Sivilforsvaret har om lag 1250 sirener plassert i byer og tettsteder rundt om i Norge. Til sammen dekker de rundt halvparten av befolkningen. Sirenene brukes til å sende de tre faste varslingssignalene, og de er plassert der folk bor og oppholder seg tettest. Bor du utenfor rekkevidden, er du avhengig av Nødvarsel på mobil og radio.
Hvor mange sirener finnes det?
Det finnes om lag 1250 sirener i Norge, driftet av Sivilforsvaret. De er montert i tettbygde strøk – i byer og større tettsteder – der mange mennesker befinner seg innenfor et lite område. Til sammen dekker sirenene om lag halvparten av befolkningen. Den andre halvparten, som i hovedsak bor mer spredt, må varsles på andre måter.
Sirenene brukes til å sende de tre faste signalene som gjelder over hele landet: «Viktig melding – søk informasjon», «Flyalarm» og «Faren over». Hva hvert av signalene betyr, kan du lese om i flyalarm og varslingssignaler.
Hvorfor bare halve befolkningen?
Sirener er et effektivt varslingsmiddel der folk bor tett, men det ville være svært kostbart og lite hensiktsmessig å dekke hele landet med sirener. I områder med spredt bebyggelse ville en sirene bare nå fram til noen få husstander. Derfor er sirenene konsentrert til byer og tettsteder, mens myndighetene bruker andre kanaler for å nå befolkningen ellers.
Sirenene er én av flere varslingskanaler. De andre viktigste er Nødvarsel på mobil, radio (særlig NRK P1) og nyhetsmediene. Til sammen skal disse kanalene gjøre at myndighetene kan nå fram til nesten alle.
Hvordan er sirenene plassert?
Sirenene er montert høyt oppe – gjerne på tak, master eller høye bygninger – slik at lyden kan bære lengst mulig utover omgivelsene. Plasseringen er valgt for å dekke størst mulig del av et tettsted med færrest mulig anlegg. I en større by kan det derfor stå flere sirener med noe overlappende dekning, mens et mindre tettsted kanskje har én eller noen få.
Hvor langt en enkelt sirene høres, varierer med terreng, bebyggelse, vær og bakgrunnsstøy. Under gode forhold bærer lyden godt utover, men høye bygninger, kraftig vind eller mye støy kan redusere hvor langt signalet når. Er du innendørs med lukkede vinduer, kan lyden også være svakere. Derfor er det viktig å ikke stole på sirenen alene.
Hva gjør du hvis du hører en sirene?
Hører du en sirene, er det avgjørende at du klarer å skille de tre signalene fra hverandre, for de betyr helt ulike ting:
- Tre serier med støt à ett minutt (med opphold mellom) = «Viktig melding – søk informasjon». Søk informasjon via NRK P1, nett og Nødvarsel.
- Korte støt i cirka ett minutt = «Flyalarm». Søk dekning straks. Se hva gjør du når flyalarmen går.
- Ett langt støt i cirka 30 sekunder = «Faren over». Faren er over.
Hva om du bor der det ikke er sirener?
Bor du utenfor rekkevidden til en sirene, må du stole på andre kanaler. De to viktigste er:
- Nødvarsel på mobil. Sørg for at telefonen din kan motta Nødvarsel, og la tjenesten være påslått. Den når fram uansett hvor du er i landet. Les mer i Nødvarsel på mobil.
- Radio, særlig NRK P1. Ha en DAB-radio med batteri eller sveiv tilgjengelig, slik at du kan følge med selv om strømmen er borte. Radio er en av de mest robuste kanalene i en krise.
Ikke gjør deg avhengig av bare én kanal. Sirener kan overdøves, mobilnett kan bli overbelastet og strøm kan falle bort. Ha flere måter å bli varslet på, og sørg for at hele husstanden vet hva signalene betyr. Følg alltid oppdaterte råd fra myndighetene i en reell krise.
Hva slags hendelser varsler sirenene om?
Sirenene brukes ikke bare i forbindelse med krig. De tre signalene kan tas i bruk ved mange slags alvorlige hendelser der befolkningen må varsles raskt. Signalet «Viktig melding – søk informasjon» kan for eksempel lyde ved en stor industriulykke, en gasslekkasje, fare for dambrudd eller annen akutt fare i et område. Signalet «Flyalarm» varsler om overhengende fare der du straks må søke dekning, mens «Faren over» forteller at situasjonen er avklart.
Nettopp fordi det samme utstyret kan brukes ved svært ulike hendelser, er det viktig at du forbinder signalet med en handling – søke informasjon eller søke dekning – og ikke med en bestemt type fare. Hva du konkret skal gjøre ved hvert signal, går vi gjennom i hva gjør du når flyalarmen går.
Hva om sirenen ikke virker?
Ingen enkelt varslingskanal er helt feilfri. En sirene kan svikte, mobilnettet kan bli overbelastet, og strømbrudd kan ramme både utstyr og mottak. Derfor er varslingen bygget opp med flere kanaler som til sammen skal nå fram til nesten alle. De faste testene to ganger i året er en viktig del av dette – de avdekker feil før de får konsekvenser. Ditt eget bidrag er å ikke gjøre deg avhengig av bare én kanal: ha både mulighet for Nødvarsel og en radio tilgjengelig, og gjør deg kjent med hvor nærmeste dekning finnes.
Når testes sirenene?
Sirenene testes to faste ganger i året – andre onsdag i januar og andre onsdag i juni, klokken 12.00. Ved testene lyder signalet «Viktig melding – søk informasjon», og det er da ingen reell fare. Testene brukes til å kontrollere at anleggene virker som de skal. Les mer om hva du kan forvente i når testes sirenene.
Sirener og egen beredskap
Sirenene og Nødvarsel forteller deg at noe skjer, men de erstatter ikke egen beredskap. Sørg for at du kan klare deg selv i minst tre døgn hvis strøm, vann eller butikker svikter. Les mer i egenberedskap: slik forbereder du deg, og finn nærmeste offentlige tilfluktsrom i registeret over offentlige tilfluktsrom.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange sirener finnes i Norge?
Det finnes om lag 1250 sirener, driftet av Sivilforsvaret. De er plassert i byer og tettsteder og dekker til sammen rundt halvparten av befolkningen.
Hvorfor har ikke hele landet sirener?
Sirener er effektive der folk bor tett, men lite hensiktsmessige i områder med spredt bebyggelse. Derfor er de konsentrert til byer og tettsteder, mens befolkningen ellers varsles via Nødvarsel på mobil og radio.
Hvor langt høres en sirene?
Det varierer med terreng, bebyggelse, vær og bakgrunnsstøy. Under gode forhold bærer lyden langt, men høye bygninger, vind og støy kan redusere rekkevidden. Er du innendørs med lukkede vinduer, kan signalet være svakere.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke har en sirene i nærheten?
Da må du stole på Nødvarsel på mobil og radio (NRK P1). Sørg for at telefonen kan motta Nødvarsel, og ha gjerne en DAB-radio med batteri eller sveiv tilgjengelig.
Kilder
- Sivilforsvaret – sirener og varsling av befolkningen
- DSB – befolkningsvarsling og Nødvarsel