Som student bor du ofte lite, flytter mye og har dårlig råd. Da kan beredskap virke som noe for voksne med enebolig og kjeller. Men nettopp fordi du bor borte, ofte langt fra familien og uten så mye å falle tilbake på, er en enkel beredskap smart. Det gode er at du ikke trenger mye: noen få billige ting på en hyllemeter dekker det viktigste, hvis strøm, vann eller nett skulle svikte noen døgn. Her er hva som faktisk teller på en hybel.
Hvorfor studenter bør ta det på alvor
Myndighetenes råd er at alle skal kunne klare seg selv i minst tre døgn hvis noe svikter. Det gjelder også deg på hybel. Bor du borte, har du gjerne ikke foreldre i nærheten, kanskje et tynt matlager fra før, og en økonomi uten stor buffer. Et par ekstra dager uten strøm eller uten mulighet til å handle kan derfor merkes fort. Grunnlaget er det samme som for alle andre – se egenberedskap – slik forbereder du deg – men her tilpasser vi det til liten plass og lite budsjett.
Det viktigste på liten hybel
Har du bare én hylle eller et skap til overs, er dette det som gir mest trygghet for pengene og plassen:
- Vann: noen få flasker eller en kanne. Regn rundt 3 liter per person per døgn. Selv 6–9 liter gir deg noen dager. Se slik lagrer du vann.
- Mat som ikke trenger kjøling eller koking: knekkebrød, hermetikk (bønner, fisk, suppe), nøtter, tørrvarer. Ryggraden er billig – se hermetikk i beredskapslageret.
- Lys: en hodelykt eller lommelykt med ekstra batteri. Billig og uunnværlig når strømmen går.
- Kokemulighet: en liten gassbrenner eller stormkjøkken til å varme mat og koke vann. Se kokeapparater for beredskap.
- Kraftbank: så mobilen holder liv. Se lade mobilen uten strømnett.
- Litt kontanter: noen hundrelapper hvis kort og Vipps slutter å virke. Se kontanter i beredskapen.
- Varme klær og et pledd: ullgenser, lue og sovepose du sannsynligvis har fra før.
Har du enda mindre plass, ligner utfordringen på den i en liten leilighet. Alle triksene for å få plass til et fornuftig lager på lite areal står i beredskap i liten leilighet.
Bruker du gassbrenner eller stormkjøkken inne på et lite rom, må du lufte godt. All forbrenning gir karbonmonoksid (CO), som er usynlig og livsfarlig i et tett rom. Kok helst ved åpent vindu, aldri i et lukket soverom, og les CO-fare og sikkerhet.
Billig er poenget
Du trenger ikke dyre «prepper-pakker». Nesten alt over kan kjøpes billig i vanlig dagligvarebutikk, og du kan bygge lageret opp litt etter litt – en ekstra hermetikkboks eller flaske vann i hver handel. Kjøp mat du faktisk liker og spiser, så roterer lageret seg selv og ingenting går ut på dato. Hele metoden er beskrevet i prepping på budsjett. Målet er ikke å bruke penger, men å ha litt mer enn til i overmorgen.
Bor du i kollektiv?
Deler du bolig med andre studenter, kan dere gjøre beredskapen sammen og spare både plass og penger. Ett felles lager i et fellesskap er mer effektivt enn at alle kjøper hver sin lille bit.
- Bli enige om en felles hylle med vann, mat, lys og en gassbrenner dere deler.
- Sjekk hvem som har hva fra før – ofte finnes det allerede en primus, en sovepose eller en kraftbank i huset.
- Snakk om hva dere gjør ved strømbrudd eller en alvorlig hendelse: hvem gjør hva, og hvordan holder dere kontakt hvis noen ikke er hjemme.
- Bli kjent med naboene i bygget – i et kollektiv eller studentbolig er dere mange unge som kan hjelpe hverandre. Se nabolagsberedskap og dugnad.
Langt hjemmefra – hold kontakten
Mange studenter bor i en annen by enn familien, kanskje flere timer unna. I en krise kommer du ikke nødvendigvis raskt hjem, og familien kommer ikke raskt til deg. Derfor er det verdt å avtale noe på forhånd:
- Avtal med familien hvordan dere holder kontakt hvis noe skjer – og hva dere gjør hvis mobilnettet er nede.
- Bli enige om at du klarer deg der du er de første døgnene, framfor å reise ut i en usikker situasjon.
- Ha en DAB-radio eller radio-app klar, og kjenn til Nødvarsel på mobil, så du får offisiell informasjon der du er.
- Gjør en enkel beredskapsplan med familien før du flytter for deg selv.
Er du utvekslingsstudent eller reiser mye, gjelder mange av de samme prinsippene – se beredskap på reise og ferie.
En liten «kom deg hjem»-tanke
Er du ofte på campus eller på jobb ved siden av studiene, kan det være greit å ha noen få ting i sekken som hjelper deg hjem hvis alt stopper opp: en powerbank, litt kontanter, en flaske vann, en energibar og gode sko. Det trenger ikke være noe eget utstyr – bare litt bevissthet om hva du har med. Tanken bak er forklart i get-home bag: kom deg hjem.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg beredskap som student?
Ja, i enkel form. Rådet om å klare seg selv i tre døgn gjelder alle. Bor du borte og langt fra familien, er en liten buffer av vann, mat, lys og en kraftbank smart – og det trenger verken koste mye eller ta stor plass.
Hva er det aller viktigste på en liten hybel?
Vann, holdbar mat som ikke trenger koking eller kjøling, en hodelykt med batteri, en kraftbank og litt kontanter. Har du plass, legg til en liten gassbrenner. Alt får plass på én hylle.
Hvordan gjør vi det i kollektivet?
Lag ett felles lager i stedet for at alle kjøper hver sin bit. Del på vann, mat, lys og en gassbrenner, sjekk hva dere alt har, og bli enige om hva dere gjør ved strømbrudd eller en alvorlig hendelse.
Er det dyrt å komme i gang?
Nei. Nesten alt kjøpes billig i vanlig butikk, og du kan bygge lageret opp litt etter litt. Kjøp mat du faktisk spiser, så roterer lageret seg selv uten at noe kastes.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap og varsling