Flyalarm – korte støt i cirka ett minutt – betyr overhengende fare, og at du straks skal søke dekning. Kom deg inn i et tilfluktsrom hvis du er i nærheten av ett, ellers ned i en kjeller eller inn i et innerrom i nederste etasje, vekk fra vinduer. Hold deg oppdatert via NRK P1 og Nødvarsel, og bli der til du hører signalet «Faren over».
Kjenn igjen signalet først
Flyalarm er korte støt gjentatt i cirka ett minutt. Det er det mest akutte av de tre sirenesignalene, og det betyr at du ikke skal bruke tid på å finne ut hva som har skjedd – du skal søke dekning med en gang. De to andre signalene betyr noe annet: «Viktig melding – søk informasjon» (tre serier à ett minutt) ber deg søke informasjon, mens «Faren over» (ett langt støt i cirka 30 sekunder) betyr at faren er over. Er du usikker på forskjellen, se flyalarm og varslingssignaler.
Ved flyalarm teller sekundene. Ikke stopp for å ringe, filme eller finne ut hva som skjer. Søk dekning først, skaff deg informasjon etterpå. Følg alltid oppdaterte råd fra myndighetene i en reell krise.
Steg for steg: slik gjør du
- Søk ly straks. Er du nær et tilfluktsrom, gå dit. Har du ikke et tilfluktsrom i nærheten, kom deg innendørs – ned i en kjeller, eller inn i et innerrom i nederste etasje.
- Kom deg vekk fra vinduer. Glass er det farligste ved en trykkbølge. Velg et rom med færrest mulig vinduer, og hold deg vekk fra glassflater.
- Ta med det viktigste. Har du sekunder til overs, ta med mobil, en DAB-radio med batteri eller sveiv, lommelykt, litt vann og eventuelle faste medisiner.
- Hjelp andre. Bistå barn, eldre og andre som trenger hjelp med å komme i sikkerhet.
- Hold deg oppdatert. Slå på NRK P1 og følg med på Nødvarsel på mobil for informasjon om hva som skjer.
- Vent på «Faren over». Bli i dekning til du hører det lange signalet, eller til myndighetene melder at det er trygt.
Hvor søker du ly?
Rekkefølgen for hvor du bør søke ly er enkel å huske:
- Tilfluktsrom hvis du er i nærheten av ett. Offentlige tilfluktsrom finner du i registeret over offentlige tilfluktsrom. Bor du i en blokk, kan bygningen ha et privat tilfluktsrom.
- Kjeller hvis du ikke rekker fram til et tilfluktsrom. En kjeller gir god beskyttelse mot splinter og trykk.
- Innerrom i nederste etasje hvis du ikke har kjeller – for eksempel et bad, en gang eller et rom uten yttervegg og vinduer.
Det viktigste prinsippet er å komme så langt vekk fra vinduer og yttervegger som mulig, og gjerne så lavt i bygningen som mulig. Er du ute og ikke rekker fram til noe egnet, søk ly i nærmeste solide bygning. Les mer om hva du gjør når du ikke rekker fram i hva om du ikke rekker fram i tide.
Hold deg oppdatert mens du venter
Når du er kommet i sikkerhet, er neste oppgave å skaffe deg informasjon. De mest pålitelige kanalene er:
- NRK P1 på radio – en av de mest robuste kanalene i en krise. En batteri- eller sveivradio virker selv om strømmen er borte.
- Nødvarsel på mobil, som gir beskjed med høy lyd og vibrasjon også på lydløs. Se Nødvarsel på mobil.
- Nyhetene på nett hvis du har dekning og strøm.
Spar på mobilbatteriet mens du venter. Skru ned skjermlyset og lukk apper du ikke trenger, slik at telefonen varer lengst mulig. En batteribank er nyttig å ha i beredskapen.
Vent på «Faren over»
Ikke forlat dekningen for tidlig. Signalet «Faren over» er ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder, og det er dette du skal vente på før du går ut igjen – med mindre myndighetene har gitt annen beskjed via radio eller Nødvarsel. Selv om det virker rolig ute, kan faren fortsatt være til stede. Tålmodighet er en viktig del av å komme trygt gjennom.
Særlige situasjoner
Hvor du befinner deg når alarmen går, avgjør hva som er lurt å gjøre:
- I bil: Kjør rolig til nærmeste trygge sted, parker og søk ly innendørs. Ikke bli sittende i bilen hvis du kan komme deg inn i en solid bygning. Skru på radioen og finn NRK P1.
- Ute i det fri: Søk raskt inn i nærmeste solide bygning, helst i kjeller eller et innerrom. Har du ingen bygning i nærheten, søk ly bak noe som gir dekning, og legg deg ned hvis du hører eller ser en eksplosjon.
- Med barn: Hold barna samlet og rolige, og forklar enkelt hva som skjer. Ha gjerne avtalt på forhånd hvor familien møtes hvis dere blir adskilt.
- Med nedsatt funksjonsevne: Planlegg på forhånd hvordan du kommer deg til dekning, og be gjerne naboer eller kolleger om å hjelpe deg hvis det trengs.
Uansett hvor du er, gjelder det samme prinsippet: kom vekk fra vinduer og yttervegger, søk så lavt og så langt inn i en bygning som mulig, og hold deg oppdatert.
Forbered deg på forhånd
Du håndterer en flyalarm mye bedre hvis du har tenkt gjennom det på forhånd. Finn ut hvor nærmeste tilfluktsrom ligger, bli enig med husstanden om hvor dere søker ly hjemme, og ha et enkelt beredskapslager klart. Les mer om hvordan du forbereder deg i egenberedskap: slik forbereder du deg. Da slipper du å tenke ut alt i det øyeblikket alarmen går.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan høres flyalarm ut?
Flyalarm er korte støt gjentatt i cirka ett minutt. Det skiller seg fra «Viktig melding – søk informasjon», som er tre serier à ett minutt med opphold mellom, og fra «Faren over», som er ett langt støt i cirka 30 sekunder.
Hvor skal jeg søke ly ved flyalarm?
Gå til et tilfluktsrom hvis du er i nærheten av ett. Ellers søk ned i en kjeller, eller inn i et innerrom i nederste etasje, vekk fra vinduer og yttervegger.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke rekker fram til et tilfluktsrom?
Søk ly i nærmeste solide bygning – helst i kjelleren eller et innerrom uten vinduer. Det viktigste er å komme vekk fra vinduer og yttervegger raskt. Les mer i artikkelen om hva du gjør når du ikke rekker fram i tide.
Når kan jeg forlate dekningen?
Vent til du hører «Faren over» – ett langt støt i cirka 30 sekunder – eller til myndighetene melder at det er trygt via radio eller Nødvarsel. Ikke gå ut for tidlig.
Kilder
- Sivilforsvaret – varslingssignaler og opptreden ved flyalarm
- DSB – egenberedskap og befolkningsvarsling