Brannsikkerhet er kanskje den mest oversette delen av beredskap – men den er blant de viktigste. En brann utvikler seg på minutter, og risikoen stiger kraftig i en krise, når vi tar i bruk levende lys, alternative varmekilder og aggregat. Grunnmuren er enkel og rimelig: fungerende røykvarslere i alle etasjer, et slokkeapparat og et brannteppe innen rekkevidde, og en rømningsvei alle i husstanden kjenner. Får du disse på plass, er du langt tryggere enn de fleste.
Røykvarslere – din tidligste advarsel
Røykvarsleren er billigst og redder flest liv. De fleste dødsbranner skjer om natten, mens folk sover – og røyk dreper som regel før flammene. En varsler som piper i tide, gir deg de dyrebare sekundene du trenger for å komme deg ut.
Krav og plassering
I norske boliger er det påbudt med minst én røykvarsler i hver etasje, plassert slik at alarmen høres tydelig på soverommene når dørene er lukket. Monter varsleren i taket, og test at lyden når fram overalt der folk sover. I større boliger bør du vurdere seriekoblede varslere, så alle utløses samtidig.
Vedlikehold
- Test alle røykvarslere jevnlig – en enkel regel er å teste hver måned.
- Bytt batteri når varsleren varsler lavt batteri, og fast én gang i året. «Røykvarslerens dag» 1. desember er en god påminnelse.
- Støvsug varsleren forsiktig et par ganger i året – støv gir falske alarmer og dårligere funksjon.
- Bytt ut selve varsleren når den er rundt ti år gammel.
- Ha reservebatterier i batterilageret ditt.
Slokkeutstyr: apparat og brannteppe
Norsk regelverk krever manuelt slokkeutstyr i alle boliger – enten et brannslokkeapparat eller en fast montert brannslange. I tillegg er et brannteppe billig og svært nyttig på kjøkkenet.
Brannslokkeapparat
Det vanligste er et pulverapparat på 6 kg, som slokker de fleste branntyper (fast stoff, væske og elektrisk). Skum- og vannapparater finnes også, men pulver er mest allsidig for hjemmet. Plasser apparatet lett synlig og tilgjengelig, gjerne nær utgangen fra kjøkken eller stue – ikke innerst i et skap. Snu apparatet et par ganger i året så pulveret ikke klumper seg, og sjekk at nålen på manometeret står på grønt.
Brannteppe
Et brannteppe er uslåelig mot frityr- og kjøkkenbranner og mot brann i klær. Heng det synlig på kjøkkenet. Husk: brann i olje og fett skal aldri slokkes med vann – det gir en eksplosiv flammesøyle. Kvel flammene med teppet eller et tett lokk i stedet.
Slokk aldri fett- eller oljebrann med vann. Vann får den brennende oljen til å sprute og eksplodere i flammer. Kvel brannen med brannteppe eller et lokk, og skru av varmen. Det samme gjelder om du bruker kokeapparat med olje.
Rømningsvei – øv før det brenner
Alle rom der folk oppholder seg skal ha en rømningsvei, og en bolig skal ha minst to måter å komme seg ut på. I en brann fylles huset av tett, giftig røyk på sekunder, og du ser nesten ingenting – derfor må rømningsveien sitte i ryggmargen.
- Gå gjennom rømningsveiene sammen med hele husstanden, også fra soverommene.
- Hold rømningsveier og trapper frie for sko, sykler og lagret utstyr.
- Bor du høyt, vurder en godkjent rømningsstige fra soveromsvindu.
- Avtal et fast møtested ute, så dere raskt ser at alle er kommet seg ut.
- Lær barna at de skal ut – ikke gjemme seg – og at de aldri skal tilbake inn etter noe.
Kommer du deg ut, ring 110. Gå aldri inn igjen i et brennende hus.
Ekstra brannfare i en krise
Nettopp når strømmen er borte og du er avhengig av alternative løsninger, stiger brannrisikoen mest. Da er brannsikkerheten viktigere enn noen gang.
Levende lys
Stearinlys og telys er en av de vanligste brannårsakene, særlig i desember. Slokk alltid lys før du forlater rommet eller sovner, bruk stødige, ubrennbare staker, og hold god avstand til gardiner og annet brennbart. Sikrere alternativer finnes – se lys uten strøm for oljelamper, ledlykter og hva som er tryggest.
Nødvarme og ildsteder
Bruker du vedovn, parafin- eller gassovn som nødvarme, øker brannrisikoen. Hold god avstand til møbler og tekstiler, sørg for gnistfanger foran peis, og la aldri et ildsted stå uten tilsyn. Feiing og ettersyn av skorstein hører også med.
Aggregat og drivstoff
Et strømaggregat og lagret drivstoff er både brann- og forgiftningsfare. Aggregatet skal alltid stå ute, og drivstoffet lagres trygt utenfor boligen.
Brann og karbonmonoksid henger sammen. All forbrenning – ved, gass, parafin, bensin – kan gi livsfarlig karbonmonoksid (CO) i tillegg til brannfaren. En CO-varsler er et rimelig og livreddende supplement til røykvarsleren når du bruker nødvarme. Les mer i CO-fare: trygg oppvarming.
En enkel brannsikkerhets-sjekkliste
- Røykvarsler i hver etasje, testet og med friskt batteri
- Brannslokkeapparat (6 kg pulver) med nål på grønt, lett tilgjengelig
- Brannteppe synlig på kjøkkenet
- To rømningsveier, kjent og holdt frie
- Avtalt møtested ute
- CO-varsler hvis du bruker forbrenningsvarme
- Ildsteder, skorstein og elektrisk anlegg i orden
- Levende lys og nødvarme aldri uten tilsyn
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange røykvarslere må jeg ha?
Minst én i hver etasje, plassert slik at alarmen høres tydelig på soverommene med lukkede dører. I større boliger er seriekoblede varslere, som utløses samtidig, en klar fordel.
Hvilket brannslokkeapparat bør jeg velge?
Et pulverapparat på 6 kg er mest allsidig for hjemmet og dekker de fleste branntyper. Plasser det lett tilgjengelig nær utgangen, og sjekk at manometeret står på grønt et par ganger i året.
Hvorfor er brannteppe viktig på kjøkkenet?
Fordi det kveler frityr- og fettbranner og brann i klær uten å spre flammene slik vann gjør. Fett- og oljebrann skal aldri slokkes med vann.
Er brannsikkerheten viktigere i en krise?
Ja. Når strømmen er borte tar mange i bruk levende lys, vedovn, parafinovn og aggregat, som alle øker brannrisikoen. Da er fungerende varslere, slokkeutstyr og en kjent rømningsvei ekstra avgjørende.
Hva gjør jeg hvis det begynner å brenne?
Varsle alle, kom dere ut, og ring 110 fra trygt sted. Forsøk bare å slokke små branner du er sikker på å mestre. Gå aldri tilbake inn i et brennende hus etter mennesker eller ting.
Kilder
- DSB – brannvern og røykvarslere i boliger
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – krav om slokkeutstyr i bolig
- Sivilforsvaret – egenberedskap og brannsikkerhet