteret hindrer at radioaktive partikler trekkes inn.
• Kjemiske og biologiske stridsmidler. Kombinasjonen av tette dører, filtrert ventilasjon og overtrykk inne i rommet gjør at forurenset luft ikke lekker inn.

Overtrykk og filtrert luft – prinsippet

Selve nøkkelen til beskyttelsen mot gass og partikler er overtrykk. Ventilasjonsanlegget trekker luft utenfra gjennom et filter og skaper et lite overtrykk inne i rommet. Fordi lufttrykket er høyere inne enn ute, presses lufta utover gjennom eventuelle utettheter – forurenset luft kan derfor ikke sive inn. Filteret fanger opp støv, partikler og stridsmidler før lufta når inn til dem som oppholder seg der. Hvordan dette er bygget opp rent teknisk, kan du lese mer om i slik er et tilfluktsrom bygget.

Offentlige og private tilfluktsrom

Tilfluktsrommene deles i to hovedgrupper, og de har litt ulik hensikt:

Vil du vite hvem de ulike rommene er for, hvor de finnes og hvordan du finner ut om blokka di har et privat rom, går vi grundig gjennom det i offentlige og private tilfluktsrom.

Hvor mange tilfluktsrom har Norge?

Norge har om lag 20 000 tilfluktsrom med plass til rundt 2,5 millioner mennesker, ifølge DSB. De aller fleste er private. Registeret her på Tilfluktsrom.com dekker de offentlige rommene i DSBs åpne datasett: 556 offentlige tilfluktsrom med til sammen rundt 297 000 plasser, fordelt på 135 av landets 357 kommuner. Du kan søke opp de offentlige rommene i registeret over offentlige tilfluktsrom.

Et viktig bakteppe er at det ikke er bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998, da plikten til å bygge rom i nye bygg ble suspendert. Vi ser nærmere på tall, dekning og geografisk fordeling i hvor mange tilfluktsrom finnes.

Hvor lenge er et tilfluktsrom ment for?

Et tilfluktsrom er laget for den akutte fasen, ikke for lange opphold. I praksis snakker vi ofte om timer, eventuelt inntil et døgn eller to, før myndighetene melder «faren over». Rommene har krav om vann og toalett eller tørrklosett, men de er ikke ment å bo i over lengre tid. Et tilfluktsrom erstatter derfor ikke egen beredskap hjemme. Myndighetenes råd er at du bør kunne klare deg selv i minst tre døgn hvis strøm, vann eller butikker svikter – les hvordan du forbereder deg i egenberedskap: slik forbereder du deg.

Klargjøring innen 72 timer

I fredstid brukes mange tilfluktsrom til helt andre ting – lager, parkering, trening eller sykkelbod. Det er tillatt, men rommet må kunne ryddes og gjøres klart til bruk innen 72 timer. Kravet om rask klargjøring er en av grunnene til at et tilfluktsrom ikke bare kan fylles opp med tunge, faste installasjoner. Ansvaret for at rommet faktisk kan klargjøres i tide ligger hos eieren for private rom, og hos Sivilforsvaret og kommunen for de offentlige.

Hva bør du gjøre selv?

Et tilfluktsrom er én brikke i beredskapen, men du bør ikke stole på det alene. Her er det viktigste du kan gjøre på forhånd:

• Finn ut om det finnes et privat tilfluktsrom i bygningen din, og hvor nærmeste offentlige rom ligger via registeret.
• Lær deg varslingssignalene, så du vet hva sirenene betyr – se flyalarm og varslingssignaler.
• Sørg for at du kan motta Nødvarsel på mobil.
• Bygg opp et enkelt beredskapslager med mat og vann hjemme.

Ofte stilte spørsmål

Er et tilfluktsrom det samme som en bunker?

Nei, ikke helt. En bunker er gjerne et militært forsvarsverk, mens et tilfluktsrom er et sivilt beskyttelsesrom for vanlige folk. Et tilfluktsrom skal verne mot virkningene av eksplosjoner og nedfall, men er ikke bygget for å tåle en direkte fulltreff.

Beskytter et tilfluktsrom mot stråling?

Ja, de tette betongveggene skjermer mot radioaktivt nedfall, og ventilasjonsfilteret hindrer at radioaktive partikler trekkes inn i rommet. Det gir vern mot nedfall, men er ikke det samme som å stanse all stråling fra en atomhendelse.

Kan hvem som helst bruke et offentlig tilfluktsrom?

Ja. Offentlige tilfluktsrom er nettopp ment for befolkningen som er ute eller på farten når en krise inntreffer, uavhengig av hvor man bor. Du finner de offentlige rommene i registeret vårt.

Hvor lenge kan man oppholde seg i et tilfluktsrom?

Rommene er laget for den akutte fasen – ofte timer, eventuelt inntil et døgn eller to. De er ikke ment for lange opphold, og erstatter ikke egen beredskap hjemme.