Eldre og bevegelseshemmede er ekstra sårbare når strøm, vann eller forsyninger svikter. Nedsatt bevegelighet, kronisk sykdom, avhengighet av medisiner og hjelpemidler, og risiko for nedkjøling gjør at beredskapen må tilpasses. Denne artikkelen er både for deg som selv er eldre, og for deg som har omsorg for eldre foreldre eller naboer. Målet er en trygg, praktisk plan som tar høyde for at hverdagshjelpen kan bli borte en periode. Eldre er dessuten mer utsatt for alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, som det er verdt å være ekstra oppmerksom på når helsehjelpen er vanskeligere å nå.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Hvorfor eldre trenger tilpasset beredskap
Mange eldre klarer seg godt, men er mer utsatt på flere måter samtidig: kroppen tåler kulde dårligere, mange bruker faste medisiner, en del er avhengige av hjelpemidler eller hjemmetjenester, og det kan være tyngre å komme seg ut eller bære forsyninger. Faller strømmen bort, kan heis, trygghetsalarm, oppvarming og kanskje hjemmehjelpen påvirkes på én gang. Derfor bør beredskapen bygges rundt nettopp disse behovene, med utgangspunkt i de generelle rådene i egenberedskap: slik forbereder du deg.
Et tilrettelagt lager
Lageret bør være lett å bruke og tilpasset kreftene og helsa:
- Mat som er enkel å åpne og spise uten mye tilberedning – gjerne bokser med lett åpning og myk, næringsrik mat.
- Nok drikkevann plassert så det er lett å nå, i mindre og håndterbare flasker.
- Lommelykt og hodelykt med store, enkle brytere, plassert der de er lette å finne i mørket.
- Ekstra briller, høreapparatbatterier og annet personlig utstyr.
- Ting plassert i høyde som er lett å nå, uten å måtte bøye seg dypt eller strekke seg høyt.
Medisiner og helse
Faste medisiner er ofte det aller viktigste. Sørg for en god buffer bygget i samråd med lege og apotek, en oppdatert medisinliste på papir, og en plan for kjølevarer ved strømbrudd. Alt om dette står i reseptmedisiner og beredskap. Har den eldre en kronisk sykdom som diabetes, hjertesykdom eller KOLS, se også beredskap ved kronisk sykdom.
Lag gjerne et lettlest kort med navn, fastlege, faste medisiner, diagnoser og pårørendes telefonnummer. Legg det synlig, for eksempel på kjøleskapet, så hjelpere raskt finner det. Ha det også blant de viktige dokumentene.
Varme og fare for nedkjøling
Eldre kjøles raskere ned og merker det ofte senere enn yngre. Ved strømbrudd i kaldt vær er varme derfor kritisk:
- Samle varmen i ett rom, tett vinduer og bruk godt med pledd, ulltøy og sovepose – se samle varmen i ett rom.
- Ha varme klær og lue lett tilgjengelig, også innendørs.
- Følg med på tegn på nedkjøling: skjelving, kalde hender, sløvhet, forvirring. Gi varme, tørre klær og varm, søt drikke.
Bruker du en parafin- eller gassovn som nødvarme, husk faren for karbonmonoksid (CO). Sørg for lufting og ha en CO-varsler. Les CO-fare og sikkerhet. Ved sterk nedkjøling eller mistanke om CO-forgiftning (hodepine, kvalme, forvirring): ut i frisk luft og ring 113.
Kontakt og varsling
Mange eldre har trygghetsalarm eller er avhengige av telefon for å tilkalle hjelp. Ved strøm- og nettbrudd kan dette svikte. Tenk gjennom:
- Hvordan holder mobilen strøm? Ha en ladet kraftbank klar.
- En batteri- eller sveivedrevet DAB-radio for å få informasjon fra NRK P1 og myndighetene.
- Nødvarsel når også eldre mobiler i området – se Nødvarsel på mobil.
- En avtale om hvem som ser til den eldre, og hvor ofte, dersom noe skjer. Nabohjelp kan bli avgjørende – se hvordan hjelpe naboer trygt.
Bevegelseshemning og evakuering
Er den eldre avhengig av rullestol, rullator eller bor i en bolig med heis, må planen ta høyde for at heisen kan stå. Tenk gjennom hvordan man kommer seg ut ved for eksempel brann, hvem som kan hjelpe, og om nødvendige hjelpemidler er lett tilgjengelige. Bor den eldre alene, bør minst én pårørende eller nabo kjenne boligen og planen. Har boligen trapper og heisen står, kan det være nødvendig å bli værende – da er varme, vann, mat og kontakt ekstra viktig.
For deg som har omsorg for eldre foreldre
Bor foreldrene dine et stykke unna, er det trygt å ha gjort noen forberedelser sammen med dem på forhånd:
- Gå gjennom lager, medisiner og varmeløsninger sammen, og fyll på det som mangler.
- Avtal en fast måte å holde kontakt på i en krise – hvem ringer hvem, og hva gjør dere hvis nettet er nede.
- Bli kjent med naboer eller andre i nærheten som kan se til dem raskt hvis du ikke rekker fram.
- Skriv ned viktige opplysninger: fastlege, medisiner, hjemmetjeneste, naboer, og legg det tilgjengelig.
- Snakk med kommunen/hjemmetjenesten om hvordan de følger opp sårbare i en krise, hvis foreldrene mottar hjelp.
En felles beredskapsplan gjør det tryggere for alle parter, og fjerner mye usikkerhet før noe skjer.
Ofte stilte spørsmål
Hva er viktigst i beredskapen for en eldre person?
Faste medisiner med god buffer, varme og beskyttelse mot nedkjøling, lettvint mat og vann, og en trygg måte å tilkalle hjelp på. I tillegg en oppdatert liste over medisiner og kontakter på papir.
Hva gjør jeg med trygghetsalarmen ved strømbrudd?
Mange trygghetsalarmer og telefoner er avhengige av strøm og nett. Ha en ladet kraftbank til mobilen, en batteriradio for informasjon, og avtal med naboer eller pårørende om jevnlig tilsyn hvis systemene svikter.
Hvordan hjelper jeg eldre foreldre som bor langt unna?
Forbered lager, medisiner og varme sammen på forhånd, avtal faste kontaktrutiner, og bli kjent med naboer som kan se til dem raskt. Skriv ned viktige opplysninger og lag en felles plan.
Er eldre mer utsatt for kulde ved strømbrudd?
Ja. Eldre kjøles raskere ned og merker det ofte senere. Samle varmen i ett rom, bruk godt med klær og pledd, og følg med på tegn som skjelving, sløvhet og forvirring.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- FHI – helseråd for sårbare grupper
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap