Et strømbrudd på noen minutter er en bagatell. Blir det borte i timer eller døgn, stopper mye opp samtidig: lys, varme, matlaging, betaling, mobilnett og vann kan svikte på én gang. Med litt forberedelse er dette fullt håndterbart. Her er hva du gjør, i praksis.
Det første du gjør når strømmen går
Behold roen og skaff deg oversikt. Sjekk om det bare er hos deg (en sikring som har gått) eller i hele nabolaget. Se ut vinduet: er det mørkt hos naboene også, er det trolig et større brudd. Finn fram lommelykter, ikke stearinlys i første omgang – åpen ild i mørket øker risikoen for uhell. Skru av og trekk ut varmeovner, komfyr og annet som var på, så du unngår overbelastning når strømmen kommer tilbake. Meld fra til nettselskapet ditt hvis feilen ser ut til å være lokal.
Ha en DAB-radio med batteri eller sveiv lett tilgjengelig. Ved store, langvarige brudd gir NRK P1 og myndighetene beskjed om situasjonen og forventet varighet – også når mobilnettet er nede.
Lys når det blir mørkt
Lommelykt og hodelykt er tryggest og gir best lys. En hodelykt lar deg jobbe med begge hender – uvurderlig når du lager mat eller leter etter ting. Ha rikelig med ekstra batterier. Stearinlys og telys gir god stemning og noe varme, men krever tilsyn: sett dem støtt, unna gardiner og barn, og blås dem ut før du sover. En batteribank holder mobilen levende en stund, men lad den ned med omhu – nettet kan også være borte, så spar batteri til det du virkelig trenger.
Varme uten strøm
Faller strømmen bort om vinteren, forsvinner varmen fort i et moderne, elektrisk oppvarmet hjem. Har du peis eller vedovn, er du godt stilt – da har du både varme og en mulighet til å koke. Uten det er nøkkelen å ta vare på kroppsvarmen: kle deg i flere lag, bruk ull innerst, ha lue på også inne, og samle husstanden i ett rom som er lett å holde varmt. Steng dører til rom dere ikke bruker, og heng gjerne pledd for trekkfulle vinduer. Sovepose og ullpledd gjør natten grei selv i et kaldt hus. Full gjennomgang finner du i artikkelen om varme og mat uten strøm.
Aldri bruk grill, gassbrenner, primus eller andre apparater med åpen forbrenning inne for å varme opp rommet. De utvikler karbonmonoksid (CO) – en usynlig, luktfri gass som kan være livsfarlig. Matlaging på gass må skje ute eller i svært godt ventilert rom, og bare mens du er til stede.
Mat og matlaging
Planlegg for at komfyren er ute av spill. Et kokeapparat på gass eller et stormkjøkken med brensel lar deg koke vann og lage varm mat – brukt ute eller ved åpent vindu med god lufting. I tillegg bør du ha mat som kan spises uten koking i det hele tatt: knekkebrød, hermetikk, tørrvarer, kjeks og pålegg på boks. Se hva som bør ligge klart i oversikten over beredskapslager for mat og vann.
Fryser og kjøleskap
En fryser holder på kulden lenge hvis du lar den være lukket. En full fryser kan holde maten frossen i omtrent et døgn eller mer så lenge du ikke åpner den unødig; et kjøleskap holder seg kaldt noen timer. Om vinteren kan du utnytte kulden ute: sett kjølevarer i en sikret kasse på balkongen eller i et kaldt uterom, men beskytt dem mot dyr. Er maten fortsatt kald og fast, er den som regel trygg. Har frysevarer tint helt og blitt varme, bør du være forsiktig – ved tvil, kast heller enn å risikere magesyke.
Vann kan også svikte
Mange tenker ikke på at vannforsyningen kan påvirkes. Kommunale pumpestasjoner og trykkøkere kan gå på strøm, og bor du høyt eller i blokk, kan trykket forsvinne når pumpene stopper. Har du egen brønn med elektrisk pumpe, får du ikke vann i det hele tatt. Derfor bør du ha vann lagret på forhånd – rundt 3 liter per person per døgn. Fyll gjerne badekar og bøtter tidlig i et langvarig brudd, slik at du har vann til toalettspyling og vask. Se hvordan du regner ut behovet i beredskapslager-kalkulatoren.
Betaling og kommunikasjon
Ved strømbrudd kan kortterminaler, minibanker og nettbank slutte å virke, og butikker kan bli nødt til å stenge. Derfor lønner det seg å ha litt kontanter hjemme i småsedler, så du kan handle det mest nødvendige. Mobilnettet kan også falle ut, særlig hvis bruddet varer lenge og basestasjonenes reservestrøm tar slutt. Spar på mobilbatteriet, bruk tekstmeldinger framfor samtaler for å spare strøm og nett, og bruk DAB-radioen til å følge med. Ved alvorlige hendelser kan myndighetene sende Nødvarsel på mobil så lenge nettet er oppe.
Tenk på naboene
Et langvarig strømbrudd rammer alle rundt deg. Eldre, syke og aleneboende kan trenge hjelp med varme, mat eller informasjon. En rask sjekk hos naboen koster lite og kan bety mye. Deling av ressurser – en ekstra lommelykt, plass ved peisen, en varm matbit – gjør et vanskelig døgn lettere for alle. God beredskap i et nabolag handler like mye om folk som om utstyr.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge holder maten seg i fryseren under strømbrudd?
En full fryser som holdes lukket, kan holde maten frossen i omtrent et døgn eller mer. Åpner du den ofte, går det raskere. Er maten fortsatt kald og fast, er den som regel trygg å spise eller fryse ned igjen.
Kan jeg varme opp huset med gassbrenner eller grill innendørs?
Nei. Alt med åpen forbrenning innendørs utvikler karbonmonoksid, som kan være dødelig. Bruk klær, pledd og eventuelt peis/vedovn til varme, og bruk gass til matlaging kun ute eller i svært godt ventilert rom.
Hvorfor kan vannet forsvinne når strømmen går?
Mange vannverk og bygg bruker elektriske pumper for å opprettholde trykk. Stopper pumpene, kan vannet bli borte, særlig i høyereliggende boliger og blokker. Egen brønnpumpe slutter å virke helt.
Hvorfor trenger jeg kontanter?
Kortbetaling, minibanker og nettbank er avhengige av strøm og nett. Ved brudd kan du bli avhengig av kontanter for å handle det nødvendigste. Noen hundrelapper i småsedler er nok til å komme seg gjennom de første døgnene.
Hvordan får jeg informasjon når nettet er nede?
En DAB-radio med batteri eller sveiv fanger opp NRK P1 og myndighetenes meldinger uavhengig av mobilnett og strøm. Det er det tryggeste informasjonsverktøyet i et langvarig brudd.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (egenberedskapsråd)
- Sivilforsvaret – råd ved strømbrudd og varsling
- Meteorologisk institutt – varsler om ekstremvær