Ute i naturen kan en skade eller nedkjøling raskt bli alvorlig fordi hjelpen er langt unna og været kan slå om. Denne guiden handler om førstehjelp på tur, med lite utstyr og lang vei til hjelp. De generelle grepene – som stans av blødning og HLR – gjennomgår vi grundigere i artikkelen om førstehjelpsferdigheter alle bør ha. Her er vinkelen norsk natur: kulde, avstand og enkle ressurser.
Helseforbehold: Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning, og erstatter ikke kontakt med helsepersonell. Ved akutt sykdom eller skade, ring 113. For helsehjelp og råd, kontakt lege, legevakt 116 117 eller Helsenorge. Ved forgiftning: Giftinformasjonen 22 59 13 00.
Ring 113 – også i fjellet
Ved alvorlig skade eller nedkjøling, ring 113 så tidlig som mulig. Har du dekning, kommer du gjennom. Oppgi posisjon så nøyaktig du kan – bruk gjerne appen Hjelp 113, som viser dine koordinater. Er du usikker på om noe er alvorlig, ring likevel; de hjelper deg å vurdere. Mer om å tilkalle hjelp i artikkelen om signalisering og redning.
Skaff oversikt først
Før du gjør noe annet: sørg for at det er trygt for deg selv, og skaff oversikt. Er personen ved bevissthet? Puster hun normalt? Er det store blødninger? En rolig, systematisk vurdering – bevissthet, luftvei, pust, blødning – lar deg prioritere riktig. Få den skadde vekk fra vind og kulde så snart det er forsvarlig, og beskytt mot bakken, som stjeler kroppsvarme raskt.
Nedkjøling (hypotermi) – den norske hovedfaren
I norsk natur er nedkjøling en av de vanligste og farligste truslene, også om sommeren. Vind, væte og utmattelse kan kjøle kroppen ned selv i plussgrader. En skadd person som ligger stille, kjøles ekstra fort.
Kjenn igjen tegnene
- Mild nedkjøling: kraftig skjelving, kalde hender, klosset, ukonsentrert.
- Moderat til alvorlig: skjelvingen avtar eller opphører, sløvhet, snøvlete tale, forvirring, apati.
At skjelvingen slutter er et faresignal, ikke tegn på bedring – da svikter kroppens egen oppvarming.
Slik varmer du opp
Få personen i ly for vind og væte. Bytt til tørre klær hvis mulig, og isoler fra bakken med liggeunderlag, sekk, kvist eller bagasje. Pakk inn i sovepose, pledd, jakker – gjerne med noe vindtett ytterst; en nødpresenning eller «redningsfolie» er lett å ha i sekken. Er personen våken og kan svelge, gi varm, søt drikke. Ved alvorlig nedkjøling: håndter forsiktig, unngå brå bevegelser, og ring 113. Ikke gni eller masser armer og bein hardt.
Enkelt utstyr som redder liv
En liten nødpresenning/redningsfolie, et par ekstra tørre plagg og en vindsekk veier nesten ingenting, men gjør enorm forskjell mot nedkjøling. Ha det alltid i sekken – også på korte turer. Se pakkelista i artikkelen om hva som skal i nødsekken.
Stanse blødning
Store, pumpende blødninger må stanses raskt. Legg direkte, hardt trykk rett på såret med en ren kompress, et klesplagg eller bare hånden. Hold trykket – ikke slipp for å kikke. Legg gjerne den skadde kroppsdelen høyt. Legg på flere lag hvis det blør gjennom, uten å fjerne det nederste. Ved svært kraftig blødning i arm eller bein som ikke lar seg stanse, kan hardt trykk høyere opp mot kroppen eller et improvisert trykkbandasje være nødvendig. De grunnleggende grepene står i artikkelen om førstehjelpsferdigheter.
Brudd og forstuinger
Ute langt fra hjelp handler det om å støtte og stabilisere, ikke å «sette» noe på plass. Ved mistanke om brudd: la den skadde kroppsdelen være mest mulig i ro. Du kan lage en enkel spjelk av det du har – turstaver, en pinne, et sammenrullet liggeunderlag – festet med tape, tøystrimler eller buff, så leddene på hver side av bruddet støttes. Ikke stram så hardt at blodomløpet stopper; sjekk at fingre/tær holder seg varme og har følelse.
Ved forstuet ankel: ro, støtte og eventuelt kjøling med kaldt vann eller snø (aldri rett mot huden). Vurder om personen kan gå forsiktig med støtte, eller om dere trenger hjelp ut. Åpne brudd (der bein bryter huden) er alvorlig: dekk til med rent materiale, stopp blødning og ring 113.
Sjokk – ta det på alvor
Ved store skader, kraftig blødning eller alvorlig nedkjøling kan kroppen gå i sirkulasjonssjokk: blek og klam hud, hurtig puls, frysninger, uro og etter hvert sløvhet. Sjokk er livstruende og forverres av kulde. Legg personen ned, hev gjerne beina litt om det ikke er mistanke om brudd i rygg eller bein, stans blødning, og hold personen varm og rolig. Isoler mot bakken, snakk beroligende, og ring 113. Gi ikke mat eller drikke til en bevisstløs eller sterkt medtatt person.
Bevisstløs, men puster – stabilt sideleie
Er personen bevisstløs, men puster normalt, legg vedkommende i stabilt sideleie så luftveien holdes åpen og oppkast kan renne ut. Sjekk pusten jevnlig og hold personen varm. Puster personen ikke normalt, må du starte hjerte-lunge-redning (HLR) med brystkompresjoner – dette gjennomgår vi steg for steg i artikkelen om førstehjelpsferdigheter. Ute er det ekstra viktig å få ringt 113 tidlig, siden det tar tid før hjelpen når fram.
Brannskader og skålding
Ved bål og kokeapparat skjer det brannskader. Kjøl skaden straks med rikelig kjølig (ikke iskaldt) vann i flere minutter – rennende bekkevann fungerer utmerket ute. Ikke bruk is direkte, ikke smør på fett eller salve, og ikke stikk hull på blemmer. Dekk løst med rent, ikke-loete materiale. Store eller dype brannskader, eller brannskader i ansikt og luftveier, krever legehjelp – ring 113.
Sår, gnagsår og forfrysning
Rens sår med rent vann, dekk til, og hold rent. Gnagsår kan ødelegge en tur – teip ømme punkter før de blir sår. Ved forfrysning (hvite, følelsesløse fingre, tær, nese, ører): varm forsiktig med kroppsvarme, aldri ved å gni med snø eller nær åpen ild. Ikke tin opp en forfrysning hvis det er fare for at den fryser igjen – det gjør mer skade.
Evakuering: bli eller bevege seg?
En av de viktigste vurderingene ute er om dere skal bli værende og vente på hjelp, eller ta dere ut selv. Vei dette:
Bli og vent
- Alvorlig skade eller nedkjøling – bevegelse forverrer
- Dårlig sikt, mørke, uvær eller rasfare
- Dere har varsel gått ut og kjent posisjon
Bevege seg ut
- Lett skade, personen kan gå med støtte
- Kort, trygg vei til folk eller vei
- Ingen dekning og ingen har fått varsel
Blir dere værende, prioriter ly og varme og gjør dere synlige. Skal én hente hjelp, marker posisjonen godt, og ingen bør gå alene i krevende terreng hvis det kan unngås. Hvordan du gjør deg funnet og signaliserer, står i artikkelen om å tilkalle hjelp og bli funnet.
Et lite førstehjelpsskrin på tur
Du trenger ikke mye. Et minimum som veier lite:
- Plaster, gnagsårplaster og litt teip
- Noen sterile kompresser og en elastisk bandasje
- Nødpresenning/redningsfolie
- Smertestillende du tåler, og egne faste medisiner
- Pinsett (flått, splinter) og en liten saks
- Ladet mobil – og gjerne appen Hjelp 113
Det du har hjemme, gjennomgår vi i artikkelen om førstehjelpsutstyr hjemme. Ute er det ferdighetene og evnen til å improvisere som teller mest.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den største faren ved skade i norsk natur?
Nedkjøling. Vind og væte kan kjøle en skadd person ned raskt, også om sommeren, og en person som ligger stille taper varme ekstra fort. Å isolere mot bakken og få personen i ly er derfor blant de aller viktigste grepene.
Når skjelvingen slutter – er det et godt tegn?
Nei, det er et faresignal. At kraftig skjelving avtar eller opphører kan bety at nedkjølingen er blitt alvorlig og kroppens egen oppvarming svikter. Håndter personen forsiktig og ring 113.
Bør jeg prøve å sette et brudd på plass ute?
Nei. Ute skal du støtte og stabilisere kroppsdelen mest mulig i ro med en improvisert spjelk, ikke forsøke å rette den. Ved åpne brudd, dekk til, stans blødning og ring 113.
Hvordan tilkaller jeg hjelp uten dekning?
Prøv å bevege deg til høyere terreng for dekning, send eventuelt SMS (kommer ofte fram med svakt signal), og gjør deg synlig med lys, farger og bevegelse. Mer om dette i artikkelen om signalisering og redning.
Hva bør et minimums-førstehjelpsskrin på tur inneholde?
Plaster og gnagsårplaster, kompresser og en elastisk bandasje, nødpresenning, litt teip, smertestillende og egne medisiner, pinsett og en ladet mobil. Ferdighetene og evnen til å improvisere teller mest.
Hvordan legger jeg en bevisstløs person som puster?
I stabilt sideleie, slik at luftveien holdes åpen og eventuelt oppkast kan renne ut. Sjekk pusten jevnlig og hold personen varm og isolert mot bakken. Puster personen ikke normalt, må du starte hjerte-lunge-redning og ringe 113.
Kilder
- Røde Kors – førstehjelp og friluftsråd
- Norsk Folkehjelp – førstehjelp og redningstjeneste
- DSB – Du er en del av Norges beredskap