Bor du i borettslag eller sameie, står du ikke alene i en krise – dere er mange under samme tak, med felles styre, fellesarealer og felles utfordringer. Et langvarig strømbrudd rammer alle i blokka samtidig: heisen stopper, vannet kan slutte å nå de øverste etasjene, og fellesbelysning og porttelefon svikter. Da lønner det seg å ha tenkt gjennom beredskapen sammen. Denne artikkelen handler om det felles ansvaret – styrets rolle, fellesarealer og hva som skjer i høyhus – og kommer i tillegg til din egen, individuelle beredskap.
Individuell og felles beredskap – begge deler trengs
Hver husstand har fortsatt ansvar for sin egen beredskap: vann, mat, lys, varme og medisiner for en uke. Hvordan du får plass til det i en blokkleilighet, står i beredskap i liten leilighet, og grunnrådene i egenberedskap – slik forbereder du deg. Denne artikkelen legger noe oppå: det borettslaget eller sameiet kan og bør gjøre felles, som den enkelte ikke kan ordne alene. De to lagene forsterker hverandre.
Styrets rolle
Styret forvalter fellesarealene og de tekniske anleggene, og har derfor en nøkkelrolle i den kollektive beredskapen. Uten at styret tar tak, blir det ingen felles løsning. Styrets plikter for brannalarm, nødlys og rømningsveier etter brannforskriften er samlet i brannsikkerhet i borettslag og sameie. Når det gjelder beredskap, bør styret:
- Kartlegge sårbarheter: Hva skjer ved langvarig strømbrudd? Har bygget vannforsyning som krever pumper? Er det beboere som er ekstra sårbare?
- Vurdere om laget bør investere i felles utstyr – for eksempel et strømaggregat til kritiske funksjoner, nødbelysning i trappeoppganger eller en forsyning av vann.
- Ha oppdaterte kontaktopplysninger og en enkel plan for hvordan beboere varsles og informeres når strøm og porttelefon er nede – for eksempel oppslag i oppgangen.
- Vite hvor hovedstoppekraner for vann, hovedsikringer og eventuelle tilfluktsrom i bygget er, og hvem som har tilgang.
- Sette beredskap på dagsordenen på generalforsamling eller årsmøte, slik at det forankres og finansieres.
Mange eldre boligblokker har et privat tilfluktsrom i kjelleren, til for dem som bor i bygget. Styret bør vite om laget har et slikt rom, hvor det er, og at det skal kunne klargjøres raskt selv om det brukes til lager i det daglige. Les mer om forskjellen på offentlige og private rom i offentlige og private tilfluktsrom, og se hvilke offentlige tilfluktsrom som finnes i nærområdet.
Fellesarealer og felles utstyr
Fellesarealene kan bli en styrke i en krise hvis de er tenkt inn på forhånd. Et fellesrom kan for eksempel samle beboere og varme, og et felles lager kan supplere den enkeltes.
- Felles aggregat: Et strømaggregat kan holde liv i det aller viktigste – for eksempel en vannpumpe, en heis eller lys i trapperommet. Det krever at noen vet hvordan det brukes, at drivstoff lagres trygt, og at aggregatet aldri kjøres innendørs.
- Nødbelysning: Batteridrevet nødlys i trapper og ganger gjør bygget tryggere når fellesstrømmen er borte.
- Felles vannlager eller tappepunkt: Der bygget har egen forsyning, kan et lager av vann i kjelleren være en billig forsikring.
- Et felles møtepunkt: Avtal hvor beboerne samles for informasjon hvis noe alvorlig skjer.
Et felles aggregat må stå ute eller i et godt ventilert rom uten forbindelse til der folk oppholder seg. Eksosen inneholder karbonmonoksid (CO), som er usynlig og livsfarlig. Det samme gjelder all annen forbrenning innendørs. Les CO-fare og sikkerhet før laget anskaffer aggregat.
Høyhus: heis, vann og rømning uten strøm
Jo høyere bygget er, desto mer avhengig er det av strøm. Et langvarig strømbrudd skaper særlige utfordringer i høyhus:
Heisen stopper
Uten strøm står heisen. For beboere i høye etasjer – særlig eldre, bevegelseshemmede eller familier med små barn – kan det bety at man i praksis er «innesperret» oppe eller nede. Styret bør vite hvem i bygget som kan trenge bistand, og naboer bør avtale å se til hverandre. Er du selv avhengig av heis på grunn av nedsatt bevegelighet, se beredskap ved funksjonsnedsettelse.
Vannet forsvinner i øverste etasjer
Mange høyhus bruker pumper for å presse vann opp i de øverste etasjene. Faller strømmen bort, kan disse etasjene miste vanntrykket først. Da er et eget lager av drikkevann ekstra viktig for dem som bor høyt. Tenk også på toalett ved strøm- og vannmangel, siden avløp og spyling kan påvirkes.
Rømning i mørket
Ved brann eller evakuering må alle ut via trappen – i mørke hvis fellesbelysningen er ute. Hver husstand bør ha en hodelykt eller lommelykt lett tilgjengelig, kjenne rømningsveiene, og vite at heis aldri brukes ved brann. Nødbelysning i fellesarealene, sørget for av laget, gjør dette langt tryggere.
Bygg fellesskapet – en enkel dugnad
Den beste beredskapen i et borettslag er at folk kjenner hverandre. Naboer som vet hvem som bor alene, hvem som har små barn, og hvem som kan bidra med hva, står langt sterkere når noe skjer. Dette bygges billigst gjennom det sosiale dere allerede har.
- Ta opp beredskap på en dugnad, et beboermøte eller i oppgangens chat – uformelt og uten dramatikk.
- Lag gjerne en enkel oversikt (frivillig) over hvem som kan trenge ekstra hjelp, og hvem som har nyttig utstyr eller kompetanse – en med aggregat, en som er sykepleier, en som har verktøy.
- Avtal hvordan dere ser til hverandre, særlig eldre og syke naboer – se hvordan hjelpe naboer trygt.
- Bygg videre på ideene i nabolagsberedskap og dugnad, som passer godt for et borettslag.
Et lag som har snakket sammen om beredskap én gang, er mye bedre rustet enn et der ingen kjenner hverandre – uansett hvor mye utstyr som er kjøpt inn.
Ofte stilte spørsmål
Hva er styrets ansvar for beredskap?
Styret forvalter fellesarealer og tekniske anlegg og bør kartlegge sårbarheter, vurdere felles utstyr som aggregat og nødlys, vite hvor hovedkraner og sikringer er, og ha en enkel plan for å informere beboerne når strøm og porttelefon svikter.
Hva skjer med vannet i høye etasjer ved strømbrudd?
Mange høyhus bruker pumper for å få vann opp i de øverste etasjene. Uten strøm kan disse etasjene miste vanntrykket først. Bor du høyt, er et eget lager av drikkevann ekstra viktig, og du bør planlegge for toalett uten spyling.
Hvordan skiller dette seg fra beredskap i leilighet?
Beredskap i leilighet handler om din egen husstand og hvordan du får plass til et lager. Her handler det om det felles: styrets rolle, fellesarealer, aggregat og hva som skjer i hele bygget – som heis og vann i høyhus – som den enkelte ikke kan ordne alene.
Bør borettslaget kjøpe et strømaggregat?
Det kan være fornuftig for å holde liv i kritiske funksjoner som vannpumpe, heis eller fellesbelysning. Men det krever trygg bruk: aggregatet må stå ute eller godt ventilert på grunn av CO-fare, noen må kunne betjene det, og drivstoff må lagres forsvarlig.
Kilder
- DSB – Slik bidrar du til Norges beredskap
- Sivilforsvaret – informasjon om tilfluktsrom og beredskap