Karbonmonoksid – ofte forkortet CO – er den farligste og mest undervurderte risikoen ved all nødvarme og matlaging innendørs. Gassen er usynlig, luktfri og smakløs, og den kan drepe en hel husstand mens de sover, uten at noen rekker å reagere. Her får du det du trenger for å bruke gass, parafin, ved og annen forbrenning uten å sette liv i fare.
Den viktigste regelen
Bruk aldri grill, engangsgrill, gassbrenner, primus, parafinbrenner, propanovn, kullgrill eller strømaggregat inne i boligen, i garasjen, i kjelleren, i telt eller i andre lukkede eller halvåpne rom. Utstyr med åpen forbrenning hører hjemme utendørs. Et fast montert ildsted med egen skorstein – vedovn eller peis – er unntaket, forutsatt at pipe og trekk er i orden.
Hva er karbonmonoksid?
Karbonmonoksid dannes ved ufullstendig forbrenning – når noe brenner uten nok oksygen. Det skjer i alt fra en gassbrenner og en parafinovn til en bensinmotor og et ulmende bål. Ute blåser gassen bort og fortynnes raskt. Inne, i et rom med lite luftutskifting, hoper den seg opp. Og fordi CO verken har farge, lukt eller smak, merker du ingenting før du allerede er forgiftet.
Det som gjør gassen så livsfarlig, er måten den virker på i kroppen. CO binder seg til de røde blodcellene mange ganger lettere enn oksygen gjør. Blodet blir dermed «okkupert» av karbonmonoksid og klarer ikke lenger å frakte oksygen ut til hjernen og de andre organene. Du kvbeles innenfra, selv om det tilsynelatende er nok luft i rommet.
Hvor kommer CO-en fra i hjemmet?
For å unngå faren må du vite hvor den oppstår. Karbonmonoksid kan komme fra en rekke kilder i og rundt boligen, særlig når folk improviserer med varme og matlaging i et strømbrudd:
- Grill og engangsgrill tatt inn i bolig, hytte eller telt
- Gassbrenner, primus og stormkjøkken brukt inne
- Parafin- og gassovner uten skorstein i dårlig ventilert rom
- Strømaggregat kjørt inne, i garasje eller nær et vindu
- Vedovn eller peis med tett spjeld, dårlig trekk eller blokkert pipe
- Gasskomfyr eller stekeovn brukt til å varme opp rommet
- Bilmotor som går i lukket garasje
Fellesnevneren er forbrenning i for lite luft, og et rom der gassen ikke slipper ut. Kjenner du kildene, skjønner du også hvorfor de faste forbudene lenger nede er absolutte.
Symptomer du må kjenne igjen
Det lumske med CO-forgiftning er at symptomene ligner så mange andre ting – forkjølelse, matforgiftning, utmattelse – at folk ofte ikke skjønner hva som skjer. Blir flere i husstanden dårlige samtidig, og særlig hvis det bedrer seg når dere kommer ut i frisk luft, skal alarmklokkene ringe.
- Hodepine, ofte dunkende, er som regel det første tegnet
- Kvalme og oppkast
- Svimmelhet og tretthet
- Forvirring, konsentrasjonsvansker og dårlig dømmekraft
- Rask puls og pustebesvær
- Ved høye nivåer: bevisstløshet, kramper og død
Barn, eldre, gravide, spedbarn og kjæledyr rammes raskere og hardere enn friske voksne, fordi de har mindre kropp eller høyere oksygenbehov. Ofte er det familiehunden eller katten som blir syk først. Ved mistanke om kronisk sykdom er faren enda større; les mer under beredskap ved kronisk sykdom.
Slik reagerer du ved mistanke
Mistenker du CO-forgiftning, skal du ikke bruke tid på å lete etter kilden eller lufte litt. Handle raskt:
- Kom deg ut i frisk luft med en gang – ta med alle i husstanden og dyra.
- Åpne dører og vinduer på vei ut hvis det går kjapt, men ikke bli igjen for å lufte.
- Ring 113 hvis noen er tydelig påvirket, forvirret eller bevisstløs. Fortell at du mistenker CO-forgiftning.
- Ikke gå inn igjen før brannvesenet eller andre fagfolk sier at det er trygt.
Karbonmonoksid gir ingen varig immunitet – tvert imot kan gjentatt eksponering gi kroniske skader på hjerte og hjerne. Ved tvil, kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd.
CO-varsleren – ditt viktigste vern
En vanlig røykvarsler oppdager ikke karbonmonoksid. Skal du bruke forbrenning i eller nær boligen – vedovn, gasskomfyr, parafinovn eller lignende – bør du ha en egen CO-varsler. Den er rimelig, fås på byggevarehus og brannutstyrsbutikker, og varsler med høy lyd før gassen når farlige nivåer.
Om CO-varsleren
- Plassering
- I samme rom som forbrenningskilden og der folk sover. CO blander seg med luften, så en plassering i pustehøyde eller litt over fungerer godt. Følg produsentens anvisning.
- Levetid
- Sensoren varer typisk 5–10 år. Sjekk utløpsdatoen og bytt varsleren når den går ut.
- Test
- Trykk på testknappen jevnlig og bytt batteri når den varsler om lavt batteri.
- Antall
- Én ved ildstedet og gjerne én ved soverommene. De er billige – ha flere.
En CO-varsler er et supplement, ikke en tillatelse. Den erstatter aldri god ventilasjon og sunn fornuft, men den gir deg en livsviktig tidlig advarsel hvis noe likevel skulle gå galt.
Ventilasjon: hva som faktisk hjelper
«God ventilasjon» er lett å si, men vanskelig å få til når du samtidig prøver å holde på varmen. Et vindu på gløtt er sjelden nok når et apparat med åpen flamme går. Ekte utlufting krever gjennomtrekk – luft som beveger seg tvers gjennom rommet, for eksempel fra et vindu på den ene siden til en åpen dør eller et vindu på den andre. Det er nettopp derfor forbrenningsutstyr hører hjemme ute: ingen innendørs utlufting er helt til å stole på.
Vær også oppmerksom på at moderne, tette hus med balansert ventilasjon får svært lite luftutskifting hvis strømmen – og dermed vifta – er borte. Da hoper gasser seg opp raskere enn i et eldre, mer «utett» hus.
De absolutte forbudene
Dette er feilene som tar liv i Norge hver eneste vinter. Gjør aldri noe av dette:
- Aldri ta en engangsgrill eller kullgrill inn i telt, hytte, bil eller bolig – heller ikke for å «ta bort trekken» eller varme opp. Ulmende kull avgir CO i timevis.
- Aldri bruk et strømaggregat inne, i garasjen eller rett utenfor et åpent vindu.
- Aldri varm opp et rom med gasskomfyren eller stekeovnen.
- Aldri la en gassbrenner eller primus gå i et lukket rom, og aldri mens du sover.
- Aldri fyr i en vedovn eller peis med tett spjeld, blokkert pipe eller dårlig trekk.
Trygg forbrenning – de sikre alternativene
Poenget er ikke å skremme deg fra all nødvarme, men å gjøre den trygg. Et fast montert, feiet ildsted med egen skorstein er den sikreste varmekilden i et langvarig strømbrudd – les mer om vedfyring som beredskap. Skal du bruke parafin- eller gassovn innendørs, må du følge sikkerhetsreglene nøye. Vil du unngå forbrenning helt, er solstrøm og kraftbanker og det å samle varmen i ett rom helt CO-frie løsninger. En generell oversikt finner du under varme og mat uten strøm.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg lukte karbonmonoksid?
Nei. CO er helt luktfri, fargeløs og smakløs. Det er nettopp derfor gassen er så farlig – du får ingen naturlig advarsel. Bare en CO-varsler kan oppdage den før du blir syk.
Virker en vanlig røykvarsler mot CO?
Nei. En røykvarsler reagerer på røykpartikler, ikke på karbonmonoksid. Du trenger en egen CO-varsler i tillegg til røykvarslere hvis du bruker forbrenning i boligen.
Hvor raskt kan CO drepe?
Ved høye nivåer kan bevisstløshet og død inntreffe i løpet av minutter. Ved lavere nivåer skjer forgiftningen gradvis, ofte mens folk sover, og de våkner aldri. Tiden avhenger av konsentrasjonen og hvor sårbar personen er.
Er en vedovn trygg med tanke på CO?
Et riktig montert og feiet ildsted med god trekk leder forbrenningsgassene ut gjennom pipa og er trygt. Faren oppstår ved tett spjeld, blokkert pipe eller dårlig trekk. Ha likevel en CO-varsler som ekstra sikkerhet.
Hva gjør jeg hvis CO-varsleren piper?
Behandle det som en reell alarm. Få alle ut i frisk luft umiddelbart, ring 113 hvis noen er dårlige, og gå ikke inn igjen før fagfolk sier det er trygt.
Kilder
- DSB – råd om brannsikkerhet og forbrenningsfare
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- Giftinformasjonen – råd om karbonmonoksidforgiftning
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap