Har du en kronisk sykdom, er beredskap ekstra viktig – men også ekstra individuelt. En strømsvikt eller forsyningskrise som er ubehagelig for andre, kan bli farlig for deg som er avhengig av medisiner, strøm eller jevnlig behandling. Her får du en oversikt over hva du bør tenke gjennom ved noen vanlige tilstander, og hvordan du lager en plan sammen med legen din. Rådene er generelle; din konkrete plan må alltid legges i samråd med behandlende lege.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Denne artikkelen erstatter ikke medisinske råd. Ta utgangspunkt i den, men avklar alltid din egen beredskap med fastlegen, spesialisten eller apoteket – de kjenner din situasjon og behandling.
Start med en samtale med legen
Det viktigste enkelttiltaket er å ta opp beredskap på neste legetime. Spør konkret: Hvor stor buffer av medisiner kan jeg ha? Hva gjør jeg hvis jeg ikke får tak i nye på noen dager? Hvordan skal jeg oppbevare det som må være kaldt? Hva er faresignalene jeg må reagere på? En kort plan på papir, laget sammen med legen, er verdt mye når krisen kommer. Legg den blant dine viktige dokumenter, sammen med en oppdatert medisinliste.
Medisinlager – buffer innenfor reglene
Faste medisiner er ofte det mest kritiske. Du kan ikke hamstre fritt, men du kan bygge en fornuftig reserve i dialog med lege og apotek. Hovedprinsippene – hvordan du bygger buffer, oppbevarer riktig og holder kjølevarer kalde – er samlet i egen artikkel om reseptmedisiner og beredskap. Her ser vi på hva ulike tilstander krever i tillegg.
Diabetes
Diabetes krever ekstra planlegging fordi behandlingen er livsviktig og delvis strømavhengig. Vil du lese mer om selve sykdommen, finner du grundig informasjon hos Sukkersyke.net. Sørg for å ha på plass:
- Ekstra insulin eller tabletter, og utstyr som nåler, penner, teststrimler og blodsukkerapparat med reservebatteri.
- Plan for å holde insulin kaldt ved strømbrudd – kjøleboks med kjøleelementer eller medisinkjøleveske. Insulin skal ikke fryse.
- Rask karbohydrat (druesukker, saft) mot føling, og mat som holder blodsukkeret stabilt.
- Vær ekstra oppmerksom på føtter og sår, som lettere blir infisert.
Ved mistanke om alvorlig høyt eller lavt blodsukker – forvirring, bevisstløshet, tung og fruktaktig ånde, kraftig uro – ring 113. Kjenner du tidlige tegn på føling, ta rask sukker straks.
Hjerte- og karsykdom
- God buffer av faste medisiner: blodtrykksmedisin, blodfortynnende, nitroglyserin ved angina og andre foreskrevne legemidler.
- Ha en plan for hvordan du unngår tung fysisk anstrengelse og nedkjøling, som belaster hjertet.
- Kjenn tegnene på hjerteinfarkt og hjerneslag, og at rask 113 er avgjørende.
Blodfortynnende og enkelte hjertemedisiner må ikke stanses brått – snakk med legen om hva du gjør hvis lageret nærmer seg slutten.
KOLS og astma
- Ekstra inhalatorer og eventuell forverringsmedisin legen har foreskrevet, samt en skriftlig plan for forverring.
- Er du avhengig av oksygenkonsentrator som går på strøm, må du ha en nødplan: reserveløsning, kontakt med leverandør og med kommunen/helsetjenesten om strømavhengig utstyr. Avklar dette i god tid.
- Unngå røyk og dårlig inneluft. Vær ekstra forsiktig med all forbrenning innendørs – se CO-fare og sikkerhet.
- Kulde og infeksjoner forverrer pusten; hold varmen og god hygiene.
Dialyse og annen strøm- og maskinavhengig behandling
Er du avhengig av dialyse, hjemmerespirator eller annet livsviktig, strømavhengig utstyr, er dette den mest kritiske gruppen ved lengre strømbrudd. Da holder det ikke med egne tiltak alene:
- Snakk med behandlingsstedet om hva du gjør ved strømbrudd eller hvis du ikke kommer deg til behandling – de har rutiner for dette.
- Meld fra til kommunen/helsetjenesten om at du har livsviktig, strømavhengig utstyr, slik at du kan bli prioritert.
- Ha kontaktinformasjon til behandlingssted, leverandør og nødnummer lett tilgjengelig på papir.
- Ha en plan for transport hvis du må komme deg til sykehus eller dialyse under vanskelige forhold.
Et strømaggregat kan for noen være aktuelt, men kan aldri erstatte profesjonell behandling og må planlegges nøye – se strømaggregat hjemme.
Alvorlig allergi
- Ha alltid de adrenalinpennene legen har foreskrevet, og sjekk utløpsdato jevnlig.
- Antihistamin i lageret, og en handlingsplan for anafylaksi som alle i husstanden kjenner.
- Tenk gjennom matlageret hvis du har matallergi, så nødmaten faktisk er trygg for deg.
Ved en alvorlig allergisk reaksjon (pustevansker, hevelse i hals, kraftig utslett, uvelhet): sett adrenalinpennen straks og ring 113. Adrenalin først, deretter nødnummer.
Felles råd for alle med kronisk sykdom
- Oppdatert medisinliste og kort sykdomsoppsummering på papir.
- God buffer av medisiner og forbruksutstyr, rotert så det ikke går ut på dato.
- Plan for kjølevarer og strømavhengig utstyr ved strømbrudd.
- Noen som vet om situasjonen din – en nabo, pårørende eller nabohjelp kan bli avgjørende.
- Kjenn faresignalene som krever legevakt 116 117 eller 113.
Se dette i sammenheng med den generelle egenberedskapen og en familiens beredskapsplan. Er du eller den du har omsorg for eldre, se også beredskap for eldre.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye medisin bør jeg ha i reserve når jeg er kronisk syk?
Nok til å dekke minst tre døgn, gjerne en uke, med god margin – men innenfor det legen og apoteket kan tilrettelegge for. Ta det opp på legetimen og bygg bufferen der.
Hva gjør jeg hvis jeg er avhengig av strømdrevet medisinsk utstyr?
Meld fra til kommunen/helsetjenesten om at du har livsviktig, strømavhengig utstyr, avklar en nødplan med behandlingsstedet og leverandøren, og ha kontaktinfo på papir. Ved akutt fare, ring 113.
Hvordan holder jeg insulin kaldt uten strøm?
Bruk kjøleboks med kjøleelementer eller en medisinkjøleveske, hold kjøleskapet lukket, og kontroller temperaturen. Insulin skal ikke fryse. Se artikkelen om reseptmedisiner og beredskap.
Kan jeg selv doble opp på reseptmedisiner for å lage lager?
Nei, ikke ved å redusere egne doser eller omgå reglene. Bygg reserven i samråd med lege og apotek, som kan tilrettelegge innenfor regelverket.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- FHI – helseråd og beredskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap