En beredskapsplan er en kort, skriftlig avtale om hva dere gjør hvis noe skjer. Den svarer på de enkle, men avgjørende spørsmålene på forhånd: hvem gjør hva, hvor møtes vi, hvem ringer vi, og hvor ligger utstyret? Under finner du en ferdig mal du kan fylle ut i løpet av en kveld – og som gjør at hele familien vet hva som gjelder når det virkelig teller. Trenger du et ekstra utgangspunkt, finnes det også en grei ekstern steg-for-steg-guide til hvordan du lager en nødplan for familien.
Hvorfor en skriftlig plan?
Selve lageret av vann, mat og utstyr er halve beredskapen. Den andre halvparten er å vite hva dere skal gjøre. I en reell hendelse – strømbrudd, uvær, evakuering eller varsling – er det lett å bli usikker og handle hver for seg. En plan alle kjenner fjerner tvilen: barna vet hvor de skal møte, den ene forelderen vet at den andre henter i barnehagen, og alle vet hvor lommelykta og radioen ligger. Poenget er ikke et tjukkete dokument, men noen få beslutninger tatt i ro og fred, skrevet ned og hengt opp der alle ser dem.
Denne artikkelen er selve malen. Har du ikke lagt grunnlaget ennå – hva du bør ha av vann, mat og utstyr – start med oversikten vår over egenberedskap: slik forbereder du deg og beredskapslager for mat og vann. Planen under forutsetter at det finnes noe å planlegge rundt.
Steg 1: Skriv ned hvem som gjør hva
Fordel noen enkle roller på forhånd, så ingen viktige oppgaver blir glemt i farten. I en liten husstand kan én person ha flere roller – det viktige er at oppgavene er tenkt gjennom.
- Hvem henter barna i barnehage/skole hvis noe skjer i løpet av dagen – og hvem er reserve?
- Hvem har ansvar for kjæledyr og eventuelle husdyr?
- Hvem henter beredskapssekken og de viktigste dokumentene hvis dere må ut raskt?
- Hvem sjekker på eldre naboer eller slektninger som kan trenge hjelp?
- Hvem holder seg oppdatert på radio (NRK P1) og Nødvarsel, og formidler videre?
Skriv navnet på den som har hovedansvar og reserven ved siden av hver oppgave. Da vet alle hva de skal gripe fatt i uten å måtte diskutere.
Steg 2: Bestem møtested og samlingspunkt
Avtal på forhånd hvor familien møtes hvis dere ikke er hjemme, eller hvis dere blir splittet. Velg gjerne to steder:
- Et sted i nærheten av hjemmet – for eksempel utenfor et bestemt inngangsparti eller ved en nabo – i tilfelle dere må ut av huset raskt.
- Et sted lenger unna – hos en slektning, en venn eller et lett gjenkjennelig sted i en annen del av byen – i tilfelle dere ikke kommer tilbake til nabolaget.
Sørg for at alle, også barna, vet hvor disse stedene er og hvordan de kommer seg dit. Å avtale møtested og faste kontaktrutiner er et eget lite tema; les den praktiske gjennomgangen i avtal møtested med familien før dere fyller ut denne delen.
Steg 3: Lag en kontaktliste på papir
Mobilen kan gå tom for strøm, og nettet kan være nede akkurat når du trenger det. Skriv derfor de viktigste numrene på et papir som ligger fast i beredskapsutstyret – og gjerne et kort i hver lommebok og skolesekk.
På kontaktlista
- Nødnumre
- 112 politi · 110 brann · 113 ambulanse · 116 117 legevakt.
- Familie
- Numrene til alle i husstanden, samt en fast kontaktperson utenfor husstanden.
- Én kontakt utenfor området
- En slektning eller venn i en annen del av landet som alle kan ringe eller sende melding til, så dere kan «samles» via én person hvis dere ikke når hverandre direkte.
- Praktisk
- Fastlege, barnehage/skole, veterinær, forsikring, nettleverandør for strøm/vann.
En kontakt langt unna er et gammelt, men godt triks: ved en lokal hendelse er det ofte lettere å nå noen i en annen landsdel enn hverandre i samme område. Blir dere splittet, ringer alle den samme personen og gir beskjed om at de er trygge.
Steg 4: Skriv ned hvor utstyret er
Det hjelper lite å ha beredskapslager hvis bare én i familien vet hvor ting ligger. Noter kort hvor det viktigste befinner seg, slik at hvem som helst kan finne det i mørket:
- Vann og mat – hvilken bod, hylle eller skap.
- Lommelykter, hodelykt, stearinlys og fyrstikker.
- DAB-radio med batteri eller sveiv.
- Førstehjelpsutstyr og faste medisiner.
- Jodtabletter.
- Beredskapssekken(e) og de viktige dokumentene.
- Hovedstoppekran for vann og hovedsikring/strømbryter.
La gjerne hele familien være med å gå runden en gang, så alle har sett hvor tingene står. Det tar ti minutter og fester seg langt bedre enn en liste alene.
Steg 5: Plan for barn, skole og barnehage
Hvis en hendelse inntreffer midt på dagen, er ofte barna ett sted og de voksne et annet. Avklar dette på forhånd, så slipper dere usikkerheten:
- Hvem henter barna, og hvem er reserve hvis den første ikke får det til?
- Hva er barnehagens og skolens egen plan? Mange har rutiner for å beholde barna trygt til en voksen henter.
- Har skolen/barnehagen jodtabletter til barn som er der i løpet av dagen? Mange kommuner har egne lagre.
- Lærer barna møtestedet og de viktigste nødnumrene utenat.
Har dere små barn, er det noen ekstra hensyn til utstyr og trygghet – se beredskap med spedbarn for de aller minste, og beredskap i familier med barn for de litt større.
Steg 6: Plan for kjæledyr og husdyr
Dyrene er en del av familien og hører med i planen. Noter hvem som har ansvar for dem, hvor fôr, vann, bånd og transportbur er, og hva dere gjør med dem hvis dere må evakuere. Detaljene – lager, medisiner og transport – finner du i beredskap for kjæledyr og husdyr. Husk at offentlige tilfluktsrom har egne regler for dyr; les kan du ta med kjæledyr hvis det er aktuelt der du bor.
Steg 7: Bestem – bli hjemme eller evakuere?
De fleste kriser i Norge håndteres best ved å bli trygt hjemme med lager og varme. Men noen ganger må dere ut – ved brann, flom, gasslekkasje eller ordre fra myndighetene. Skriv ned et enkelt utgangspunkt: hva tar dere med, hvem henter hva, og hvor drar dere? Selve evakueringsdelen er et tema for seg – bruk den ferdige gjennomgangen i evakueringsplan for husstanden som vedlegg til familieplanen. Da har dere begge deler dekket: å sitte trygt inne, og å komme ordnet ut hvis det trengs.
Steg 8: Øv – og oppdater
En plan som ligger i skuffen glemmes fort. Gå gjennom den sammen minst én gang i året – Egenberedskapsuka hver høst er en fin fast anledning. Gjør det enkelt og udramatisk:
- Les gjennom planen høyt sammen, og la barna gjenta møtested og nødnumre.
- Ta en «lommelykt-kveld»: slå av lyset og finn fram utstyret i praksis.
- Sjekk at numrene på kontaktlista fortsatt stemmer.
- Oppdater det som endrer seg: nye telefonnumre, barn som vokser fra bleiestørrelser, medisiner som byttes, dyr som kommer til.
Målet er mestring, ikke frykt. En familie som har snakket gjennom «hva gjør vi hvis» møter en krise med ro. For barna blir et strømbrudd et lite eventyr med lommelykt og spill – nettopp fordi de voksne vet hva de skal gjøre.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på en beredskapsplan og et beredskapslager?
Lageret er tingene – vann, mat, lys, radio og utstyr. Planen er avgjørelsene: hvem gjør hva, hvor møtes dere, hvem ringer dere og hvor ligger utstyret. Du trenger begge deler; denne malen dekker planen.
Hvor skal jeg oppbevare planen?
Skriv den på papir og heng den opp der alle ser den, for eksempel på innsiden av et skapdør eller i sikringsskapet. Legg gjerne en kopi i beredskapssekken og et lite kontaktkort i hver lommebok og skolesekk.
Hvor ofte bør planen oppdateres?
Minst én gang i året. Egenberedskapsuka om høsten er en grei fast anledning. Oppdater alltid når noe endrer seg – nye telefonnumre, nye familiemedlemmer eller dyr, eller barn som vokser fra utstyr.
Må jeg ha egen plan hvis jeg bor alene?
Ja, en enkel versjon. Skriv ned kontakt utenfor området, hvor utstyret er, hvem du sjekker på og hva du gjør ved evakuering. Bor du alene, er det ekstra nyttig å avtale med en nabo eller venn at dere ser til hverandre.
Hvordan lager jeg en plan uten å skremme barna?
Involver dem på en praktisk, rolig måte. La dem hjelpe til med å pakke og finne utstyr, øv på møtested som en lek, og legg vekt på at dere er forberedt og vet hva dere skal gjøre. Skjerm dem for dramatiske nyheter og voksnes bekymringer.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (råd om egenberedskap og familieplan)
- Sivilforsvaret – informasjon om varsling og beredskap
- DSA – anbefalinger om jodtabletter til barn og unge