Tilkalle hjelp og bli funnet

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Skjer det en ulykke ute, avgjør to ting hvor fort hjelpen kommer: at du klarer å varsle, og at redningsmannskapene klarer å finne deg. Her får du det viktigste – nødnumrene, hva du sier, hvordan du signaliserer med lys, lyd og speil, og hvordan den norske redningstjenesten jobber for å lokalisere deg.

Ring nødnummer først – hvis du har dekning

Har du mobildekning, er telefonen den raskeste veien til hjelp. De norske nødnumrene er:

Ved en ulykke i fjellet eller naturen med skade, ring 113. Er noen savnet, eller trenger dere redning, ring 112. Når du ringer, si tydelig:

• Hvor du er – så nøyaktig som mulig: stedsnavn, terreng, retning fra kjente punkter, og gjerne koordinater fra kartappen din.
• Hva som har skjedd, og hvor mange som er skadet.
• Tilstanden til den skadede – er vedkommende våken, puster normalt?
• Ditt telefonnummer, og la mobilen være på.

«Hjelp 113»-appen

Appen Hjelp 113 fra medisinsk nødtjeneste viser dine koordinater og hjelper deg å gi presis posisjon til AMK når du ringer 113. Den kan være nyttig å ha installert på forhånd, siden den henter posisjon fra telefonens GPS selv der du er usikker på hvor du er. Husk likevel at appen krever batteri og at telefonen virker – den erstatter ikke kart og kompass eller evnen til å signalisere uten strøm.

Nødplakaten i fjellet

Har du ikke dekning, finnes det ofte hjelp i nærheten uten at du vet det. På mange DNT-hytter, i skiheiser og på turisthytter henger en nødplakat med et unikt kjennenummer og posisjon. Ser du en slik plakat, kan du oppgi nummeret til nødsentralen (eller til noen som har dekning) – da vet redningstjenesten nøyaktig hvor du er. Merk deg slike plakater når du passerer dem på tur; de kan spare deg for kritisk tid.

Signalisering uten telefon

Uten telefon må du gjøre deg selv synlig og hørbar. Det internasjonale nødsignalet er tre av noe – tre rop, tre plystretoner, tre lysglimt – gjentatt med jevne mellomrom. Alt som kommer i grupper på tre, tolkes som nød.

Lyd

• En plystre/signalfløyte høres mye lenger enn stemmen og sliter deg ikke ut. Tre kraftige støt, pause, gjenta. Ha en fløyte fast i sekken eller på jakka.
• Rop, bank på metall, eller annet som lager lyd i serier på tre.

Lys

• Hodelykt eller lommelykt etter mørkets frembrudd: blink mot der du tror det er folk eller mot lyd av redningsmannskap/helikopter. Tre blink, pause, gjenta.
• Et bål synes langt i mørke, og røyk om dagen (kast på friskt gress eller bar for tett røyk). Se hvordan du får fyr trygt i slik gjør du opp ild.

Speil og synlighet

• Et signalspeil (eller mobilskjerm, blank boklokk, klokkeglass) kan reflektere sollys svært langt – rett refleksen mot fly, helikopter eller folk i det fjerne.
• Bruk sterke farger: heng opp et rødt eller oransje plagg, et nødteppe, eller legg synlige merker i snø eller åpent lende. Fra lufta er kontrast og bevegelse lettest å se.
• Stå på åpent, høyt terreng når du signaliserer – ikke inne i tett skog.

Slik finner redningstjenesten deg

I Norge er redning en dugnad mellom mange aktører, koordinert av hovedredningssentralen og ledet lokalt av politiet (112). Ved leteaksjoner deltar frivillige mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp, ofte sammen med redningshunder, snøscootere, og ved behov redningshelikopter. Dette er en av grunnene til at det å gi beskjed på forhånd, og å gjøre deg synlig, betyr så mye: jo bedre de vet hvor de skal lete, jo raskere finner de deg.

Du kan gjøre jobben deres mye lettere:

• Si fra før tur hvor du skal og når du er tilbake – en av fjellvettreglene. Da vet noen når og hvor de skal begynne å lete.
• Bli der du er hvis du er skadet eller usikker, med mindre du har god grunn til å flytte deg. Det er lettere å finne noen som holder seg i ro på ett sted enn en som vandrer.
• Søk ly og hold varmen mens du venter – bygg improvisert ly og isoler deg fra bakken, så du unngår nedkjøling før hjelpen kommer.
• Spar på batteriet: skru av unødvendige funksjoner, hold mobilen varm i en indre lomme, og bruk den til korte, viktige anrop.

Ha signaliseringsutstyr med

Det meste veier lite og hører hjemme i sekken eller nødsekken: en signalfløyte, hodelykt med ekstra batteri, et nødteppe i sterk farge, fyrstikker eller fyrstål, og en fulladet mobil (gjerne med powerbank). Last ned Hjelp 113-appen, registrer deg for nød-SMS på forhånd, og lær deg nødnumrene utenat. Enkel forberedelse gjør at du både kan varsle og bli funnet den dagen det gjelder.

Ofte stilte spørsmål

Hvilket nødnummer ringer jeg i fjellet?

Ring 113 ved skade eller sykdom (medisinsk nødhjelp), og 112 ved redningsaksjon eller savnet person (politiet leder redningen). Oppgi posisjon så nøyaktig som mulig, gjerne koordinater.

Går nødanrop gjennom uten dekning?

Nødanrop kan gå gjennom et annet operatørs nett hvis det finnes signal i området, selv om ditt eget nett mangler. Får du ikke ringt, prøv høyere terreng, eller SMS til 112 hvis du har registrert deg for det på forhånd.

Hva er det internasjonale nødsignalet?

Tre av noe – tre rop, tre fløytestøt, tre lysglimt – gjentatt med jevne mellomrom. Alt som kommer i grupper på tre, oppfattes som et nødsignal.

Hva er «Hjelp 113»-appen?

En app fra medisinsk nødtjeneste som viser dine koordinater og hjelper deg gi presis posisjon når du ringer 113. Nyttig å ha installert, men den krever batteri og fungerende telefon og erstatter ikke kart, kompass og signaliseringsutstyr.

Bør jeg bli der jeg er eller gå for å finne hjelp?

Er du skadet eller usikker på veien, er hovedregelen å bli i ro på ett sted, søke ly og gjøre deg synlig. Det er lettere for redningstjenesten å finne noen som holder seg samlet ett sted, særlig hvis du har sagt fra hvor du skulle.