Hovedregelen er klar: bli i tilfluktsrommet til myndighetene melder «faren over» eller gir annen beskjed om at det er trygt å gå ut. Selv om det virker rolig, kan faren fortsatt være til stede – radioaktivt nedfall, giftig røyk eller ny fare kan gjøre det farlig ute lenge etter at det er stille. Tålmodighet er en viktig del av å komme trygt gjennom.
Hovedregel: vent på klarsignal
Når du først har søkt tilflukt, er oppgaven din å bli der til myndighetene sier at det er trygt. Signalet «faren over» er ett langt, sammenhengende støt i cirka 30 sekunder på sirenene, og det er dette – sammen med beskjed via radio og Nødvarsel – du skal vente på før du går ut. Å forlate rommet for tidlig kan være farlig, selv om alt virker stille utenfor.
Grunnen er at faren ikke alltid er synlig eller hørbar. Etter en eksplosjon kan det være fare for nye hendelser, ustabile bygninger eller flygende rester. Ved en atomhendelse kan luften ute inneholde radioaktivt nedfall selv om det ser helt normalt ut. Ved en kjemisk eller giftig hendelse kan lufta være farlig å puste inn uten at du merker det. Derfor er myndighetenes klarsignal det avgjørende, ikke ditt eget inntrykk av at det «ser trygt ut». Om selve signalene, se flyalarm og varslingssignaler.
Ikke gå ut fordi det er blitt stille. Vent på «faren over» eller annen beskjed fra myndighetene via sirener, NRK P1 og Nødvarsel. Følg alltid oppdaterte råd fra myndighetene i en reell krise.
Hvorfor er det så viktig å bli?
Et tilfluktsrom er bygget for å gi vern nettopp i den perioden faren varer. Det beskytter mot trykk og splinter, og skal – med tette dører, ventilasjon med filter og overtrykk – gi vern mot radioaktivt nedfall og kjemiske og biologiske stridsmidler. Denne beskyttelsen har du bare så lenge du er inne med dørene lukket. Går du ut for tidlig, mister du hele poenget med å ha søkt tilflukt.
Ved en atomhendelse er dette særlig viktig. Radioaktivt nedfall er farligst den første tiden, og å oppholde seg innendørs bak vegger og tak reduserer stråledosen betydelig. Myndighetene vil vurdere når det er trygt å gå ut, og eventuelt gi råd om jodtabletter og andre tiltak. Å bli inne til de sier fra, kan derfor være det som beskytter helsen din mest. Om hvordan rommet er bygget for å gi dette vernet, se slik er et tilfluktsrom bygget.
Hvor lenge må du regne med å bli?
Tilfluktsrom er ikke ment for svært lange opphold. Ofte er det snakk om timer, eventuelt inntil et døgn eller to, før «faren over» gis. Hvor lenge avhenger helt av hva slags hendelse det er – en kortvarig, akutt fare kan være over på kort tid, mens en mer sammensatt situasjon kan kreve at man blir lenger. Vi går grundigere inn på dette i hvor lenge må du være i tilfluktsrommet.
Fordi du ikke vet på forhånd hvor lenge det blir, er det lurt å ta med litt vann, mat, medisiner og lys hvis du rekker det. Rommene skal ha vann og toalett, men er ikke utstyrt som et hjem. Les mer om hva du bør ha med i hva du bør ta med i tilfluktsrommet.
Finnes det unntak?
Selv om hovedregelen er å bli, kan det oppstå situasjoner der man må vurdere annerledes. Dette er unntak, ikke normalen:
- Rommet selv blir utrygt. Oppstår det brann, alvorlig vannlekkasje eller strukturell skade inne i tilfluktsrommet, kan det bli nødvendig å evakuere til et annet sikkert sted. Da følger man beskjed fra den som leder rommet.
- Myndighetene gir annen beskjed. Noen ganger kan råd endre seg – for eksempel en instruks om å evakuere et område i en bestemt retning. Da er det den nye beskjeden fra myndighetene som gjelder, ikke den opprinnelige.
- Akutt medisinsk nød. Ved livstruende sykdom eller skade må man vurdere behovet for hjelp opp mot faren ute. Ring nødnummer 113 for medisinsk nødhjelp hvis mulig, og følg rådene du får.
Felles for unntakene er at de handler om en ny og mer akutt fare, eller om nye instrukser fra myndighetene – ikke om utålmodighet eller et inntrykk av at det «sikkert er greit» nå. Er du i tvil, bli, og søk informasjon.
Slik holder du deg oppdatert mens du venter
Ventingen blir tryggere og lettere hvis du følger med på pålitelig informasjon:
- Hold en DAB-radio i gang. NRK P1 er en av de mest robuste kanalene, og en batteri- eller sveivradio virker uten strøm.
- Følg med på Nødvarsel på mobil, som kommer med høy lyd og vibrasjon også på lydløs. Se Nødvarsel på mobil.
- Spar på batteriet. Skru ned skjermlyset og lukk apper du ikke trenger, så mobilen varer lengst mulig.
- Hør etter «faren over». Det lange, sammenhengende signalet i cirka 30 sekunder er det du venter på – sammen med beskjed fra myndighetene.
Ro smitter. Hold deg selv og dem rundt deg rolige mens dere venter. Barn blir tryggere når de voksne er rolige og forklarer enkelt hva som skjer og at dere venter på klarsignal.
Etter «faren over»
Når klarsignalet er gitt, kan du forlate tilfluktsrommet, men vær fortsatt oppmerksom på beskjeder fra myndighetene om hvordan du skal opptre etterpå. Det kan komme råd om å unngå bestemte områder, om drikkevann, eller om andre forholdsregler avhengig av hva som har skjedd. Fortsett å følge med på NRK P1 og Nødvarsel også etter at du har gått ut.
Bruk gjerne anledningen til å se til naboer og andre som kan trenge hjelp når faren er over – les mer i artikkelen om å hjelpe naboer i en krise. Og har du opplevd at beredskapen din var mangelfull, er tiden etterpå god til å fylle på lageret og finpusse planen for neste gang.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg gå ut av tilfluktsrommet mens jeg venter?
Hovedregelen er nei. Bli inne til myndighetene melder «faren over» – ett langt støt i cirka 30 sekunder – eller gir annen beskjed via radio og Nødvarsel. Faren kan være til stede selv om det virker stille ute.
Hvorfor kan jeg ikke gå ut når det er blitt stille?
Fordi faren ikke alltid er synlig. Radioaktivt nedfall, giftig luft eller fare for nye hendelser kan gjøre det farlig ute lenge etter at det er stille. Myndighetenes klarsignal er avgjørende, ikke ditt eget inntrykk.
Finnes det situasjoner der jeg må forlate rommet?
Ja, som unntak – hvis rommet selv blir utrygt (brann, alvorlig lekkasje), hvis myndighetene gir beskjed om å evakuere, eller ved akutt medisinsk nød. Da følger du den nye beskjeden fra dem som leder rommet eller fra myndighetene.
Hvor lenge må jeg regne med å bli?
Ofte timer, eventuelt inntil et døgn eller to, avhengig av hendelsen. Tilfluktsrom er ikke ment for svært lange opphold. Ta med vann, mat og medisiner hvis du rekker det.
Kilder
- DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, tilfluktsrom og varsling
- Sivilforsvaret – varslingssignaler og bruk av tilfluktsrom
- DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, opphold innendørs ved atomhendelser