Hvor lenge må man være i et tilfluktsrom?

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Et tilfluktsrom er ikke ment for lange opphold. I de fleste tilfeller er det snakk om timer – tiden en akutt fare varer. I mer alvorlige situasjoner kan et opphold strekke seg til et døgn eller to før myndighetene melder «faren over». Du forlater rommet først når du får beskjed om at det er trygt.

Fra noen timer til et par døgn

Hvor lenge du må bli, avhenger helt av hva slags fare rommet beskytter mot. En overhengende, akutt trussel – for eksempel et angrep i nærområdet – kan være over i løpet av timer. Da er oppholdet kort, og du kan gå ut igjen når «faren over» varsles.

Tilfluktsrom er utstyrt med krav om vann, toalett eller tørrklosett og ventilasjonsanlegg, nettopp for at folk skal kunne oppholde seg der en stund. Men rommene er ikke bygget for svært lange opphold. Det realistiske bildet er timer, og i verste fall inntil et døgn eller to. Skulle en situasjon vare enda lenger, vil myndighetene håndtere det på andre måter, for eksempel gjennom evakuering.

Hva gjør du mens du er der inne?

Det viktigste inne i et tilfluktsrom er å holde seg rolig, spare på ressursene og følge med på informasjon. Noen enkle råd:

• Følg med på varsling. Ha en DAB-radio (batteri eller sveiv) i gang på lav lyd, slik at du hører beskjeder fra NRK P1 og myndighetene. Mobilnett og strøm kan være ustabilt.
• Spar på vann og mat. Du vet ikke sikkert hvor lenge oppholdet varer. Del ut med måte, og prioriter drikkevann – regn med minst 3 liter per person per døgn.
• Hold varmen. Det kan bli kaldt å sitte stille lenge. Ta på deg klærne du har med, og bruk pledd eller sovepose.
• Ta hensyn til hverandre. Mange kan dele plassen. Ro, tålmodighet og hjelp til barn, eldre og syke gjør oppholdet lettere for alle.
• Ikke bruk åpen ild. Stearinlys og primus forbruker oksygen. Bruk batteridrevet lys.

Vet du ikke hva du bør ha med deg inn? Se sjekklisten i artikkelen om hva du bør ta med i tilfluktsrommet. Om det praktiske med sanitær og luft, les toalett, vann og ventilasjon.

Når kan du gå ut?

Du forlater tilfluktsrommet når myndighetene har varslet at det er trygt – ikke før. Det klareste tegnet er sirenesignalet «faren over»: ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder. Da er den akutte faren vurdert som over.

Men lytt alltid også etter utfyllende beskjeder. I noen situasjoner – for eksempel ved radioaktivt nedfall eller kjemisk fare ute – kan myndighetene be deg om å bli inne selv om selve angrepet er over. Da er det innholdet i meldingene på radio og Nødvarsel på mobil som gjelder, ikke bare sirenen. Du finner en full oversikt over signalene på siden om flyalarm og varslingssignaler.

Hva rommet beskytter mot – og ikke

Et tilfluktsrom skal gi vern mot trykk og sjokkbølger, splinter og bygningsrester, og mot radioaktivt nedfall og kjemiske eller biologiske stridsmidler – gjennom tette dører, ventilasjon med filter og overtrykk. Det gir derimot ikke vern mot et direkte fulltreff. Å forstå dette hjelper deg å skjønne hvorfor oppholdet er tidsavgrenset: rommet er laget for å ta deg trygt gjennom den mest kritiske fasen.

Vil du vite mer om hva slags rom som gjelder for deg, se offentlige og private tilfluktsrom. Er du usikker på om du i det hele tatt rekker fram, les hva du gjør hvis du ikke rekker fram i tide.

Ro og samarbeid gjør ventingen lettere

Et av de mest undervurderte forholdene ved et tilfluktsromopphold er det mentale. Å sitte tett sammen med mange mennesker i et lukket rom, uten å vite nøyaktig hvor lenge det varer, kan skape uro. Da er ro og samarbeid en ressurs på linje med vann og lys. Snakk lavt og rolig, hjelp dem som er engstelige, og prøv å skape en viss struktur på ventingen.

Har du barn med, betyr det mye å kunne avlede dem. En kortstokk, en bok eller en enkel lek gjør timene lettere å komme gjennom, og roer også de voksne rundt. Voksne bør bytte på oppgaver som å følge med på radioen, dele ut vann og holde orden, slik at ingen sitter alene med ansvaret. Tenk også på at eldre, syke og små barn tåler kulde og uro dårligere enn andre, og skjerm dem særskilt.

Denne siden av beredskapen begynner lenge før alarmen går. Har familien snakket om hva som skjer i et tilfluktsrom, blir situasjonen mindre skremmende hvis den først oppstår. Det er en del av god egenberedskap å ha tenkt gjennom ikke bare hva du tar med, men også hvordan dere skal opptre sammen. Bli enige på forhånd om hvem som gjør hva, hvordan dere holder kontakten hvis dere blir adskilt, og hvor dere møtes etterpå. Slike enkle avtaler koster ingenting i fredstid, men gir trygghet og oversikt den dagen det virkelig gjelder.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer et vanlig opphold?

Som regel timer – så lenge den akutte faren varer. I mer alvorlige tilfeller kan det strekke seg til inntil et døgn eller to før «faren over» meldes.

Hvordan vet jeg at jeg kan gå ut?

Vent på signalet «faren over» – ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder – og på beskjeder fra myndighetene på radio og Nødvarsel. Gå ikke ut før du får klarsignal.

Kan jeg bli boende i et tilfluktsrom i flere dager?

Rommene er ikke bygget for svært lange opphold. Ved langvarige kriser vil myndighetene håndtere situasjonen på andre måter, blant annet med evakuering.

Hva om jeg går tom for vann eller mat?

Spar på ressursene fra starten og prioriter drikke. Følg beskjedene fra myndighetene – de vil gi råd om forsyning og eventuell evakuering hvis oppholdet trekker ut.