Har du en funksjonsnedsettelse, kan en krise ramme deg hardere og på flere måter samtidig. Strømbrudd kan slå ut hjelpemidler du er avhengig av, en flyalarm når kanskje ikke fram hvis du ikke hører den, og evakuering blir vanskeligere med nedsatt bevegelighet. Med god tilrettelegging kan du likevel stå trygt: meld fra om strømavhengige hjelpemidler, ordne et lager du faktisk rekker over, finn en varslingsform som når deg, og lag en personlig plan sammen med dem som hjelper deg. Denne artikkelen er for deg med nedsatt bevegelighet, syn, hørsel eller kognisjon – og for dem som bistår.
Start med grunnlaget, tilpass resten
Byggesteinene i egenberedskap er de samme for alle: vann, holdbar mat, lys, varme, medisiner og informasjon i minst tre døgn. Har du ikke lagt dette på plass, begynn med egenberedskap – slik forbereder du deg. Denne artikkelen handler om det som må tilpasses når kroppen, sansene eller hjelpemidlene stiller andre krav. Er du eldre og bevegelseshemmet, finner du utfyllende råd i beredskap for eldre; her er vekten på selve tilretteleggingen ved funksjonsnedsettelse, uavhengig av alder.
Strømavhengige hjelpemidler – meld fra på forhånd
Er du avhengig av utstyr som trenger strøm – for eksempel elektrisk rullestol, respirator, hjemmedialyse, oksygenkonsentrator, seng eller løftehjelpemidler, eller medisin som må kjøles – er strømbrudd ikke bare en ulempe, men kan bli kritisk. Det viktigste tiltaket gjør du i god tid, ikke når strømmen først er borte.
Meld fra til nettselskapet ditt om at du har livsviktig, strømavhengig utstyr. Mange nettselskaper har en ordning der kunder med kritisk utstyr registreres, slik at de kan bli prioritert eller varslet ved planlagt og langvarig utkobling. Ta også kontakt med kommunen (hjemmetjeneste, fastlege eller beredskapskontakt) og avklar hva som skjer med hjelpen din i en krise.
- Kartlegg nøyaktig hvilket utstyr som trenger strøm, og hvor lenge du klarer deg uten det.
- Skaff en nødløsning der det er mulig: ladede batteripakker, en stor kraftbank, eller avtal med kommunen/leverandøren om reserveutstyr.
- Har du medisin som må kjøles (for eksempel insulin), lag en plan for kjøling ved strømbrudd – se reseptmedisiner og beredskap.
- Snakk med leverandøren av hjelpemidlet om hva de anbefaler ved strømbrudd, og om utstyret har nødbatteri.
Å ha et strømaggregat kan være aktuelt for noen, men det krever kunnskap og trygg bruk – les strømaggregat hjemme før du vurderer det, og aldri kjør aggregat innendørs.
Et tilrettelagt lager
Lageret bør være tilpasset dine krefter, din rekkevidde og dine sanser:
- Plasser vann og mat i høyde og på steder du når uten hjelp – ikke øverst i et skap eller nederst på gulvet hvis det er vanskelig.
- Del vannet i mindre, håndterbare beholdere.
- Velg mat som er lett å åpne og spise uten mye tilberedning.
- Har du nedsatt syn: merk viktige ting tydelig, eller bruk et system du kjenner igjen på følelsen. Ha ekstra briller, lupe og en god hodelykt.
- Ha et ekstra sett av personlige hjelpemidler der det går: reservebriller, ekstra høreapparatbatterier, ladere, og eventuelt en manuell rullestol som reserve for den elektriske.
Varsling som når deg
Varsling er bare nyttig hvis den faktisk når fram til deg. Tenk gjennom hvordan du får med deg et varsel ut fra dine forutsetninger.
Er du hørselshemmet eller døv
Du hører kanskje ikke sirener eller en varsellyd fra mobilen. Nødvarsel på mobil gir også kraftig vibrasjon og en tekstmelding på skjermen, så still telefonen slik at du merker vibrasjonen, og sjekk skjermen jevnlig i en spent situasjon. Avtal gjerne med en nabo eller pårørende som kan gi deg beskjed – for eksempel med et avtalt lyssignal, banking eller en melding. Følg med på tekst-oppdateringer fra myndighetene og NRK. Lær deg hva sirenesignalene betyr, slik at du forstår situasjonen hvis noen forteller deg at alarmen går – se flyalarm og varslingssignaler.
Er du synshemmet
Nødvarsel gir lyd du hører selv om du ikke ser skjermen. Bruk telefonens opplesingsfunksjon for tekstmeldinger, og ha en DAB-radio med lyd som viktig informasjonskanal. Sørg for at rømningsveier er ryddige og kjente, så du finner ut selv i mørke.
Har du en kognitiv funksjonsnedsettelse
Enkle, korte instruksjoner hjelper. Skriv ned hva du skal gjøre ved ulike hendelser i klare steg, gjerne med bilder, og heng det synlig. Avtal med noen som kan ringe eller komme og hjelpe deg å tolke situasjonen og handle riktig.
Personlig assistanse og en skriftlig plan
Har du personlig assistent (BPA), hjemmetjeneste eller andre faste hjelpere, må beredskapen ta høyde for at hjelpen kan bli forsinket eller borte en periode i en krise. Snakk gjennom det på forhånd:
- Hva skjer hvis assistenten ikke kommer? Hvem er reserve, og hvordan når du dem?
- Kjenner de som hjelper deg, boligen din, hjelpemidlene og lageret godt nok til å bistå i en krise?
- Lag et lettlest kort med diagnose, faste medisiner, hjelpemidler, allergier og hvem som skal varsles. Legg det synlig, gjerne på kjøleskapet.
- Skriv en enkel, personlig beredskapsplan – bruk malen i familiens beredskapsplan, og tilpass den til dine behov.
Evakuering med nedsatt bevegelighet
Bor du et sted med heis, må planen ta høyde for at heisen stopper ved strømbrudd. Tenk gjennom hvordan du kommer deg ut ved for eksempel brann, hvem som kan hjelpe, og om det er avtalt på forhånd. Bor du i blokk, bør styret kjenne til at du kan trenge bistand ved evakuering – les mer i beredskap i borettslag og sameie. Noen ganger er det tryggest å bli værende til hjelpen kommer; da er varme, vann, medisiner og kontakt ekstra viktig.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg har strømavhengig, livsviktig utstyr?
Meld fra til nettselskapet ditt, som ofte har en ordning for kunder med kritisk utstyr, og til kommunen. Skaff en nødløsning som batteri eller kraftbank der det er mulig, og avklar med leverandøren hva som gjelder ved strømbrudd.
Hvordan får jeg med meg varsler hvis jeg er hørselshemmet?
Nødvarsel på mobil gir kraftig vibrasjon og en tekstmelding på skjermen. Still telefonen slik at du merker vibrasjonen, følg med på tekstoppdateringer, og avtal gjerne med en nabo eller pårørende som gir deg beskjed på en avtalt måte.
Hvordan skiller dette seg fra beredskap for eldre?
Mye overlapper, men her er vekten på tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse uansett alder: strømavhengige hjelpemidler, varsling tilpasset syn eller hørsel, og samspillet med personlig assistanse. Er du eldre, se også beredskap for eldre.
Hva om assistenten eller hjemmetjenesten ikke kommer?
Avklar på forhånd hvem som er reserve, og hvordan du når dem. Sørg for at hjelperne kjenner boligen og lageret ditt, og ha et lettlest kort med medisiner og kontakter synlig, slik at også andre kan bistå.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap og varsling
- FHI – helseråd for sårbare grupper