Nødlys og brannalarm i borettslag og sameie

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert oktober 2026

I et borettslag eller sameie er det styret, på vegne av eierne, som har ansvaret for brannsikkerheten i bygget og fellesarealene. Det gjelder brannalarmanlegg, nødlys og ledesystem, branndører og rømningsveier. Inne i leiligheten er det i praksis du som sørger for røykvarslere og slokkeutstyr. Om bygget skal ha brannalarmanlegg eller nødlys, kommer an på bygget og når det ble oppført. Det som finnes, skal uansett virke og kontrolleres. Her er hvordan ansvaret er fordelt, og hva kravene faktisk sier.

Hvem har ansvaret?

Hovedreglene står i forskrift om brannforebygging, som deler pliktene mellom eieren av bygget (kapittel 2) og brukeren (kapittel 3). DSB skriver i veiledningen til forskriften at det er styret som representerer eieren i borettslag og sameier.

DSB skriver at borettslag og sameier regnes som en virksomhet etter brann- og eksplosjonsvernloven. Det får praktiske følger. Virksomheter som eier et bygg, må ha et systematisk sikkerhetsarbeid (§ 9), altså rutiner for å følge brannkravene og for å finne og rette feil på utstyret. De må også dokumentere at pliktene er oppfylt (§ 10). For et lite sameie i en tomannsbolig blir dette enkelt. For en stor blokk med alarmanlegg blir det mer omfattende. Forskriften sier at arbeidet skal tilpasses byggets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Hva forskriften krever av eieren

• Kjenne bygget (§ 4). Eieren skal kjenne brannkravene som gjelder for bygget, og vite hvilke bygningsdeler og installasjoner som skal oppdage brann eller begrense skadene. Beboerne skal få vite det som er viktig for brannsikkerheten.
• Kontrollere og vedlikeholde (§ 5). Alt som skal oppdage eller begrense brann, skal kontrolleres og vedlikeholdes, slik at det virker hver for seg og sammen.
• Oppgradere ved behov (§ 8). Sikkerhetsnivået skal minst tilsvare byggeforskriften fra 1985, så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.
• Systematisk arbeid og dokumentasjon (§§ 9–10). Ha rutiner og kunne vise at de følges.

Styret kan avtale at en vaktmester, et forvaltningsselskap eller et firma gjør kontrollen. DSB understreker at eieren likevel har ansvaret.

Når kreves brannalarmanlegg?

Svaret kommer an på når bygget ble oppført og hvilke regler som gjaldt da. DSB skriver om rømningsveier at det er kravet fra byggetidspunktet som gjelder, og det samme prinsippet gjelder for tekniske brannkrav generelt. Eldre bygg skal likevel minst nå sikkerhetsnivået i byggeforskriften fra 1985, se avsnittet om eldre bygg lenger ned.

Nye bygg i dag (TEK17)

Etter byggteknisk forskrift (TEK17) er boliger i risikoklasse 4, og § 11-12 krever brannalarmanlegg i risikoklasse 2 til 6. Røykvarslere er bare godtatt som enklere løsning i mindre boligbygg, som eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus. En ny boligblokk får derfor som hovedregel et brannalarmanlegg. DiBKs veiledning beskriver hva som er godtatt for boligbygg:

• Detektorer i leilighetene som dekker kjøkken, stue og sonen utenfor soverom
• Detektorer og alarmklokker i trapperom, kjeller og loft
• En manuell melder («trykknapp») i trapperommet ved hovedinngangen
• En alarm i en leilighet som ikke blir kvittert ut innen 2 minutter, skal også utløse alarm i fellesarealene
• Alarmen skal overføres til nødmeldesentral, alarmstasjon, vaktselskap eller noen lokalt som skal handle

Eldre bygg

Mange eldre blokker har ikke brannalarmanlegg, fordi det ikke var krav om det da de ble bygget. Det er ikke ulovlig i seg selv. Du kan ikke kreve at et bygg fra 1970 skal ha det samme utstyret som et bygg fra i dag. Men pass på to ting:

• Har bygget et anlegg, skal det virke. Det står i § 5. Et anlegg som er koblet ut, ofte går i feilalarm uten å bli rettet eller ikke er kontrollert, er et avvik.
• Oppgraderingsplikten kan slå inn. Bygg som ikke er oppført eller oppgradert etter 1985-nivå, må vurderes opp mot det. DSB skriver i veiledningen at det å etablere rømningsveier, brannalarmanlegg, sprinkler og ledesystemer ikke anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Hvilke tiltak et konkret bygg trenger, må vurderes for det bygget. Spør brann- og redningsvesenet hvis dere er usikre.

Røykvarsler eller brannalarmanlegg – hva er forskjellen?

En røykvarsler er en frittstående enhet med eget batteri eller koblet til strøm. Den varsler i leiligheten, eventuelt i alle rom hvis varslerne er seriekoblet. Forskriften § 7 krever røykvarsler eller brannalarmanlegg i alle boliger, med minst én i hver etasje.

Et brannalarmanlegg er et sammenkoblet system med en sentral. Detektorene sitter både i leilighetene og i fellesarealene. Anlegget kan sende alarmen videre og utløse alarm i fellesarealene, og i noen bygg styrer det også andre brannsikringstiltak. Det er et felles anlegg som styret har ansvaret for. Du skal ikke fjerne eller tildekke en detektor fra anlegget i leiligheten din, og du må gi adgang når anlegget skal kontrolleres.

Nødlys og ledesystem

Søker du på «nødlys borettslag», finner du mye blanding av krav og salg. Dette sier regelverket:

• TEK17 § 11-12 krever ledesystem i store byggverk og i bygg for mange personer. Etter DiBKs veiledning må rømningsveiene i store boligbygg med flere boenheter i mer enn to etasjer ha ledesystem.
• Et ledesystem kan bestå av markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys. Delene kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Systemet skal virke i minst 30 eller 60 minutter etter alarm eller strømbrudd, avhengig av byggets brannklasse.
• Eldre bygg følger normalt reglene fra byggeåret, men kan bli omfattet av oppgraderingsplikten, som beskrevet over.

Har bygget nødlys eller ledesystem, skal det kontrolleres og vedlikeholdes etter § 5. DSB viser til standarden NS 3926-1 for ledesystemer. Nødlys som drives av batteri, viser ikke av seg selv om det vil virke når strømmen går. Derfor må det testes. Det er laget nettopp for det øyeblikket. Batteridrevet nødlys kan også være et godt tiltak i bygg som ikke har krav om det. Det gjør oppgangen tryggere ved brann og ved langvarig strømbrudd.

Rømningsveier i fellesarealene

Trappeoppgangen er som regel rømningsveien for alle i bygget. Forskriften § 11 sier at den som bruker bygget, skal sørge for at rømningsveiene virker og at det er like lett å komme fram. DSB skriver at dette betyr både et forbud mot å sette ting i rømningsveien og en plikt til å fjerne det som står der.

• Ikke sett sko, sykler, barnevogner, møbler, papp eller søppel i trappeoppgangen eller i korridorer som er rømningsvei.
• Ikke kil opp branndører, og ikke hekt av dørlukkere. Bygget skal brukes slik brannkravene forutsetter (§ 11), og en lukket branndør hindrer røyken i å spre seg til trappa.
• Hold utganger og fluktveier ute fri for snø og hindringer.
• Si fra til styret om lys som ikke virker, ødelagte dører eller skilt.

Brennbart rot i oppgangen er farlig av to grunner. Det kan sperre veien ut, og det kan bli selve brannen. Røyk i trappa kan gjøre den eneste veien ut ubrukelig for alle over brannetasjen. Les mer om veiene ut i evakueringsplan for familien.

Ettersyn og kontroll – en enkel plan for styret

Forskriften sier ikke hvor ofte hver ting skal kontrolleres. Det står i leverandørens anvisninger og i standardene DSB viser til. Brannvesenet kan ikke kreve et bestemt sertifikat for kontrollen, men forsikringsselskapet kan.

• Skaff byggets branndokumentasjon og driftsdokumenter (FDV), og vit hvilke brannsikringstiltak bygget har.
• Avtal fast kontroll av brannalarmanlegg (NS 3960) og ledesystem eller nødlys (NS 3926-1).
• Slokkeutstyr i fellesarealene har årlig kontroll etter NS 3910, ifølge DSB.
• Gå jevnlige vernerunder i oppgangene: rot, branndører, skilt, nødlys.
• Gi beboerne skriftlig informasjon om alarm, rømning og hva de selv har ansvar for.
• Før logg over kontroller, avvik og utbedringer. Det er dokumentasjonen § 10 krever.

Brannsikkerhet er noe annet enn den bredere beredskapen i laget, som strøm, vann, heis og samhold. Det står i beredskap i borettslag og sameie. Har bygget et tilfluktsrom i kjelleren, er det også eierens ansvar, se offentlige og private tilfluktsrom.

Dette kan du gjøre som beboer

• Test røykvarslerne dine jevnlig og bytt batteri. Se brannsikkerhet hjemme.
• Ha godkjent slokkeutstyr inne i leiligheten. Kravene står i krav til brannslukningsapparat i bolig.
• Vit hvordan alarmen høres ut, og hvor rømningsveiene går, også den andre veien ut.
• Hold oppgangen ryddig, og si fra når noe er feil. Det er en plikt etter § 11.
• Gi adgang når anlegget skal kontrolleres.
• Bruk aldri heisen ved brann. Har du en nabo som trenger hjelp til å komme seg ut, avtal det på forhånd, se hjelpe naboer.

Ofte stilte spørsmål

Er det krav om nødlys i borettslag?

Det avhenger av bygget. Etter TEK17 skal store boligbygg med flere boenheter i mer enn to etasjer ha ledesystem, som kan omfatte nødlys. Eldre bygg følger normalt reglene fra byggeåret. Nødlys som finnes, skal uansett kontrolleres og vedlikeholdes.

Må et sameie ha brannalarmanlegg?

Nye boligblokker får som hovedregel brannalarmanlegg etter TEK17. Mindre boligbygg kan nøye seg med røykvarslere. Eldre bygg følger kravene fra byggeåret, men kan måtte oppgradere. Har sameiet et anlegg, skal det kontrolleres og vedlikeholdes.

Hvem betaler for røykvarslere i borettslag?

Forskriften legger ansvaret på eieren, altså laget ved styret. DSB mener det er mest praktisk at hver andelseier sørger for røykvarslere og slokkeutstyr inne i sin egen bolig. Hvordan kostnadene fordeles, avhenger av vedtektene og vedtak i laget.

Er det lov å ha barnevogn i trappeoppgangen?

Forskriften sier at rømningsveiene ikke skal bli vanskeligere å komme fram i. En trappeoppgang som er rømningsvei, skal derfor holdes fri. Spør styret eller brann- og redningsvesenet hva som gjelder i ditt bygg.

Hvem kontrollerer at styret gjør jobben?

Brann- og redningsvesenet i kommunen fører tilsyn etter forskriften og kan be om dokumentasjon. Som beboer kan du ta det opp med styret eller på generalforsamlingen.