Egenberedskap handler om å kunne klare seg selv en periode hvis strøm, vann, mobilnett eller butikker svikter. Myndighetenes råd er at du bør kunne greie deg på egen hånd i minst tre døgn – og mange oppfordres til å strekke seg mot en uke. Med litt vann, mat som tåler lagring, varme, lys og en måte å få informasjon på, er du godt rustet.
Hvorfor egenberedskap er blitt viktigere
De fleste av oss lever i en hverdag der alt bare virker: vann i springen, strøm i kontakten, mat i butikken og full dekning på mobilen. Men samfunnet er sårbart. Ekstremvær, langvarige strømbrudd, IT-hendelser eller en sikkerhetspolitisk krise kan gjøre at forsyningene stopper opp – noen ganger over et større område samtidig. Da vil de som trenger hjelp mest, som syke og eldre, måtte prioriteres først. Hvis du som er frisk og selvhjulpen har litt hjemme, avlaster du fellesskapet og gir hjelpemannskapene rom til å ta seg av dem som virkelig trenger det.
Det er dette som ligger bak Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin kampanje «Du er en del av Norges beredskap». Poenget er ikke å skape frykt eller å bli «prepper», men å gjøre en enkel, praktisk jobb én gang, slik at du slipper å stå uforberedt den dagen noe skjer.
Tre døgn er utgangspunktet. Klarer du deg selv de første 72 timene, har du gitt deg selv og samfunnet et verdifullt pusterom. Kan du strekke det mot en uke, står du enda tryggere.
Egenberedskapsuka: en fast påminnelse hver høst
Hvert år arrangeres Egenberedskapsuka, som regel i uke 44 i begynnelsen av november. Da minner DSB, kommunene og Sivilforsvaret om hvor lite som skal til for å bli bedre forberedt. Bruk gjerne uka som en årlig anledning til å sjekke lageret: gikk noe ut på dato, mangler du batterier, er kontantene fortsatt der? Beredskap er ferskvare, og en fast rutine gjør at lageret faktisk holder seg oppdatert.
Vann – det aller viktigste
Et menneske klarer seg lenge uten mat, men ikke uten vann. Derfor er vann det første du bør sikre. Regn med 3 liter vann per person per døgn til drikke og matlaging. For tre døgn betyr det ni liter per person, og for en uke drøyt 20 liter. Har du kjæledyr, må de også ha vann.
Du trenger ikke kjøpe dyrt kildevann. Rene plastkanner eller flasker fylt med springvann fungerer utmerket. Det viktigste er at beholderne er rene, tette og lagret mørkt og kjølig. Vil du gjøre det ordentlig, les vår praktiske guide til hvordan du lagrer vann – der forklarer vi også hvordan du renser vann ved koking hvis springvannet skulle falle ut.
Mat som tåler å stå i skapet
Målet er mat som kan lagres lenge, ikke krever kjøling, og helst kan spises uten koking hvis strømmen er borte. Tenk knekkebrød og kavring, hermetikk (fisk, kjøtt, bønner, grønnsaker), tørrvarer som havregryn, pasta og ris, samt pålegg med lang holdbarhet, kjeks, nøtter og tørket frukt. Litt sjokolade og noe godt gjør dagene lettere om det først skulle skje.
Du bygger lageret enklest litt etter litt: kjøp et par ekstra varer hver gang du handler, og velg ting du faktisk liker og spiser til vanlig. Da kan du rullere lageret – bruke det eldste og fylle på med nytt – slik at ingenting går ut på dato. Se en konkret handleliste og tabell i artikkelen om beredskapslager for mat og vann. Vil du regne ut nøyaktig hvor mye din husstand trenger, kan du bruke vår beredskapskalkulator.
Varme, lys og en måte å lage mat på
Et langvarig strømbrudd om vinteren er kanskje det mest sannsynlige scenariet i Norge. Da trenger du varme og lys uten strøm:
- Varme: ullundertøy, varme klær, ekstra pledd, dyner og soveposer. En vedovn med ved er gull verdt der du har det.
- Lys: lommelykt og hodelykt med ekstra batterier, samt stearinlys eller telys og fyrstikker/lighter.
- Matlaging: et kokeapparat som ikke bruker strøm – gassbluss, stormkjøkken eller lignende – med nok brensel. Bruk slikt utstyr kun med god ventilasjon, aldri inne i tette rom.
Informasjon: hold deg oppdatert uten nett
I en krise er informasjon avgjørende, men mobilnett og internett kan falle ut. Skaff derfor en DAB-radio som går på batteri eller sveiv, slik at du kan følge med på NRK P1 og myndighetenes meldinger uansett. Ha også en batteribank til å lade mobilen.
Myndighetene varsler befolkningen på flere måter. Lær deg hva de ulike varslingssignalene fra sirenene betyr, og hvordan Nødvarsel på mobil fungerer. Det siste er en melding myndighetene kan sende direkte til alle mobiler i et område, med høy lyd også når telefonen står på lydløs. Sirenene og Nødvarsel testes fast to ganger i året – se når sirenene testes.
Helse, medisiner og jodtabletter
Ha et enkelt førstehjelpsskrin hjemme, og sørg for at du har litt ekstra av faste medisiner du er avhengig av. Legg gjerne til reseptfrie smertestillende, plaster, sårrens og eventuelt vått og tørt til god håndhygiene som håndsprit og våtservietter.
Ved en atomhendelse kan myndighetene råde deg til å ta jodtabletter, som beskytter skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod. Tablettene anbefales særlig i hjemmelageret til barn og unge under 40 år, gravide og ammende, mens voksne over 40 har liten nytte av dem. De selges reseptfritt på apotek, men skal bare tas etter råd fra myndighetene. Les mer i egen artikkel om jodtabletter – når og hvordan.
Kontanter og viktige papirer
Faller strøm og nett bort, virker verken kort, Vipps eller nettbank. Ha derfor litt kontanter hjemme, gjerne i småsedler. Samle også viktige dokumenter og en liste over sentrale telefonnumre et sted du raskt finner dem. Husk de tre nødnumrene: 112 politi, 110 brann og 113 medisinsk nødhjelp.
Anbefalt hjemmelager – en enkel sjekkliste
Bruk denne lista som utgangspunkt og tilpass den til din husstand. Du trenger ikke skaffe alt på én gang – begynn med vann og mat, og fyll på etter hvert.
- Vann: 3 liter per person per døgn (minst 9 liter per person for tre døgn)
- Mat som tåler lagring og ikke trenger kjøling eller koking
- Kokeapparat (gass/stormkjøkken) med nok brensel
- Førstehjelpsutstyr og ekstra av faste medisiner
- Jodtabletter (særlig for barn/unge under 40, gravide og ammende)
- Lommelykt og hodelykt med ekstra batterier
- Stearinlys/telys og fyrstikker eller lighter
- DAB-radio med batteri eller sveiv
- Varme klær, ullpledd, dyner og soveposer
- Litt kontanter i småsedler
- Våtservietter, håndsprit og toalettpapir
- Batteribank til mobilen
Har du hjemmelageret på plass, er du også bedre rustet hvis du en dag må søke ly raskt. En pakket nødsekk gjør at du kan gripe det viktigste og komme deg ut på minutter.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge må jeg kunne klare meg selv?
Myndighetenes råd er at du bør kunne greie deg selv i minst tre døgn hvis strøm, vann eller butikker svikter. Mange oppfordres til å strekke beredskapen mot en uke.
Må jeg kjøpe alt på én gang?
Nei. Det enkleste er å bygge lageret litt etter litt ved å kjøpe et par ekstra varer hver gang du handler, og velge ting du bruker til daglig, slik at du kan rullere lageret.
Er egenberedskap det samme som å ha et tilfluktsrom?
Nei. Egenberedskap handler om å klare deg hjemme ved svikt i forsyninger. Et tilfluktsrom er et beskyttet rom mot for eksempel sjokkbølger og nedfall, ofte for kortere opphold. De utfyller hverandre.
Hva er Egenberedskapsuka?
Det er en årlig kampanjeuke, som regel i uke 44 i begynnelsen av november, der myndighetene minner om egenberedskap. Bruk den til å sjekke og oppdatere lageret ditt.
Hvor får jeg oppdaterte råd i en reell krise?
Følg alltid myndighetenes oppdaterte råd. Hør på NRK P1 på DAB-radio, sjekk Nødvarsel på mobil og informasjon fra DSB, Sivilforsvaret og kommunen din.
Kilder
- DSB – kampanjen «Du er en del av Norges beredskap» og råd om egenberedskap
- Sivilforsvaret – varsling og befolkningens beredskap
- DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, om jodtabletter