Hvorfor brukes tilfluktsrom til andre ting?

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Tilfluktsrom står ubrukt til sitt egentlige formål nesten hele tiden. Derfor er det tillatt å bruke dem til hverdagslige ting i fredstid – som parkering, lager, sykkelbod eller treningsrom. Betingelsen er streng: rommet må når som helst kunne ryddes og klargjøres innen 72 timer hvis myndighetene bestemmer at det skal tas i bruk.

Hvorfor tomme rom ville vært sløsing

Norge har om lag 20 000 tilfluktsrom med plass til rundt 2,5 millioner mennesker. De aller fleste er private og finnes i boligblokker, skoler og næringsbygg. Å la alle disse rommene stå helt tomme og ubrukte, kanskje i flere tiår, ville vært dårlig utnyttelse av verdifullt areal – særlig i byer der plass er dyrt.

Løsningen er praktisk: så lenge rommet ikke trengs til sitt egentlige formål, kan eieren bruke det til noe nyttig. Det gjør også at rommet blir sett til og holdt i orden i det daglige, i stedet for å bli glemt bak en låst dør. Det er ikke bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998, så det er desto viktigere at de rommene vi har, holdes ved like og faktisk fungerer.

Hva rommene brukes til

Bruken varierer med bygningen, men noen formål går igjen:

• Parkering av biler i garasjeanlegg som også fungerer som tilfluktsrom.
• Lager og bod for beboere eller virksomheter.
• Sykkelparkering og oppbevaring av utstyr.
• Treningsrom, hobbyrom eller møterom i boligblokker og bedrifter.

Felles for all slik bruk er at den må være enkel å avvikle. Innredning og gjenstander må kunne fjernes raskt, og selve konstruksjonen – veggene, de tette dørene og ventilasjonsanlegget – må ikke bygges bort eller skades. Rommet skal alltid kunne gjenoppstå som tilfluktsrom.

Kravet om klargjøring innen 72 timer

Kjernen i hele ordningen er tidskravet: et tilfluktsrom skal kunne klargjøres innen 72 timer – tre døgn. Hvis myndighetene beslutter at rommene skal tas i bruk, må alt som er lagret der fjernes, dører og ventilasjon kontrolleres, og rommet gjøres klart til å ta imot mennesker, innenfor denne fristen.

At det er satt av inntil tre døgn, henger sammen med at en storkrise sjelden bryter ut helt uten forvarsel. Beredskapen trappes normalt opp over tid, og 72-timersgrensen gir rom for å rydde selv store parkeringsanlegg og lagre. Samtidig setter den en tydelig grense: bruken i fredstid får aldri være så permanent at rommet ikke lar seg tilbakestille i tide. Hvem som gir beslutningen om å ta rommene i bruk, kan du lese om i artikkelen når skal tilfluktsrom tas i bruk?.

Hvem passer på at rommene fungerer?

Ansvaret for at rommene faktisk kan klargjøres, er delt. Eierne har ansvar for vedlikeholdet av de private tilfluktsrommene, og skal sørge for at fredstidsbruken ikke ødelegger funksjonen. Sivilforsvaret, som er underlagt DSB, fører tilsyn og drifter de offentlige rommene, mens kommunene har oppgaver lokalt. Reglene følger av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om tilfluktsrom, som du finner på Lovdata. Mer om ansvarsfordelingen står i artikkelen om hvem som har ansvar for tilfluktsrom og om tilsyn og vedlikehold.

Fredstidsbruk er ingen grunn til å slappe av

At rommene brukes til parkering og lager til daglig, betyr ikke at beredskapen kan tas lett på. Tvert imot er det viktig at både eiere og brukere husker hva rommet egentlig er, og holder det i en slik stand at det raskt kan tas i bruk. For deg som bor i en bygning med tilfluktsrom, er det verdt å vite hvor det er og hvordan det brukes – og for øvrig satse på god egenberedskap hjemme, som er det viktigste for de fleste kriser.

Hva fredstidsbruk betyr for deg som beboer

Bor du i en bygning med tilfluktsrom, er det nyttig å vite hvor det er, selv om det til daglig kanskje er en garasje eller et lager. Da vet du hvor du skal, og du forstår at rommet må tømmes før det kan tas i bruk. Det er også en påminnelse om at du ikke automatisk har et ferdig klart tilfluktsrom rett rundt hjørnet – ved akutt fare gjelder fortsatt rådet om å søke nærmeste sikre sted først.

Som beboer eller sameier har du dessuten en indirekte interesse i at rommet holdes i orden. Blir tette dører, ventilasjon eller vegger skadet eller bygget bort i iveren etter å utnytte plassen, svekkes beskyttelsen. Ser du åpenbare feil – for eksempel en tilfluktsromdør som ikke lar seg lukke, eller fast innredning som gjør rask rydding umulig – er det verdt å melde fra til eier eller styret. God fredstidsbruk er den som når som helst lar seg reversere.

For de aller fleste kriser er det likevel hjemmet ditt, ikke tilfluktsrommet, som er førstelinjen. Sørg for at husstanden kan klare seg selv i minst tre døgn med vann, mat og lys, slik myndighetene anbefaler. Da står du trygt uansett om et tilfluktsrom er ledig og klart eller ikke. Se hvordan du kommer i gang under beredskapslager: mat og vann.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å bruke tilfluktsrom til lager og parkering?

Ja. I fredstid er det tillatt å bruke tilfluktsrom til lager, parkering, trening og lignende, så lenge rommet kan ryddes og klargjøres innen 72 timer.

Hva betyr kravet om 72 timer?

Det betyr at rommet skal kunne tømmes og gjøres klart til å beskytte mennesker innen tre døgn etter at myndighetene har besluttet at det skal tas i bruk.

Hvorfor står ikke rommene bare tomme?

Tomme rom ville vært dårlig utnyttelse av verdifullt areal, og fredstidsbruk gjør at rommene ses til og holdes ved like. Betingelsen er at de raskt kan tilbakestilles.

Hvem passer på at rommet fortsatt virker?

Eierne har ansvar for vedlikehold av private rom, mens Sivilforsvaret fører tilsyn og drifter de offentlige. Kommunene har oppgaver lokalt, og DSB er fagmyndighet.