En evakueringsplan er en enkel, gjennomtenkt avtale for hva dere gjør hvis dere raskt må forlate hjemmet. Den svarer på fire spørsmål: hva tar vi med, hvilken vei går vi ut, hvor møtes vi, og hvem har ansvar for hva? Med planen på plass slipper dere å ta panikkbeslutninger i en stresset situasjon – dere handler raskt, ordnet og trygt. Her går vi gjennom hvordan du lager en plan tilpasset din husstand og norske forhold.
Hvorfor en evakueringsplan?
De fleste kriser i Norge håndterer du best ved å bli hjemme. Men ved brann, flom, gasslekkasje, rasfare eller en evakueringsordre fra myndighetene kan hjemmet selv bli det farlige stedet. Da teller minuttene. Uten en plan bruker man dyrebar tid på å lete etter dokumenter, diskutere hvem som tar barna, eller finne ut hvor man skal møtes. Med en plan vet alle hva de skal gjøre.
En evakueringsplan trenger ikke være komplisert. Den kan skrives på ett ark og henges opp – gjerne som en del av familiens beredskapsplan. Poenget er at planen finnes, at alle kjenner den, og at dere har snakket gjennom den før noe skjer.
Snakk om det på forhånd. Den viktigste delen av planen er samtalen. Gå gjennom den rolig ved kjøkkenbordet, la barna være med, og øv gjerne på rømningsveien én gang. Da sitter det i kroppen når det virkelig gjelder.
1. Hva tar du med?
Ved en rask evakuering er ikke tiden til å pakke. Løsningen er å ha det viktigste klart på forhånd i en ferdigpakket nødsekk ved utgangsdøren. Da griper du den og går. Ha en kort, prioritert liste over det aller viktigste:
- Nødsekken (vann, mat, varme klær, lys, radio, førstehjelp)
- Mobil og lader/powerbank
- Faste medisiner og eventuelt viktig helseutstyr
- Viktige dokumenter (se eget punkt under)
- Litt kontanter i småsedler
- Varme yttertøy og godt fottøy tilpasset årstiden
- Det barna trenger: smokk, kosedyr, bleier, barnemat
Lag gjerne lista i to nivåer: det du alltid tar (nødsekk, mobil, medisiner, dokumenter), og det du tar hvis du har tid. Da unngår du å bli stående og prioritere når det haster.
Liv går alltid foran ting. Ved akutt fare som brann: kom deg ut først, hjelp de som trenger det, og hent aldri gjenstander tilbake fra et farlig hus. Utstyr kan erstattes – det kan ikke mennesker.
2. Ruter ut
Tenk gjennom hvordan dere kommer dere ut og bort. Planlegg minst to veier, i tilfelle den ene er blokkert:
- Rømningsveier fra boligen: hovedutgang og en alternativ vei ut av hver etasje. Vet alle hvor de er? Er vinduer og eventuelle rømningsstiger tilgjengelige?
- Vei bort fra området: minst to ruter ut av nabolaget. Ved flom, brann eller ras kan én vei være stengt – ha et alternativ.
- Transport: hvem kjører, og hva gjør dere hvis bilen ikke kan brukes? Kan dere gå, eller få skyss?
Tegn gjerne rutene på et enkelt kart. Faller strøm og mobilnett ut, virker ikke GPS-en – da er et papirkart eller en nedskrevet rute gull verdt.
3. Møtested
I en krise blir familien lett spredt – noen er på jobb, andre på skole. Derfor er et avtalt møtested selve kjernen i planen. Avtal to steder:
- Et nært møtested like utenfor boligen (for eksempel ved postkassen eller et bestemt tre), der dere samles hvis dere må ut i en fart – for eksempel ved brann.
- Et møtested lenger unna (hos en slektning, en venn, et offentlig sted), dersom hele området må evakueres og dere ikke kan møtes hjemme.
Avtal også hvordan dere holder kontakt hvis mobilnettet er nede, og hvem som er «kontaktperson». En slektning som bor et annet sted kan fungere som felles kontaktpunkt alle ringer inn til. Detaljene rundt dette – varsling og kontaktrutiner – finner du i avtal møtested med familien.
4. Dyr
Har dere kjæledyr eller husdyr, må de inn i planen på forhånd – i selve øyeblikket er det for sent å improvisere:
- Ha bånd, transportbur eller bæreveske lett tilgjengelig.
- Ha litt fôr, vann og eventuelle medisiner klart, gjerne sammen med nødsekken.
- Merk dyret (ID-brikke, halsbånd med telefonnummer) i tilfelle dere blir skilt.
- Tenk gjennom hvor dyret kan være hvis dere må til et sted som ikke tar imot dyr. Merk at offentlige tilfluktsrom har egne regler for kjæledyr.
Har du større husdyr, krever det egen planlegging – se beredskap for kjæledyr og husdyr. Aldri sett eget liv i fare for å redde dyr, men en plan gjør at de fleste dyr kan bli med trygt.
5. Viktige dokumenter
Faller huset for flom eller brann, kan viktige papirer gå tapt – og de er tunge å erstatte. Ha kopier klare, både på papir i en vanntett mappe i nødsekken og digitalt:
- Legitimasjon og pass
- Forsikringspapirer og viktige kontrakter
- Helseopplysninger, resepter og liste over faste medisiner
- Viktige telefonnumre på papir
- Kontonummer og oversikt over økonomi
En vanntett mappe eller pose gjør at papirene tåler både regn og en våt sekk. Hvilke dokumenter du bør ha og hvordan du oppbevarer dem, står utfyllende i viktige dokumenter på papir.
Tilpass planen til norske forhold
En norsk evakueringsplan må ta høyde for vårt klima og vår geografi. Noen ekstra hensyn er verdt å tenke gjennom:
- Vinter og kulde: en evakuering om vinteren stiller strengere krav til klær og fottøy. Ha varmt yttertøy og gode sko tilgjengelig ved døra, ikke bare i sekken – du kan bli nødt til å vente ute eller gå et stykke i kulda.
- Avstander: bor du landlig, kan det være langt til nærmeste trygge sted. Da bør møtestedet «lenger unna» være et sted du faktisk rekker fram til, og du bør tenke gjennom transport hvis bilen ikke kan brukes.
- Mørketid: store deler av året er det mørkt. Hodelykt og refleks bør være del av det du griper på vei ut.
- Naturhendelser: flom, skred, storm og skogbrann er de vanligste grunnene til evakuering i Norge. Rutene dine bør ta høyde for at nettopp slike hendelser kan stenge veier.
Hold deg oppdatert via Nødvarsel på mobil og NRK P1 på en DAB-radio underveis, slik at du følger myndighetenes anvisninger om hvor det er trygt å dra.
Fordel ansvar og øv
En plan der «noen» skal gjøre alt, fungerer dårlig under stress. Fordel oppgaver tydelig:
- Hvem tar barna, hvem tar dyrene, hvem griper nødsekken og dokumentene?
- Hvem sjekker at alle er ute og teller opp ved møtestedet?
- Hvem har ansvar for eldre eller familiemedlemmer med særskilte behov?
Gå gjennom planen én gang i året, og oppdater den når livet endrer seg – nytt barn, ny bolig, nytt kjæledyr. En kort øvelse der dere faktisk går rømningsveien og møtes ved møtestedet, gjør at planen sitter når adrenalinet pumper. Følg alltid oppdaterte råd fra myndighetene i en reell krise; planen er et rammeverk, ikke en fasit som overstyrer beskjed fra politi eller brannvesen.
Ofte stilte spørsmål
Hva bør en evakueringsplan inneholde?
Fire ting: hva dere tar med, hvilke ruter dere bruker ut, hvor dere møtes, og hvem som har ansvar for hva – inkludert barn, dyr og viktige dokumenter.
Hvor bør møtestedet være?
Avtal to: ett nært like utenfor boligen for raske situasjoner som brann, og ett lenger unna dersom hele området må evakueres og dere ikke kan møtes hjemme.
Hva gjør jeg med kjæledyr ved evakuering?
Ha bånd, bur, fôr og medisiner klart på forhånd, og merk dyret med kontaktinfo. Husk at offentlige tilfluktsrom har egne regler for dyr. Sett aldri eget liv i fare for å redde dyr.
Hvilke dokumenter bør jeg ta med?
Legitimasjon, forsikringspapirer, helseopplysninger og resepter, viktige telefonnumre og økonomioversikt – gjerne som kopier i en vanntett mappe i nødsekken, samt digitalt.
Hvor ofte bør planen oppdateres?
Gå gjennom den minst én gang i året, og oppdater ved store endringer som nytt barn, ny bolig eller nytt kjæledyr. Øv gjerne på rømningsvei og møtested én gang, så sitter planen.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (råd om egenberedskap og evakuering)
- Sivilforsvaret – varsling og befolkningens beredskap