Avtal møtested med familien

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Den beste tiden å bli enig om hva familien skal gjøre i en krise, er lenge før krisen kommer. En enkel familieplan trenger ikke være mer enn tre ting: et avtalt møtested, en kontaktperson utenbys som alle kan ringe, og en klar plan for barna. Da vet dere hva som gjelder selv om mobilnettet er nede og dere ikke får snakket sammen.

Hvorfor en plan er så viktig

I en alvorlig hendelse er det to ting som ofte svikter samtidig: dere er ikke på samme sted, og dere klarer ikke å nå hverandre. Mobilnettet kan bli overbelastet når mange ringer samtidig, eller falle ut ved strømbrudd. Da hjelper det lite å ha «tenkt å ringe» – det som teller, er hva dere har avtalt på forhånd.

En familieplan fjerner usikkerheten. Vet alle hvor dere møtes og hvem dere ringer, slipper hver enkelt å ta vanskelige valg alene i en stresset situasjon. Barn blir tryggere når de vet hva som skal skje, og voksne kan konsentrere seg om å komme seg til møtestedet framfor å lete etter hverandre. Planen er en bærebjelke i god egenberedskap.

1. Avtal et møtested – gjerne to

Bli enige om hvor dere samles hvis noe skjer og dere ikke kan snakke sammen. Det er lurt å ha to steder:

• Et møtested nær hjemmet. For eksempel hos en navngitt nabo, ved en bestemt lekeplass eller et annet lett gjenkjennelig sted i nærheten. Dette bruker dere hvis dere for eksempel må ut av huset raskt.
• Et møtested lenger unna. For eksempel hos en slektning eller venn i en annen bydel eller et annet tettsted, i tilfelle hele nabolaget er berørt eller utilgjengelig.

Velg steder alle i familien kjenner og kan finne fram til på egen hånd – også barna. Snakk gjennom hvordan hver enkelt kommer seg dit fra skolen, jobben og hjemmet. Husk samtidig hovedregelen ved overhengende fare: da søker man dekning der man er, ikke ut på veien. Møtestedet er for situasjoner der det er trygt å forflytte seg, eller etter at faren er over.

2. Velg en kontaktperson utenbys

Dette er kanskje det smarteste enkeltgrepet i en familieplan. Velg én person – gjerne en slektning eller venn i en annen del av landet – som alle i familien vet at de skal ringe eller sende melding til hvis dere ikke får kontakt med hverandre.

Grunnen er praktisk: i en lokal krise kan det lokale nettet være overbelastet, mens det ofte er lettere å nå noen utenfor det berørte området. Da kan hver enkelt gi beskjed til kontaktpersonen om at «jeg er trygg og på vei til møtestedet», og kontaktpersonen kan formidle beskjedene mellom dere. Sørg for at alle har nummeret – gjerne også skrevet ned på papir, i tilfelle mobilen er tom eller borte.

3. Lag en plan for barna

Barn er ofte på skole eller i barnehage når foreldre er på jobb. Snakk med barna om hva som skjer da:

• På skolen og i barnehagen skal de bli under tilsyn av de voksne der, som har egne beredskapsplaner. De skal ikke gå hjem på egen hånd hvis det ikke er avtalt.
• Avtal hvem som henter. Bli enige om hvem som normalt henter, og hvem som gjør det hvis den ene ikke kan.
• Snakk rolig om det. Forklar at voksne passer på dem, at dere har en plan, og at dere kommer så snart det er trygt. Trygghet smitter.

Er en av foreldrene på jobb når noe skjer, er det viktig å ikke legge ut på en farlig ferd for å hente. Les mer om de avveiningene i artikkelen om krise mens du er på jobb.

Hvordan når dere hverandre når nettet er nede

Regn med at kommunikasjonen kan svikte, og ha flere måter å nå hverandre på:

• Send SMS framfor å ringe. Tekstmeldinger krever mindre av nettet og kommer ofte fram når anrop ikke går gjennom.
• Hold meldingene korte. «Trygg, på vei til møtested» er nok. Da sparer dere nett og batteri.
• Bruk kontaktpersonen utenbys hvis dere ikke når hverandre direkte.
• Ha en DAB-radio med batteri eller sveiv. Da får dere informasjon fra NRK P1 selv ved strømbrudd. Se også Nødvarsel på mobil.
• Spar på batteriet. En batteribank i sekken kan holde mobilen i live når det gjelder.

Poenget er at planen skal fungere selv i verste fall – når verken telefon eller internett virker. Har dere avtalt møtested og kontaktperson, kan dere finne hverandre uten en eneste telefon.

Skriv planen ned og øv litt

En plan som bare finnes i hodet, glemmes fort. Skriv den ned på et enkelt ark – med møtesteder, kontaktperson, viktige telefonnumre og hvem som henter barna – og heng det på et sted alle ser, for eksempel på innsiden av et kjøkkenskap. Gå gjennom planen med hele familien, og repeter den en gang i året, gjerne i forbindelse med Egenberedskapsuka hver høst.

Snakk også om planen på en måte som ikke skremmer, særlig med barn. Sammenlign det gjerne med en brannøvelse: noe man gjør for å være trygg, ikke fordi man tror det kommer til å skje. Da blir planen en naturlig del av familiens trygghet.

Koble planen til resten av beredskapen

En familieplan hører sammen med det praktiske beredskapslageret. Når dere først setter dere ned, kan dere samtidig sjekke at dere har det viktigste hjemme: vann, mat som tåler lagring, lys, radio og førstehjelpsutstyr. Les mer i egenberedskap: slik forbereder du deg og beredskapslager: mat og vann. Da har dere både planen og utstyret på plass – de to sidene av god beredskap.

Ofte stilte spørsmål

Hva bør en familieplan inneholde?

Minst tre ting: et avtalt møtested (gjerne to – ett nær hjemmet og ett lenger unna), en kontaktperson utenbys som alle kan ringe, og en klar plan for hvem som henter barna og hva barna skal gjøre.

Hvorfor en kontaktperson utenbys?

Fordi det lokale nettet kan være overbelastet i en krise, mens det ofte er lettere å nå noen utenfor det berørte området. Kontaktpersonen kan formidle beskjeder mellom familiemedlemmene.

Hvordan når vi hverandre hvis mobilnettet er nede?

Send SMS framfor å ringe, hold meldingene korte, og bruk kontaktpersonen utenbys. Har dere avtalt møtested på forhånd, kan dere finne hverandre selv uten å få kontakt.

Bør vi øve på planen?

Ja, gå gjennom den med hele familien og repeter én gang i året, gjerne under Egenberedskapsuka om høsten. Skriv planen ned og heng den et sted alle ser den.