Skjer noe alvorlig mens du er på jobb, er hovedregelen enkel: følg arbeidsplassens beredskapsplan og de beskjedene som gis der du er. Ikke reis hjemover på impuls hvis myndighetene ber folk holde seg innendørs eller unngå bestemte områder. Bli rolig, skaff deg informasjon fra NRK P1 og Nødvarsel, og få gitt familien beskjed om at du er trygg.
Følg arbeidsplassens beredskap først
De fleste arbeidsplasser har en beredskapsplan og rutiner for hva som skal skje ved brann, evakuering eller andre alvorlige hendelser. Større bygg har brannvernledere, møteplasser ute og noen ganger egne tilfluktsrom eller sikre rom. Det første du skal gjøre, er å følge de instruksjonene som gjelder der du er – enten det er å evakuere via en bestemt rømningsvei, samle deg på en oppmøteplass, eller holde deg innendørs.
Vet du ikke hva planen på arbeidsplassen din er? Da er en alvorlig hendelse en påminnelse om å finne det ut i etterkant. Kjenn rømningsveiene, vit hvor møteplassen er, og vær klar over om bygget har kjeller, innerrom eller tilfluktsrom du kan søke til hvis det trengs. Om forskjellen på en vanlig kjeller og et godkjent tilfluktsrom, se tilfluktsrom eller kjeller?.
Følg alltid oppdaterte beskjeder fra myndighetene og fra dem som leder beredskapen på stedet. Råd på nettsider som denne er generelle. Den konkrete situasjonen der du er, avgjør hva som er riktig.
Skaff deg informasjon – rolig og fra rett kilde
Før du bestemmer deg for noe, trenger du å vite hva som faktisk skjer. Hent informasjon fra kilder du kan stole på:
- Nødvarsel på mobil forteller deg om det gjelder ditt område og hva du skal gjøre. Se Nødvarsel på mobil og hva du gjør ved Nødvarsel.
- NRK P1 på radio eller nett gir løpende oppdateringer.
- Beskjeder på arbeidsplassen fra ledelse, verneombud eller brannvernleder.
- Sirenesignaler fra Sivilforsvaret. Hører du flyalarm – korte støt i cirka ett minutt – betyr det overhengende fare og at du straks skal søke dekning. Se hva du gjør ved flyalarm.
Vær kritisk til rykter som spres i sosiale medier. I en uoversiktlig situasjon florerer det ofte med feilinformasjon. Hold deg til NRK, myndighetene og dem som har ansvaret der du er.
Skal du hjem eller bli der du er?
Dette er ofte det vanskeligste spørsmålet. Svaret avhenger helt av hva slags hendelse det er, og hva myndighetene råder til. Noen hovedhensyn:
Bli der du er når …
- Myndighetene ber folk holde seg innendørs (for eksempel ved giftig røyk eller gasslekkasje).
- Det er overhengende fare ute, eller du blir bedt om å søke dekning.
- Reiseveien hjem går gjennom et område du er bedt om å unngå.
- Arbeidsplassen er et trygt sted og du har det du trenger for å bli en stund.
Vurder å reise hjem når …
- Myndighetene sier at det er trygt å ferdes, og hjemreisen er kort og enkel.
- Barn eller andre som trenger deg, er hjemme uten annen voksen.
- Arbeidsplassen skal evakueres og hjemmet ditt er et tryggere sted.
Ikke la uro alene styre. Å legge ut på en lang, usikker hjemreise midt i en krise kan være farligere enn å bli et trygt sted og vente. Kollektivtransport kan være innstilt, veier stengt og situasjonen uoversiktlig. Ofte er det klokeste å bli der du er til situasjonen har roet seg og myndighetene sier at det er trygt å ferdes.
Hør med arbeidsgiveren din. Mange virksomheter tar ansvar for at ansatte kommer trygt hjem eller har det de trenger for å bli. Å samarbeide med kolleger og ledelse gir bedre beslutninger enn å handle helt på egen hånd.
Slik når du familien
Det viktigste for de fleste er å vite at de nærmeste er trygge, og å få gitt beskjed om at man selv er det. I en krise kan imidlertid mobilnettet bli overbelastet eller falle ut. Noen råd:
- Send heller en tekstmelding enn å ringe. SMS krever mindre av nettet og kommer ofte fram selv når anrop ikke går gjennom.
- Vær kort. «Jeg er trygg på jobb, blir her til det er klart, glad i deg» er nok. Da frigjør du nettet for andre.
- Avtal en fast rutine på forhånd. Hvis alle vet at man sender én kort melding når noe skjer, slipper man å ringe rundt.
- Bruk en kontaktperson utenbys. Er det lokale nettet nede, kan det være lettere å nå noen i en annen del av landet, som kan formidle beskjeder videre.
Nettopp fordi kommunikasjon kan svikte, er det uvurderlig å ha avtalt en plan i forkant. Da vet familien hva som gjelder selv om dere ikke får snakket sammen. Les hvordan dere lager en slik plan i artikkelen om møtested med familien.
Hvis du har barn i barnehage eller skole
Er barna dine i barnehage eller på skole når noe skjer, er det lett å få panikk og ville hente dem umiddelbart. Men husk at barnehager og skoler har egne beredskapsplaner og voksne som tar ansvar for barna. Ofte er det tryggest for barnet å bli der under kyndig tilsyn, framfor at du skal ut i en usikker situasjon for å hente. Følg beskjedene fra skolen eller barnehagen, og de rådene myndighetene gir. Avtal gjerne på forhånd hvordan dere håndterer nettopp dette – det er en del av en god familieplan.
Vær forberedt på jobben også
Egenberedskap handler ikke bare om hjemmet. Du tilbringer mye av tiden på jobb, på reise eller andre steder. Noen enkle grep gjør deg tryggere uansett hvor du er:
- Ha en batteribank og lader på jobben, så mobilen ikke går tom.
- Vit hvor rømningsveier, møteplass og eventuelt tilfluktsrom eller kjeller er.
- Ha litt vann, en lommelykt og eventuelle faste medisiner tilgjengelig.
- Kjenn arbeidsplassens beredskapsplan – spør hvis du er usikker.
- Ha familieplanen klar, så du vet hva som gjelder uten å måtte finne ut alt der og da.
God egenberedskap handler like mye om å vite hva du skal gjøre som om hva du har i skapet. Har du tenkt gjennom situasjonen på forhånd, håndterer du den roligere og klokere når den faktisk oppstår.
Ofte stilte spørsmål
Skal jeg reise hjem hvis noe skjer mens jeg er på jobb?
Det kommer an på hendelsen. Blir folk bedt om å holde seg innendørs, eller går reiseveien gjennom et utsatt område, er det tryggest å bli der du er. Reis hjem bare når myndighetene sier at det er trygt å ferdes.
Hvordan når jeg familien når nettet er overbelastet?
Send en kort tekstmelding i stedet for å ringe – SMS krever mindre av nettet. Avtal gjerne på forhånd en fast rutine og en kontaktperson utenbys som kan formidle beskjeder.
Bør jeg hente barna med en gang?
Barnehager og skoler har egne beredskapsplaner. Ofte er det tryggest at barnet blir under tilsyn der framfor at du legger ut i en usikker situasjon. Følg beskjedene fra skolen og myndighetene.
Hva om det ikke finnes en beredskapsplan på jobben?
Følg de generelle prinsippene: kom deg i sikkerhet, skaff informasjon fra NRK P1 og Nødvarsel, og ta kontakt med ledelsen. Bruk gjerne hendelsen som en grunn til å etterlyse en plan senere.
Kilder
- DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, egenberedskap og krisehåndtering
- Sivilforsvaret – varslingssignaler og opptreden ved varsel
- Regjeringen – råd til befolkningen ved kriser