Et godt førstehjelpsskrin hjemme er en av de billigste og viktigste investeringene i egen trygghet. Med enkelt utstyr kan du stanse blødninger, rense sår, lindre smerte og ta hånd om småskader før du eventuelt trenger lege. Her er en komplett sjekkliste over hva skrinet bør inneholde, hvilke faste medisiner du bør ha, og hvordan du holder alt oppdatert. Husk at utstyret hjelper lite hvis du ikke kjenner igjen en alvorlig hendelse – lær deg for eksempel de tidlige tegnene på hjerteinfarkt, så du kan handle raskt.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Hvorfor førstehjelp hjemme er viktig
De fleste skader og plager skjer i hjemmet: kutt på kjøkkenet, brannsår, fall, forstuinger og sykdom som melder seg om natten. I en vanlig hverdag er nærmeste apotek eller legevakt sjelden langt unna, men i en krise – ved uvær, strømbrudd eller når hjelpeapparatet er presset – kan du bli nødt til å klare deg selv en stund. Et velutstyrt førstehjelpsskrin gjør deg i stand til å håndtere det meste selv, og er en naturlig del av beredskapen vi beskriver i egenberedskap – slik forbereder du deg. Det samme utstyret bør du også ha i bilen.
Minimumsutstyr – sjekkliste
Dette er grunnutstyret som bør finnes i ethvert hjem. Samle det i én tydelig merket boks eller veske som alle voksne i husstanden vet hvor står:
- Plaster i flere størrelser, gjerne også blemmeplaster
- Sterile kompresser og bandasjer
- Elastiske bind (for forstuinger og til å holde kompress på plass)
- Sårrens/desinfeksjon (klorheksidin eller tilsvarende) og sårservietter
- Medisinsk tape og eventuelt sårlukkestrips
- Saks og pinsett
- Engangshansker (også for å beskytte deg selv)
- Trykkbandasje til større blødninger
- Redningsteppe (romfolie) for å hindre nedkjøling
- Munn-til-munn-maske for hjerte-lungeredning
- Digitalt febertermometer
- Kuldepakning (kjøl/klem) mot hevelse og smerte
Medisiner du bør ha
Ved siden av utstyret bør skrinet inneholde vanlige, reseptfrie legemidler til hverdagsplager:
- Smertestillende og febernedsettende (paracetamol og eventuelt ibuprofen)
- Middel mot diaré og til å motvirke væsketap
- Antihistamin mot allergiske reaksjoner og insektstikk
- Brannsalve/gel mot lettere brannskader
- Kløestillende krem og sårsalve
- Eventuelt halstabletter og nesespray ved forkjølelse
Les alltid pakningsvedlegget og følg doseringen, særlig til barn, der dosen avhenger av vekt. Er du usikker, ring apotek eller legevakt for råd. I en akutt, alvorlig situasjon ring 113.
Faste medisiner – det viktigste for mange
For dem som bruker faste, reseptbelagte medisiner, er nettopp disse ofte det aller viktigste i en krise. Ved uvær, strømbrudd eller stengte apotek kan det bli vanskelig å få tak i nye. Sørg derfor for å ha en buffer:
- Noen ukers ekstra forbruk av faste medisiner, så langt resepten tillater
- En oppdatert liste over hva du bruker, dose og hvorfor
- Kopi av viktige resepter
- Utstyr som hører til, for eksempel til diabetes eller astma
En slik medisinliste bør også ligge blant dine viktige dokumenter på papir, i tilfelle strøm og nett faller ut.
Tilpass til husstanden
Standardskrinet dekker en voksen husholdning, men bør tilpasses hvem som faktisk bor der:
- Barn: barnedoser av smertestillende, febertermometer, plaster med motiv, og eventuelt sår- og brannsalve tilpasset barn.
- Eldre: ekstra av faste medisiner, oversikt over hva som brukes, og gjerne blodtrykks- eller blodsukkerutstyr der det er relevant.
- Allergikere: antihistamin, og for dem med alvorlig allergi den adrenalinpennen legen har foreskrevet.
- Kroniske tilstander: alt spesialutstyr og medisin knyttet til tilstanden, med god margin.
Når ringer du 113, og når holder det med legevakt?
Å vite hvor du skal henvende deg, er en del av førstehjelpen. Ring 113 straks ved livstruende tilstander – bevisstløshet, pustevansker, store blødninger, mistanke om hjerteinfarkt eller hjerneslag, alvorlige skader eller forgiftning. Nødsentralen veileder deg over telefon til hjelpen er fremme, så følg rådene du får og bli i telefonen. Ved mindre alvorlige, men akutte plager – feber som ikke gir seg, mistanke om brudd, sår som må sys, eller barn som er uvel om natten – ringer du legevakten på 116 117. Er du i tvil om alvorlighetsgraden, er det alltid bedre å ringe én gang for mye enn én for lite. I en krise der linjene er overbelastet, prioriteres de mest alvorlige tilfellene først – nok en grunn til at du selv bør kunne håndtere det udramatiske.
Ved forgiftning – for eksempel om et barn har fått i seg medisiner eller kjemikalier – ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd, eller 113 hvis tilstanden er alvorlig. Ha nummeret liggende sammen med de andre viktige numrene.
Lær grunnleggende førstehjelp
Utstyr er lite verdt uten kunnskap. De viktigste ferdighetene er enkle å lære og kan redde liv:
- Stanse blødning med direkte trykk og trykkbandasje
- Legge en bevisstløs som puster i stabilt sideleie
- Utføre hjerte-lungeredning (30 kompresjoner, 2 innblåsninger)
- Kjøle og dekke brannsår
- Kjenne igjen tegn på hjerneslag og hjerteinfarkt og ringe 113 raskt
Et grunnkurs i førstehjelp, for eksempel via Røde Kors eller arbeidsplassen, er verdt langt mer enn noe utstyr. Repeter ferdighetene med jevne mellomrom.
Hold skrinet oppdatert og holdbart
Et førstehjelpsskrin er ferskvare. Medisiner går ut på dato, plaster mister klebeevnen, og sterile pakninger har begrenset holdbarhet. Gjør det til en vane å gå gjennom skrinet et par ganger i året – gjerne under Egenberedskapsuka hver høst:
- Sjekk utløpsdato på alle medisiner og steriliserte varer
- Erstatt det som er brukt opp eller utgått
- Kontroller at hanskene ikke er sprø, og at tape og plaster fortsatt klistrer
- Oppdater medisinlista hvis noe har endret seg
Lever utgåtte medisiner tilbake til apoteket for trygg destruksjon – ikke kast dem i søpla eller do.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det viktigste i et førstehjelpsskrin?
Utstyr til å stanse blødning – kompresser, bind og trykkbandasje – samt sårrens, plaster og hansker. For mange er faste medisiner det aller viktigste, siden de kan bli vanskelige å få tak i under en krise.
Hvilke medisiner bør jeg ha hjemme?
Smertestillende og febernedsettende, middel mot diaré, antihistamin mot allergi, og brannsalve. I tillegg noen ukers ekstra av eventuelle faste, reseptbelagte medisiner.
Hvor ofte bør jeg sjekke førstehjelpsutstyret?
Minst to ganger i året. Sjekk utløpsdatoer, erstatt oppbrukte og utgåtte varer, og oppdater medisinlista. Egenberedskapsuka hver høst er en god fast anledning.
Trenger jeg kurs, eller holder det med utstyr?
Utstyr er lite verdt uten kunnskap. Et grunnkurs i førstehjelp lærer deg å stanse blødninger, gi hjerte-lungeredning og kjenne igjen alvorlige tilstander – ferdigheter som redder liv.
Hva gjør jeg med utgåtte medisiner?
Lever dem tilbake til apoteket for trygg destruksjon. Ikke kast medisiner i søppelet eller skyll dem ned i toalettet.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (egenberedskapsråd)
- FHI – råd om legemidler og hjemmeberedskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap