De fleste små sår gror fint av seg selv når de holdes rene og dekket. I en krise, der du ikke uten videre kommer til lege, er det ekstra viktig å stelle sår riktig fra første stund og å følge med på tegn til at noe er i ferd med å bli infisert. Her lærer du å rense og dekke sår, kjenne igjen når det utvikler seg en infeksjon, og forstå når du MÅ oppsøke lege eller legevakt. Selve håndteringen av alvorlige blødninger og skader hører hjemme i førstehjelpsferdigheter alle bør ha – denne artikkelen handler om det som skjer i dagene etterpå.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Dette er ikke råd om å behandle alvorlige skader på egen hånd. Store, dype eller sterkt blødende sår, dyrebitt, sår med gjenstander i, og sår du ikke får rene, skal vurderes av helsepersonell. Ved livstruende blødning eller stor skade, ring 113. Utenom fastlegens åpningstid: legevakt 116 117.
Slik renser du et sår
God rengjøring er det viktigste enkelttiltaket mot infeksjon. Fremgangsmåte:
- Vask hendene og bruk gjerne rene engangshansker.
- Stans blødningen først med rent, direkte trykk om såret blør.
- Skyll såret rikelig med rent, drikkbart vann – gjerne under litt trykk, for eksempel fra en ren flaske. Rent vann fjerner skitt og bakterier bedre enn å pirke. Har du ikke rent vann, se slik renser du vann selv.
- Fjern synlig skitt, grus og fremmedlegemer forsiktig. Sitter en større gjenstand dypt, la den bli og søk hjelp.
- Tørk rundt såret og legg på en ren, tørr kompress eller plaster.
Sårvaskemidler som klorheksidin kan brukes til å rense huden rundt, men rent vann er som regel nok i selve såret. Unngå å helle sterk sprit, jod eller hydrogenperoksid rett i åpne sår – det kan skade vevet og forsinke tilhelingen.
Slik dekker du såret
Et rent sår gror best dekket og passe fuktig – ikke tørket ut til skorpe med en gang. Bruk plaster eller kompress med bandasje, og bytt bandasjen når den blir våt, skitten eller løs, gjerne daglig i starten. Vask hendene før og etter hvert bandasjeskift. Små, rene og grunne sår kan holdes lukket med sårstrips (steristrips) for å hjelpe kantene sammen. Dype sår som spriker og kanskje trenger sting, skal du prøve å komme til lege med innen et døgn – da kan de fremdeles sys.
Ha et lite forråd av sårutstyr: plaster i flere størrelser, sterile kompresser, bandasje og selvheftende bind, sårstrips, en liten saks og pinsett, engangshansker og eventuelt sårvaskemiddel. Se pakkelisten i førstehjelpsutstyr hjemme.
Tegn på infeksjon
Følg med på såret de nærmeste dagene. En infeksjon utvikler seg gjerne gradvis, og de klassiske tegnene er:
Se etter dette
- Rødhet
- Økende rødme som brer seg utover fra sårkanten.
- Varme
- Huden rundt kjennes varmere enn ellers.
- Hevelse
- Området blir hovent og spent.
- Smerte
- Verk som øker i stedet for å avta etter et par dager.
- Væske/puss
- Gulaktig eller illeluktende væske fra såret.
- Feber
- Allmenn sykdomsfølelse og feber tyder på at infeksjonen sprer seg.
Et alvorlig faresignal er en rød stripe som brer seg fra såret innover mot kroppen, eventuelt med ømme, hovne lymfeknuter (for eksempel i armhulen eller lysken). Da kan infeksjonen være på vei ut i blodet, og du må søke lege raskt.
Når du MÅ til lege
Selv om mange sår klarer seg hjemme, er det situasjoner der du ikke skal vente:
- Tegn på infeksjon som brer seg – økende rødhet, rød stripe, puss, feber.
- Dype sår, sår som spriker og kan trenge sting, eller sår i ansiktet.
- Dyrebitt og menneskebitt – disse infiseres lett og vurderes alltid av lege.
- Sår fra skittent eller rustent metall, jord eller møkk (stivkrampefare).
- Sår du ikke får rent, eller der det sitter igjen fremmedlegemer.
- Sår hos personer med diabetes, nedsatt immunforsvar eller dårlig blodsirkulasjon – de gror dårligere og infiseres lettere.
- Kraftig eller ukontrollerbar blødning – ring 113.
Ikke start med antibiotika på egen hånd. Antibiotika er reseptbelagt, skal brukes riktig og bare når det er nødvendig, og feil bruk gir resistens og kan skjule et forverret forløp. Mistenker du infeksjon som trenger behandling, er det legen som skal vurdere det. Planlegging av faste, reseptbelagte medisiner omtales i reseptmedisiner og beredskap.
Stivkrampe – hold vaksinen i orden
Stivkrampe (tetanus) er en alvorlig, men forebyggbar sykdom som smitter gjennom sår som er forurenset med jord, støv eller møkk – typisk et stikk fra en rusten spiker eller et sår ute. I Norge inngår stivkrampevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, og voksne anbefales en oppfriskningsdose omtrent hvert tiende år. En god del av beredskapen tar du derfor på forhånd: sjekk at du og familien har vaksinasjonen i orden i rolige tider. Får du et forurenset sår og er usikker på når du sist ble vaksinert, kontakt lege eller legevakt for å vurdere en oppfriskningsdose – det haster ikke på minutter, men bør ordnes innen få dager.
Brannsår, gnagsår og småskader
Mindre brannsår kjøles straks med rennende, lunkent vann i omtrent 20 minutter, dekkes løst og holdes rene; store, dype eller væskende brannsår, og brannsår i ansikt eller over ledd, skal til lege. Gnagsår og blemmer – vanlig ved evakuering til fots – holdes rene og dekkes med blemmerplaster; ikke stikk hull unødig. Splinter fjernes forsiktig med ren pinsett, hvoretter området renses. Hold også øye med disse for infeksjonstegn.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan renser jeg et sår best?
Vask hendene, stans blødning, og skyll såret rikelig med rent, drikkbart vann – gjerne under litt trykk. Fjern synlig skitt forsiktig, og dekk med ren kompress eller plaster. Rent vann er som regel bedre enn sprit i selve såret.
Hva er de tydeligste tegnene på at et sår er infisert?
Økende rødhet, varme, hevelse og smerte rundt såret, gul eller illeluktende væske, og feber. En rød stripe som brer seg fra såret er et alvorlig tegn på at du må søke lege raskt.
Kan jeg ta antibiotika jeg har liggende hvis et sår blir infisert?
Nei. Antibiotika skal vurderes og foreskrives av lege, brukes riktig og bare ved behov. Feil bruk gir resistens og kan gjøre vondt verre. Kontakt lege eller legevakt 116 117 ved mistanke om infeksjon.
Når trenger jeg stivkrampevaksine?
Voksne anbefales oppfriskning omtrent hvert tiende år. Ved sår forurenset av jord eller rust, og du er usikker på siste dose, kontakt lege for å vurdere en oppfriskning innen få dager.
Når må et sår sys?
Dype sår som spriker, gjerne over ledd eller i ansiktet, bør vurderes for sting – helst innen et døgn. Kommer du ikke til lege, hold såret rent og dekket og søk hjelp så snart du kan.