På sjøen er du langt mer på egen hånd enn på land, og langs norskekysten er vannet kaldt året rundt. Havner du i vannet, teller minuttene. God sjøberedskap handler om noen få, avgjørende ting: redningsvest på alle om bord, mulighet til å tilkalle hjelp, evne til å bli funnet, og respekt for været og det kalde vannet. Har du dette på plass, håndterer du de aller fleste situasjoner som kan oppstå.
Redningsvest – den viktigste tingen
Ingenting slår en redningsvest når det først går galt. Den holder deg flytende selv om du er utmattet, forkommen eller bevisstløs – og i kaldt vann mister du kreftene skremmende fort. I Norge er det påbudt å ha godkjent flyteutstyr til alle om bord i fritidsbåt, og for båter under åtte meter skal alle om bord ha på seg vesten mens båten er i fart.
Velg riktig type: en redningsvest (med krage som vender ansiktet opp) gir best beskyttelse for en bevisstløs person, mens en flytevest gir mer bevegelsesfrihet men mindre sikkerhet. Vesten må passe i størrelse og være riktig festet – en løs vest kan gli av i vannet. Sjekk oppdriftspatroner og utløsermekanisme på oppblåsbare vester jevnlig; en vest som ikke blåses opp, er verdiløs.
Ta vesten på – ikke bare ha den om bord. De fleste som drukner fra fritidsbåt, hadde redningsvest tilgjengelig, men ikke på seg. Faller du plutselig over bord i kaldt vann, rekker du sjelden å finne fram og ta den på. Ha den på hele tiden når du er på sjøen.
VHF og marifon – slik tilkaller du hjelp
Mobilen har dårlig og hullete dekning på sjøen, og batteriet dør fort i kulde. Det viktigste kommunikasjonsverktøyet om bord er derfor en VHF-radio (marifon). Den når andre båter og redningstjenesten selv der mobilen er død, og har en egen nødknapp.
Nødkanal og nødanrop
- Kanal 16 er den internasjonale nød- og anropskanalen. Her lytter Hovedredningssentralen, kystradiostasjoner og andre båter.
- En VHF med DSC (Digital Selective Calling) og tilkoblet GPS kan sende et digitalt nødsignal med posisjonen din ved et enkelt trykk på en knapp.
- For fast montert VHF kreves båtførerbevis/VHF-sertifikat (SRC), men i en nødssituasjon har alle lov til å bruke radioen for å tilkalle hjelp.
På land, når mobilnettet er nede, finnes tilsvarende alternativer for å holde kontakten – se samband når mobilnettet er nede. Til sjøs er VHF likevel i en klasse for seg, fordi hele redningsapparatet lytter på den.
Nødraketter og signalmidler
Å bli funnet er ofte det vanskeligste når du først er i nød. Selv med en kjent posisjon kan mørke, bølger og avstand gjøre deg usynlig. Ha derfor godkjente nødsignalmidler om bord, oppbevart tørt og lett tilgjengelig:
- Fallskjermbluss (rød rakett) – ses langt av gårde, best i mørke.
- Håndbluss (rødt) – peker ut nøyaktig posisjon for redningsmannskap som nærmer seg.
- Røyksignal (oransje) – synlig på dagtid.
- Kraftig lommelykt og en fløyte festet til redningsvesten.
Sjekk holdbarhetsdatoen – nødraketter går ut på dato. De generelle prinsippene for å signalisere og bli funnet gjelder også her; se tilkalle hjelp og bli funnet for hvordan du gjør deg synlig og hva redningstjenesten trenger av deg.
Værmelding – sjekk før du drar
Været på sjøen skifter fort, og en fin morgen kan bli en hard ettermiddag. Sjekk alltid værvarselet før avreise, og følg med underveis. Meteorologisk institutt varsler vind, bølgehøyde og farevarsler for kysten, og VHF-en gir deg oppdaterte kuling- og stormvarsler.
Gode vaner
- Legg turen etter værvinduet – ikke tvert imot.
- Vær ekstra varsom ved fralandsvind; den kan drive en liten båt raskt ut fra land.
- Fortell noen på land hvor du drar og når du er ventet tilbake – en enkel «seilingsplan».
- Snu i tide. Det er ingen skam å avbryte en tur når været snur.
Kaldt vann og hypotermi
Dette er den norske sjøberedskapens kjerne. Sjøtemperaturen langs kysten ligger ofte på 5–15 grader, og selv om sommeren er vannet kaldt nok til å være farlig. Faller du uti, skjer det flere ting raskt:
- Kuldesjokk de første sekundene: du gisper ufrivillig og hyperventilerer. Uten redningsvest kan du puste inn vann og drukne på få sekunder.
- Svekket svømmeevne i løpet av minutter: hendene blir ubrukelige og musklene stivner, så du klarer ikke lenger å svømme eller holde deg fast.
- Nedkjøling (hypotermi) over tid: kroppstemperaturen faller, og du mister bevisstheten.
Kommer du ut i vannet: Behold roen de første sekundene til gispingen gir seg. Kom deg opp av vannet eller opp på noe flytende så fort som mulig – enhver del av kroppen over vann sparer varme. Har flere falt uti, hold sammen og hold varmen. Redningsvesten kjøper deg den tiden du trenger.
Prinsippene for å håndtere nedkjøling er de samme som ellers i naturen; se førstehjelp i naturen for hvordan du varmer opp en nedkjølt person trygt etterpå.
Redningsselskapet og nødnummer
Den frivillige og profesjonelle redningstjenesten langs kysten er godt utbygd. Redningsselskapet (RS) har redningsskøyter langs hele kysten og bistår både ved akutt fare og ved mindre uhell som motorstopp. Blir det alvor, er det Hovedredningssentralen som koordinerer sjøredningen.
Slik varsler du
- VHF kanal 16 eller DSC-nødknapp er førstevalget på sjøen.
- Ring 112 (politi) hvis du bruker mobil – de kobler deg videre til redningssentralen.
- Oppgi posisjon, antall personer om bord, hva som har skjedd og båtens navn/type.
Mange velger også medlemskap i Redningsselskapet, som gir gratis assistanse ved blant annet motorhavari og tomt for drivstoff. Uansett: å ha tenkt gjennom hvordan du varsler før du trenger det, gjør at du handler raskt når det gjelder.
Enkelt sjekkliste før hver tur
- Redningsvest til alle – tilpasset og på.
- VHF/marifon ladet og slått på, mobil i vanntett pose.
- Nødsignalmidler om bord og innenfor dato.
- Værvarsel sjekket, seilingsplan gitt til noen på land.
- Nok drivstoff, øsekar/lensepumpe, tauverk og anker.
- Varme klær og noe å drikke og spise.
Ofte stilte spørsmål
Må alle ha på seg redningsvest i båten?
I båter under åtte meter i fart skal alle om bord ha på seg redningsvest eller flyteplagg. Uansett båtstørrelse er det påbudt å ha godkjent flyteutstyr til alle – og klokt å ha det på, ikke bare tilgjengelig.
Trenger jeg VHF når jeg har mobil?
Ja. Mobilen har hullete dekning på sjøen og dør fort i kulde, mens VHF når andre båter og redningstjenesten der mobilen er død. En VHF med DSC og GPS kan sende posisjonen din med et knappetrykk.
Hvor farlig er egentlig kaldt vann?
Svært farlig. Norsk sjøvann er kaldt nok året rundt til å gi kuldesjokk de første sekundene og lamme svømmeevnen i løpet av minutter. Uten redningsvest er risikoen for å drukne høy, selv for gode svømmere.
Hvordan tilkaller jeg hjelp på sjøen?
Bruk VHF kanal 16 eller DSC-nødknappen, eventuelt ring 112 fra mobil. Oppgi posisjon, antall personer, hva som har skjedd og båtens navn. Redningsselskapet og Hovedredningssentralen håndterer sjøredning.
Kilder
- Meteorologisk institutt – værvarsel og farevarsler for kysten
- DSB – råd om sikkerhet og beredskap
- Sivilforsvaret – varsling og redning