Når vann og avløp svikter, øker faren for at sykdom sprer seg – nettopp når helsehjelp kan være vanskeligere å få tak i. God hygiene er derfor et av de mest undervurderte beredskapstiltakene. Her får du praktiske råd om håndhygiene uten rennende vann, kroppsvask med lite ressurser, trygg håndtering av avfall og hvordan du hindrer smitte i husstanden. Selve toalettløsningene tar vi ikke opp her – dem finner du i toalett ved strøm- og vannmangel.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Hvorfor hygiene er kritisk i en krise
Historisk har sykdom knyttet til dårlig hygiene tatt flere liv i kriser enn selve hendelsen. Uten mulighet til å vaske hender og holde det rent, sprer mage-tarminfeksjoner og annen smitte seg lett – med oppkast og diaré som gir farlig væsketap, særlig hos barn og eldre. Under et langvarig strømbrudd eller ved brudd på vannforsyningen må du derfor planlegge for renhold på samme måte som for mat og varme.
Håndhygiene uten rennende vann
Rene hender er det viktigste enkelttiltaket mot smitte. Når springen ikke virker, har du flere muligheter:
- Håndsprit med minst 60–70 % alkohol dreper de fleste bakterier og virus. Gni godt inn på tørre hender til de er tørre. Ha rikelig i lageret – det tar liten plass.
- Vann fra kanne eller flaske: la noen helle mens du vasker med såpe, eller bruk en dunk med kran. Såpe og litt vann er svært effektivt.
- Våtservietter når det er lite vann – men de erstatter ikke såpe ved synlig skitt.
Håndsprit virker dårlig på synlig skitne eller fettete hender, og mot enkelte mikrober som gir omgangssyke. Er hendene synlig skitne, vask med såpe og vann først. Vask alltid før matlaging og spising, og etter toalettbesøk og stell av syke.
Kroppsvask med lite vann
Du trenger ikke dusj for å holde deg ren. Med en liten mengde vann kommer du langt:
- «Kattevask»: fukt en klut med litt vann og såpe, og vask ansikt, armhuler, skritt og føtter.
- Tørrsjampo og våtservietter holder deg frisk mellom vaskene.
- Ren undertøy og sokker betyr mye for både hygiene og velvære – ha ekstra i lageret.
- Varm opp litt vann på kokeapparatet hvis du vil ha behagelig vask; det trengs mindre enn du tror.
Ikke sløs med drikkevannet til vask. Hvor mye du bør ha totalt, står i slik lagrer du nok vann. Til vask og oppvask kan du bruke vann av lavere kvalitet enn drikkevann.
Oppvask og kjøkkenhygiene
Kjøkkenet er der smitte lettest kommer over i maten. Med lite vann bør du:
- Bruke engangsservise eller tørke av tallerkener med papir hvis vannet er svært knapt.
- Vaske opp i to baljer – én med såpe, én til skylling – og varme vannet når du kan.
- Holde rått og tilberedt mat adskilt, og vaske hender og redskap mellom.
- Kaste matrester raskt og tett, så de ikke trekker skadedyr og lukt.
Avfall og søppel
Når renovasjonen kanskje ikke går som normalt, må avfall håndteres så det ikke blir en smittekilde:
- Bruk tette søppelsekker, knyt godt igjen, og oppbevar avfallet ute eller kjølig og utenfor rekkevidde for dyr.
- Hold bioavfall og bleier/bind adskilt og godt innpakket – dette lukter og tiltrekker skadedyr raskest.
- Ha ekstra søppelsekker, knyteposer og eventuelt en bøtte med tett lokk i beredskapslageret.
- Vask eller sprit hendene etter håndtering av avfall.
Hindre smitte i husstanden
Blir noen syke med omgangssyke eller luftveisinfeksjon mens dere er tett samlet, gjelder det å begrense smitten:
- La den syke bruke egne kopper, bestikk og håndkle, og vask hendene ekstra ofte.
- Rengjør ofte berørte flater – dørhåndtak, kraner, brytere – med såpe eller egnet middel.
- Sørg for at den syke drikker nok; ved oppkast og diaré er væske- og salttap den store faren, særlig for barn og eldre.
- Luft rommene når det er mulig, men hold på varmen – se samle varmen i ett rom.
Ved kraftig eller vedvarende oppkast og diaré, tegn på uttørking (tørr munn, lite urin, slapphet), høy feber eller sykdom hos spedbarn og svært gamle: kontakt lege eller legevakt på 116 117. Ved livstruende tilstand, ring 113. Følg alltid oppdaterte råd fra helsemyndighetene, for eksempel via helsenorge.no eller FHI.
Dette bør ligge i hygienelageret
- Håndsprit, såpe og rikelig med toalettpapir
- Våtservietter og eventuelt tørrsjampo
- Søppelsekker, knyteposer og en bøtte med tett lokk
- Engangshansker og noen munnbind
- Bind, bleier og annet personlig utstyr husstanden trenger
- Rengjøringsmiddel og litt klorin til desinfeksjon av flater
Se dette i sammenheng med resten av egenberedskapen. Har dere spedbarn eller små barn, trengs ekstra av bleier og stelleutstyr – se beredskap med spedbarn.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vasker jeg hendene uten rennende vann?
Bruk håndsprit med minst 60 % alkohol på tørre hender, eller vask med såpe mens noen heller vann fra en kanne. Ved synlig skitt må du vaske med såpe og vann – da virker sprit dårlig.
Kan jeg bruke lagret vann til vask?
Ja, men prioriter drikkevann til drikke og matlaging. Til vask og oppvask kan du bruke vann av lavere kvalitet og små mengder – en fuktet klut med såpe rekker langt.
Hvordan hindrer jeg at omgangssyke sprer seg hjemme?
Hyppig håndvask, egne kopper og håndkle til den syke, rengjøring av berørte flater, og god drikke for å unngå uttørking. Kontakt legevakt ved uttørking eller sykdom hos små barn og eldre.
Hva gjør jeg med avfall når renovasjonen stopper?
Bruk tette sekker, knyt godt igjen og oppbevar avfallet kjølig og utilgjengelig for dyr. Hold bioavfall og bleier ekstra godt innpakket, og rengjør hendene etterpå.
Kilder
- FHI – råd om hygiene og smittevern
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- Mattilsynet – råd om drikkevann