Bruker du eller noen i husstanden faste, reseptbelagte medisiner, er nettopp disse ofte det aller viktigste i en krise. Ved uvær, langvarig strømbrudd eller forsyningssvikt kan det bli vanskelig å få tak i nye på kort varsel. Her får du råd om hvordan du bygger en fornuftig buffer innenfor det som er lov og mulig, oppbevarer medisinene riktig og holder kjølevarer som insulin kalde uten strøm. Alt bør gjøres i dialog med lege og apotek.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Hvorfor faste medisiner er kritisk beredskap
De fleste klarer seg noen dager uten det meste. Men for den som er avhengig av blodtrykksmedisin, blodfortynnende, insulin, astmamedisin eller antiepileptika, kan et avbrudd i tilførselen få alvorlige følger raskt. Myndighetenes råd er å kunne klare seg selv i minst tre døgn, og gjerne strekke seg mot en uke – se egenberedskap: slik forbereder du deg. For medisiner betyr det at du bør ha nok til å dekke denne perioden med god margin, uten å måtte ut i en krisesituasjon for å hente forsyninger.
Dette er en naturlig utvidelse av det vanlige førstehjelpsutstyret hjemme, men her handler det ikke om plaster og reseptfrie tabletter – det handler om medisinene du ikke kan klare deg uten.
Slik bygger du en buffer – innenfor det som er lov
Du kan ikke hamstre reseptbelagte medisiner fritt. Apotek og leger følger regler for hvor mye som kan hentes ut om gangen, blant annet knyttet til blåreseptordningen og til å hindre feilbruk. Men det finnes fornuftige måter å bygge en liten buffer på:
- Snakk med legen din om beredskap. Mange leger er innforstått med at pasienter ønsker en liten reserve, og kan tilpasse resepten innenfor regelverket.
- Hent ut ny forsyning i god tid før den gamle er tom, så du alltid har litt i reserve i stedet for å gå tom først.
- Bruk medisinene i riktig rekkefølge – eldste først – slik at bufferen roteres og ikke går ut på dato.
- Be apoteket om råd om holdbarhet og lagring for akkurat dine medisiner.
Ikke kutt ned på egne doser for å «spare» til et lager, og ikke lån eller del reseptmedisiner med andre. Feil bruk kan være farlig. En beredskapsbuffer skal bygges i samråd med lege og apotek – aldri ved å underdosere deg selv.
Oppbevaring: tørt, mørkt og kjølig
De fleste tabletter og kapsler skal oppbevares tørt, mørkt og ved romtemperatur, unna direkte sol og fuktighet. Et bad er ofte et dårlig sted på grunn av fukt. Velg heller et kjølig skap eller en skuff i et rom med stabil temperatur. Hold medisiner utilgjengelig for barn – gjerne i et låsbart skap.
- La medisinene ligge i originalemballasjen med pakningsvedlegg og utløpsdato.
- Merk tydelig hva som er hva, særlig hvis flere i husstanden bruker medisiner.
- Ha en oppdatert medisinliste med navn, dose og bruksområde – legg den blant dine viktige dokumenter på papir.
- Ta med en kopi av viktige resepter, i tilfelle nett og datasystemer er nede.
Kjølevarer og strømbrudd: insulin og andre
Noen medisiner må oppbevares kaldt. Insulin er det viktigste eksempelet, men også enkelte andre legemidler og for eksempel adrenalinpenner har temperaturkrav. Ved langvarig strømbrudd slutter kjøleskapet å virke, og da må du tenke igjennom hvordan du holder kjølevarene trygge.
Uåpnet insulin oppbevares vanligvis i kjøleskap (rundt 2–8 °C). Insulin i bruk tåler ofte romtemperatur i et begrenset antall uker – men grensene varierer mellom preparater. Les pakningsvedlegget for akkurat ditt insulin, og spør apoteket. Insulin skal aldri fryse; frosset insulin må kastes.
Praktiske grep ved strømbrudd:
- Hold kjøleskapdøren lukket – et fullt, lukket kjøleskap holder på kulden i flere timer.
- Ha kjøleelementer i fryseren som reserve. Om vinteren kan et kaldt uterom eller en kjølig kjeller hjelpe – men pass på at det ikke blir så kaldt at medisinen fryser.
- En kjøleboks med kjøleelementer kan holde insulin kaldt et døgn eller mer. Det finnes også egne medisinkjølevesker og små, batteridrevne kjøleenheter for insulin.
- Bruk et termometer i kjøleboksen så du vet at temperaturen holder seg i riktig område – verken for varmt eller under frysepunktet.
Er du i tvil om medisinen har vært for varm eller for kald, ikke gjett: ring apoteket eller legevakten på 116 117 for råd før du bruker den.
Utstyr som hører til
Medisin alene er ikke nok. Tenk gjennom hva som må være på plass for at behandlingen skal fungere:
- Diabetes: nåler, teststrimler, blodsukkerapparat med batteri, druesukker mot føling.
- Astma/KOLS: inhalatorer, kammer, og eventuelt reservemedisin ved forverring.
- Allergi: antihistamin og den adrenalinpennen legen har foreskrevet ved alvorlig allergi.
- Sårbehandling, stomiutstyr, kateter eller annet forbruksmateriell du er avhengig av.
Har du en kronisk tilstand som krever mer omfattende planlegging, se egen artikkel om beredskap ved kronisk sykdom. Er du eldre eller har omsorg for eldre, kan beredskap for eldre være nyttig.
Hold lageret ferskt
Medisiner er ferskvare. Gjør det til en vane – gjerne under Egenberedskapsuka hver høst – å gå gjennom medisinlageret: sjekk utløpsdatoer, bruk opp det eldste først og fyll på det som er brukt. Lever utgåtte medisiner tilbake til apoteket for trygg destruksjon; kast dem aldri i søpla eller do.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye ekstra medisin kan jeg ha liggende?
Det avhenger av medisinen og regelverket. Snakk med legen og apoteket – mange kan tilrettelegge for en liten buffer innenfor reglene. Ikke reduser egne doser for å bygge lager.
Hvordan holder jeg insulin kaldt ved strømbrudd?
Hold kjøleskapet lukket, bruk kjøleboks med kjøleelementer eller en medisinkjøleveske, og kontroller temperaturen med et termometer. Insulin skal ikke fryse. Sjekk pakningsvedlegget for hvor lenge nettopp ditt insulin tåler romtemperatur.
Kan jeg bruke medisin som har vært for varm eller for kald?
Ikke uten å sjekke først. Ring apoteket eller legevakten på 116 117 for råd. Frosset insulin skal alltid kastes.
Bør jeg ha medisinlista på papir?
Ja. En oppdatert liste med navn, dose og bruksområde, samt kopi av resepter, er verdt mye hvis nett og datasystemer er nede. Legg den blant de viktige dokumentene dine.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- FHI – råd om legemidler og hjemmeberedskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap