Atomberedskapen i Norge ledes av Kriseutvalget for atomberedskap, med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i spissen. Norge har ingen atomkraftverk i drift, men må likevel være forberedt på hendelser som kan gi radioaktivt nedfall – blant annet fra kjernekraftverk i utlandet, reaktordrevne fartøy og ulykker eller krigshandlinger som ved Zaporizjzja-verket. Det viktigste du selv gjør, er å følge myndighetenes råd, holde deg innendørs og ha jodtabletter tilgjengelig.
Hvem har ansvaret for atomberedskapen?
Atomhendelser håndteres av Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Kriseutvalget samler fagfolk og myndigheter som sammen kan vurdere situasjonen raskt og gi samordnede råd til befolkningen. Målet er at Norge skal kunne reagere hurtig og enhetlig hvis det oppstår en hendelse med spredning av radioaktivt materiale, enten den skjer i Norge eller i utlandet.
DSA er fagmyndighet på strålevern og følger kontinuerlig med på strålenivåer gjennom et nettverk av målestasjoner rundt i landet. Ved en hendelse er det Kriseutvalget som vurderer om det er behov for tiltak som å holde seg innendørs, ta jodtabletter, eller legge om på for eksempel matproduksjon. Rådene formidles til befolkningen gjennom de vanlige varslingskanalene – se hvordan du blir varslet i når får vi beskjed.
Har Norge atomkraftverk?
Nei. Norge har ingen atomkraftverk i drift og produserer ikke strøm fra kjernekraft. Det eneste vi har hatt, er to nedlagte forskningsreaktorer – på Kjeller utenfor Oslo og i Halden. Begge er tatt ut av drift, og arbeidet handler nå om trygg opprydding og håndtering av gammelt brensel og avfall, ikke om kraftproduksjon.
Det betyr at den største risikoen for radioaktivt nedfall over Norge kommer utenfra, ikke fra egne anlegg. Nettopp derfor er beredskapen innrettet mot å oppdage, varsle og håndtere hendelser som skjer et stykke unna, men som kan gi konsekvenser her.
Hvilke risikokilder er aktuelle?
Kriseutvalget planlegger for flere ulike scenarioer. De viktigste kildene til bekymring er:
- Atomkraftverk i utlandet. Det finnes en rekke kjernekraftverk i Europa. En alvorlig ulykke ved et verk kan spre radioaktive partikler over store avstander med vær og vind, slik man så etter Tsjernobyl i 1986.
- Reaktordrevne fartøy. Atomubåter og andre reaktordrevne fartøy ferdes langs norskekysten og i nærområdene. En ulykke om bord eller i havn kan gi lokal forurensning.
- Hendelser i konfliktområder. Kjernekraftverket i Zaporizjzja i Ukraina har flere ganger vært i søkelyset under krigen. Krigshandlinger nær et kraftverk øker faren for utslipp, og minner om at slike anlegg kan bli sårbare i en væpnet konflikt.
- Transport og kilder på avveie. Radioaktive kilder brukes i industri og medisin, og transport og håndtering av slikt materiale inngår også i beredskapsplanleggingen.
Selv en hendelse langt unna kan merkes i Norge. Etter Tsjernobyl-ulykken fikk deler av landet nedfall som påvirket blant annet reinsdyr og sau i mange år. Derfor tar norske myndigheter også hendelser i utlandet på alvor.
Hva skjer ved en atomhendelse?
Ved en mulig eller bekreftet atomhendelse settes Kriseutvalget for atomberedskap i arbeid. DSA og målenettverket vurderer hvor mye stråling som er aktuelt, hvor det er på vei, og hvem som kan bli berørt. Ut fra dette gir Kriseutvalget råd om tiltak. Typiske tiltak kan være å oppfordre folk i et område til å holde seg innendørs, stenge ventilasjon, ta jodtabletter etter nærmere beskjed, eller legge restriksjoner på beite, matproduksjon og drikkevann.
Rådene tilpasses situasjonen og geografien. Det er ikke sikkert at hele landet berøres – ofte gjelder tiltakene et avgrenset område. Derfor er det så viktig at du søker oppdatert informasjon fra offisielle kilder og ikke handler på rykter. Hvordan varslingen når deg, står i oversikten over varslingskanalene, og betydningen av selve sirenesignalene finner du i flyalarm og varslingssignaler.
Hva gjør du selv? Tre enkle råd
I en atomhendelse er de tre grunnleggende rådene enkle å huske. De gjelder helt til myndighetene sier noe annet.
Hovedrådene ved atomhendelse
- Hold deg inne
- Å oppholde seg innendørs gir god beskyttelse mot nedfall. Steng vinduer og dører, og skru av ventilasjonsanlegg og vifter som trekker inn uteluft dersom myndighetene ber om det.
- Ta jodtabletter – men først etter råd
- Jodtabletter beskytter skjoldbruskkjertelen mot radioaktivt jod, men skal bare tas når DSA, Kriseutvalget eller kommunen sier fra. Ha dem klare hjemme på forhånd.
- Følg rådene fra myndighetene
- Lytt til NRK P1 og følg med på offisielle nettsider og Nødvarsel på mobil. Gjør det myndighetene ber om, og ikke stol på løse rykter.
Jodtabletter anbefales hjemme særlig for barn og unge under 40 år, gravide og ammende. Voksne over 40 har liten nytte av dem. Tablettene selges reseptfritt på apotek, men skal altså kun tas etter ordre fra myndighetene. Alt om dosering, hvem det gjelder og når de skal tas, får du i jodtabletter: når og hvordan.
Å holde seg inne – hvorfor det virker
Å oppholde seg innendørs er et av de mest effektive strakstiltakene ved radioaktivt nedfall. Vegger, tak og etasjeskiller demper strålingen fra partikler som legger seg utenfor, og ved å stenge lufta ute reduserer du hvor mye radioaktivt støv du puster inn. Jo lenger inn i bygningen og jo lenger vekk fra vinduer og yttervegger du er, desto bedre. I blokker og større bygg gir de indre rommene og lavere etasjer ekstra skjerming.
Et tilfluktsrom er bygget nettopp for slike situasjoner, med tette vegger og et ventilasjonsfilter som holder radioaktive partikler ute. Men i en atomhendelse er det som regel ikke nødvendig å oppsøke et tilfluktsrom – å holde seg inne i egen bolig gir ofte tilstrekkelig beskyttelse i den akutte fasen. Følg alltid det myndighetene råder til der du bor.
Slik forbereder du deg på forhånd
Den beste atomberedskapen legger du før noe skjer. Da slipper du å skaffe ting i en presset situasjon.
- Ha jodtabletter hjemme til dem i husstanden som anbefales å ta dem.
- Sørg for at du kan motta Nødvarsel på mobil, og ha en DAB-radio (batteri eller sveiv) som fungerer selv om strømmen går.
- Bygg opp et enkelt beredskapslager med mat og vann, slik at du kan bli inne noen dager uten å måtte ut og handle.
- Gjør deg kjent med den generelle egenberedskapen, som dekker mer enn bare atomhendelser.
Ofte stilte spørsmål
Har Norge atomkraftverk som kan forårsake en ulykke?
Nei. Norge har ingen atomkraftverk i drift, bare to nedlagte forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Den viktigste risikoen for nedfall kommer fra hendelser i utlandet, som ved kjernekraftverk eller reaktordrevne fartøy.
Når skal jeg ta jodtabletter?
Jodtabletter skal kun tas etter råd eller ordre fra myndighetene, altså DSA, Kriseutvalget for atomberedskap eller kommunen. Ha dem klare hjemme, men vent på beskjed før du tar dem.
Hvem leder atomberedskapen i Norge?
Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), håndterer atomhendelser og gir samordnede råd til befolkningen.
Er det farlig for Norge at det er krig nær Zaporizjzja-verket?
Krigshandlinger nær et kjernekraftverk øker faren for utslipp, og norske myndigheter følger situasjonen tett. En eventuell hendelse ville blitt vurdert av Kriseutvalget, som ville gitt råd tilpasset hvor mye og hvor nedfallet eventuelt kom.
Må jeg oppsøke et tilfluktsrom ved en atomhendelse?
Som regel ikke. Å holde seg inne i egen bolig med vinduer og ventilasjon stengt gir ofte god beskyttelse mot nedfall i den akutte fasen. Følg alltid rådene myndighetene gir for ditt område.
Kilder
- DSA – Kriseutvalget for atomberedskap og strålevern
- DSB – atomberedskap og sivil beredskap
- Regjeringen – atomberedskap og kriseutvalgets rolle