Kokeapparater for beredskap

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Når strømmen er borte, trenger du en måte å koke vann og lage varm mat på. Et enkelt kokeapparat med eget brensel er blant de billigste og mest verdifulle tingene i beredskapslageret. Her går vi gjennom de vanligste apparatene – gassbluss, spritbrenner, primus, rakettovn og gassgrill – med fokus på selve utstyret: bruk, brensel og sikkerhet.

Hva du bør se etter

Et godt beredskapsbluss trenger ikke være avansert. Det viktigste er at det er driftssikkert, enkelt å bruke og at du har brensel nok på lager. Tenk gjennom hvor mye du skal koke (bare vann og enkle retter, eller mat til en hel familie), hvor lenge det skal vare, og hvor godt apparatet fungerer i kulde. Ha alltid ekstra brensel – et bluss uten gass eller sprit er verdiløst. Og kjøp gjerne to enkle apparater framfor ett dyrt; da har du en reserve om noe svikter.

Gassbluss og turkjøkken

Gassbluss er det mest brukte og praktiske for de fleste. De er raske, kraftige, enkle å regulere og krever nesten ikke vedlikehold. To hovedtyper:

• Turbrenner som skrus på gassboks (skrukobling): lett og kompakt, populær på tur. Bruker isobutan/propan-blanding.
• Bordkomfyr for blå gassboks (kassettbluss): den vanlige «campingkokeren» med én kokeplate og innebygd tenning. Rimelig, stødig og lett å bruke hjemme.

Brensel: gassbokser (butan/propan). Butan fungerer dårlig i sterk kulde – under frysepunktet faller trykket og blusset blir svakt. Til vinterbruk velg propanholdig gass, hold boksen varm (for eksempel i en innerlomme før bruk), eller bruk apparat med væskematingssystem. Fordeler: raskt, rent, enkelt, ingen forvarming. Ulemper: avhengig av gassbokser du må ha på lager, og svakere i kulde.

Spritbrenner (Trangia)

Den klassiske Trangia-brenneren brenner rødsprit (etanol) og er kjent for å være nesten uslitelig – den har ingen deler som kan gå i stykker, ingen ventiler eller dyser. Det gjør den svært driftssikker for beredskap. Trangia-systemet har dessuten vindskjerm og kjeler i ett, så det er stabilt og effektivt selv i vind.

Brensel: rødsprit/bioetanol, som er lett å få tak i, rimelig og trygt å lagre. Fordeler: stillegående, ingen bevegelige deler, billig brensel, tåler lagring godt. Ulemper: koker tregere enn gass og primus, vanskelig å regulere effekten, og flammen er nesten usynlig i dagslys – vær forsiktig så du ikke søler eller etterfyller mens brenneren er varm. La den alltid slukne og kjøle seg ned før påfylling.

Primus og multifuel-brenner

«Primus» er egentlig et merkenavn, men brukes om flytende-brensel-brennere som går på parafin, rensebensin eller flere drivstofftyper (multifuel). Disse er kraftige og fungerer utmerket i kulde og høyde, der gass sliter – derfor et godt vintervalg. De krever litt mer kunnskap: brenneren må forvarmes før den tennes, og den bør vedlikeholdes og renses av og til. Fordeler: svært kraftig, uslåelig i kulde, brensel med høy energitetthet. Ulemper: mer å lære, forvarming, mer vedlikehold, og brenselet må lagres brannsikkert.

Rakettovn (rocket stove)

En rakettovn brenner pinner, kvist og småved svært effektivt takket være en isolert forbrenningskammer og god trekk. Den store fordelen for beredskap er at den bruker gratis brensel du finner rundt deg – ingen gassbokser eller sprit som kan ta slutt. Den koker vann raskt med lite ved og gir kraftig varme. Fordeler: uavhengig av kjøpt brensel, effektiv, rimelig. Ulemper: må mates jevnt med ved, gir sot på kjelene, kun for utebruk (åpen forbrenning, mye røyk og CO), og trenger tørr ved. Et fint supplement som ikke gjør deg avhengig av innkjøpt brensel.

Gassgrill og engangsgrill

Har du en gassgrill med propanflaske ute, har du allerede en kraftig kokemulighet – flasken rekker langt, og mange griller har sidebluss der du kan sette en kjele. Den er tung og fast plassert, men utmerket til å koke store mengder mat eller vann utendørs. Engangsgrill og kullgrill kan også brukes til enkel matlaging ute, men gir lite kontroll og mye CO. Alt dette hører hjemme utendørs, aldri på balkong under tak, i garasje eller inne. En rask oversikt over trygg matlaging generelt finner du under varme og matlaging uten strøm.

Sikker bruk – uansett apparat

• Kok ute eller ved vidåpent vindu med kraftig gjennomtrekk – aldri i lukket rom
• Sett apparatet stødig på et flatt, ikke brennbart underlag
• Ha alltid noe å slukke med i nærheten (lokk, brannteppe, vann)
• La aldri et tent bluss stå uten tilsyn
• Etterfyll aldri brensel på et varmt eller tent apparat – la det kjøle seg ned
• Lagre gass og flytende brensel brannsikkert, kjølig og utenfor barns rekkevidde
• Kok gjerne opp ekstra vann og hell på termos – sparer brensel utover dagen

Ofte stilte spørsmål

Hvilket kokeapparat er best for beredskap?

For de fleste er et enkelt gassbluss (kassettbluss eller turbrenner) det mest praktiske – raskt, rent og lettbrukt. Bor du kaldt eller vil ha noe helt driftssikkert, er en Trangia-spritbrenner eller en primus/multifuel gode valg. Best av alt: ha to typer, så har du en reserve.

Kan jeg bruke kokeapparatet inne når strømmen er borte?

Nei, ikke i et lukket rom. Alle forbrenningsapparater lager karbonmonoksid som kan drepe. Kok ute, eller helt unntaksvis ved et vidåpent vindu med kraftig gjennomtrekk mens du er til stede. Bruk dem aldri til å varme opp rommet.

Hvilket brensel bør jeg lagre?

Det avhenger av apparatet: gassbokser til gassbluss (propanholdig til vinter), rødsprit til Trangia, parafin eller rensebensin til primus. Ha alltid rikelig ekstra, og lagre brenselet brannsikkert, tørt og utenfor barns rekkevidde.

Fungerer gassbluss i kulde?

Vanlig butangass blir svak under frysepunktet. Til vinterbruk velg propanholdig gass, hold boksen varm før bruk, eller bruk en primus/multifuel-brenner som takler kulde langt bedre.

Er en rakettovn eller vedbluss et godt beredskapsvalg?

Ja, som supplement. Den bruker pinner og kvist du finner selv, så du blir ikke avhengig av innkjøpt brensel. Ulempen er sot, at den må mates jevnt, og at den kun kan brukes ute på grunn av røyk og CO.