Ved en overhengende fare er det viktigste å komme i sikkerhet der du er – ikke å bruke tid på å lete etter et tilfluktsrom du kanskje ikke rekker fram til. Søk raskt til nærmeste trygge sted: en kjeller, et innerrom uten vinduer eller nederste etasje i bygningen, og hold deg unna vinduer. Litt beskyttelse med en gang er bedre enn perfekt beskyttelse for sent.
Nærmeste sikre sted er ofte det beste
De fleste av Norges rundt 20 000 tilfluktsrom er private og finnes i den bygningen du bor eller oppholder deg i. De offentlige rommene er bygget i byer og tettsteder, for folk som er ute på farten. Men uansett hvor du er, kan et tilfluktsrom være for langt unna til at du rekker fram i tide hvis faren er akutt.
Derfor gjelder en enkel hovedregel: søk dekning umiddelbart der du befinner deg. Hører du signalet «flyalarm» – korte støt i omtrent ett minutt – betyr det overhengende fare og at du skal søke dekning straks. Da teller sekundene, og et hvilket som helst solid sted innendørs er bedre enn å løpe utendørs på leting.
Ikke bruk tid på å lete etter et tilfluktsrom hvis faren er akutt og du ikke vet hvor nærmeste rom er. Kom deg innendørs, ned og vekk fra vinduer med én gang.
Slik finner du dekning – trinn for trinn
Tenk «inn, ned og vekk fra vinduer». Prioriter i denne rekkefølgen:
- Kom deg innendørs. Vegger og tak gir vern mot splinter og bygningsrester. Er du ute, gå inn i nærmeste bygning.
- Gå ned. En kjeller eller nederste etasje gir mest masse mellom deg og faren. Jo lavere og mer omgitt av betong og murvegger, desto bedre.
- Velg et innerrom. Et rom uten vinduer, midt i bygningen – som et bad, en gang eller et bøttekott – gir best beskyttelse mot trykk og splinter.
- Hold deg unna vinduer og yttervegger. Glass som knuses er en av de største farene ved trykkbølger. Sett deg ned langs en innervegg, gjerne under et solid møbel.
- Beskytt hodet. Legg armene over hodet og nakken, eller bruk det du har for å skjerme deg.
En vanlig kjeller er ikke det samme som et godkjent tilfluktsrom med tette dører, filter og overtrykk – forskjellen forklarer vi i artikkelen tilfluktsrom eller kjeller?. Men i en akutt situasjon der du ikke rekker fram, gir en kjeller likevel langt bedre vern enn å være ute eller stå ved et vindu.
Følg med på beskjeder
Når du først er i dekning, gjelder det å få pålitelig informasjon om hva som skjer og når det er trygt igjen. Hold en DAB-radio i gang hvis du har, og følg med på Nødvarsel på mobil – som kommer med høy lyd og vibrasjon selv om telefonen står på lydløs. Du skal først gå ut når «faren over» er meldt: ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder, i tillegg til beskjed fra myndighetene.
En grundig oppskrift på hva du skal gjøre i det øyeblikket alarmen går, finner du i artikkelen hva du gjør ved flyalarm. Om selve signalene, se flyalarm og varslingssignaler.
Kjenn omgivelsene dine på forhånd. Vet du hvor nærmeste kjeller, innerrom eller offentlige tilfluktsrom er – hjemme, på jobb og der du ofte oppholder deg – vinner du verdifulle sekunder når det gjelder.
Forberedelse gjør deg raskere
Den som har tenkt gjennom situasjonen på forhånd, handler raskere og roligere. Bruk noen minutter på å finne ut hvor du ville søkt dekning på de stedene du oppholder deg mest. Ha også en enkel nødsekk tilgjengelig med lys, radio og vann, slik at du er utstyrt uansett om du havner i eget hjem, i en kjeller eller i et tilfluktsrom. God egenberedskap handler like mye om å vite hva du skal gjøre som om hva du har i skapet.
Ute, i bil eller på fremmed sted
Du er ikke alltid hjemme når noe skjer, og da gjelder de samme prinsippene tilpasset situasjonen. Er du ute i det fri når flyalarmen går, søk raskt inn i nærmeste bygning. Finnes det ingen bygning i nærheten, legg deg ned i en forsenkning i terrenget – en grøft eller et søkk – med hodet vendt bort fra der faren kommer fra, og beskytt hode og nakke.
Er du i bil, er ikke kjøretøyet i seg selv et trygt sted mot trykk og splinter. Kjør til nærmeste bygning hvis du rekker det, parker og søk dekning inne. Rekker du ikke det, stopp, kom deg ut og søk ly ved siden av eller under noe solid, vekk fra kjøretøyet og fra vinduer.
Er du på et fremmed sted – et kjøpesenter, en arbeidsplass eller en offentlig bygning – se etter skilting og følg beskjeder fra personalet eller myndighetene. Større bygg har ofte kjeller eller innerrom som gir god dekning. Poenget er alltid det samme: kom deg inn, ned og vekk fra glass, og vent på «faren over». Har du tenkt gjennom dette for stedene du oftest oppholder deg, handler du raskere når det gjelder – en naturlig del av god egenberedskap. Bruk gjerne et øyeblikk neste gang du kommer til et nytt sted på å legge merke til hvor du ville søkt dekning. Det tar bare sekunder å tenke tanken, men kan spare deg for dyrebar tid dersom du en dag må handle raskt.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg ikke rekker fram til et tilfluktsrom?
Søk dekning der du er. Kom deg innendørs, ned i en kjeller eller nederste etasje, inn i et innerrom uten vinduer, og hold deg vekk fra vinduer og yttervegger.
Er en kjeller trygg nok?
En vanlig kjeller gir ikke like godt vern som et godkjent tilfluktsrom, men er langt bedre enn å være ute eller ved et vindu. I en akutt situasjon er nærmeste solide sted det viktigste.
Hvorfor skal jeg holde meg unna vinduer?
Trykkbølger kan knuse glass, og flygende glassbiter er en av de vanligste skadeårsakene. En innervegg uten vinduer beskytter deg mot både trykk og splinter.
Når kan jeg gå ut igjen?
Vent til «faren over» er meldt – ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder – og til myndighetene sier at det er trygt via radio og Nødvarsel.
Kilder
- DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, råd ved kriser og varsling
- Sivilforsvaret – varslingssignaler og tilfluktsrom
- Meteorologisk institutt og myndighetenes felles beredskapsråd