Bor du alene, hviler hele beredskapen på deg. Det er ingen andre til å hente vann, holde varmen i gang eller ringe etter hjelp hvis du blir syk. Det høres krevende ut, men er fullt håndterbart med litt planlegging: et lager du rekker over alene, en fast avtale om at noen sjekker at du har det bra, og en plan for hva som skjer hvis du selv blir ute av stand til å ordne opp. Denne artikkelen handler om nettopp det som er annerledes når husstanden er én person.
Grunnlaget er det samme – men alt ansvar er ditt
Start med den vanlige egenberedskapen: kunne klare deg selv i minst tre døgn, gjerne en uke, hvis strøm, vann eller butikker svikter. Har du ikke lagt dette på plass, begynn med sjekklisten i egenberedskap – slik forbereder du deg. Forskjellen når du bor alene, er at ingen andre fyller hullene for deg. Går du tom for vann, er det ingen partner som hadde kjøpt ekstra. Blir du dårlig, er det ingen i huset som merker det. Derfor må planen din være litt mer robust, og du må tenke gjennom «hva om det er meg det skjer noe med».
Et lager du klarer å håndtere alene
Når du er alene om alt, teller det ekstra at lageret er lett å bruke. Du skal både bære, løfte og finne fram – kanskje i mørket, kanskje mens du er sliten eller uvel.
- Del vannet i mindre kanner og flasker du orker å løfte, i stedet for én stor dunk du ikke får flyttet.
- Velg mat som er enkel å åpne og spise uten mye tilberedning – hermetikk med lettåpning, knekkebrød, tørrvarer. Se beredskapslager: mat og vann.
- Ha lommelykt og hodelykt på faste, kjente steder, så du finner dem uten hjelp i mørket.
- Sørg for at du alene klarer å sette i gang varmekilden din – tenne vedovnen, koble til gassbrenneren, uten at det krever to par hender.
Siden det bare er én munn å mette, blir lageret ditt lite og rimelig. Det er en fordel: du kan bygge det opp litt etter litt uten å merke det på økonomien. Se prepping på budsjett for hvordan.
Den viktigste avtalen: fast sjekk-inn
Det aller viktigste tiltaket når du bor alene, koster ingenting: avtal med noen at dere sjekker inn med hverandre. Poenget er at hvis noe skjer med deg – et fall, akutt sykdom, et strømbrudd som varer – så er det noen som vet at de skal reagere når de ikke hører fra deg.
Lag en enkel avtale med en du stoler på: en venn, et familiemedlem eller en nabo. «Hører du ikke fra meg innen klokka X, ringer du meg. Får du ikke svar, kommer du innom eller ringer nødetatene.» I en langvarig krise kan dere avtale et fast tidspunkt for å høre fra hverandre hver dag.
Har du noen i nærheten, er det gull verdt – da kan dere se fysisk til hverandre hvis nett og telefon er nede. Å bli kjent med naboene på forhånd er kanskje det enkleste og mest effektive du gjør. Les mer i nabolagsberedskap og dugnad og hvordan hjelpe naboer trygt.
Medisinsk beredskap når du er alene
Å bli syk eller skade seg er mer alvorlig når ingen andre er til stede. Du kan ikke regne med at noen finner deg raskt, så forebygging og planlegging betyr mer.
- Ha et godt førstehjelpsutstyr hjemme, og lær deg de grunnleggende grepene i førstehjelpsferdigheter alle bør ha – for du kan ikke overlate førstehjelpen til andre.
- Har du faste medisiner, hold en god buffer i samråd med lege og apotek, slik at du aldri står helt uten. Se reseptmedisiner og beredskap.
- Ha nødnumrene lett tilgjengelig: 113 ved akutt, alvorlig sykdom, 116 117 til legevakt ved mindre akutt.
- Lag et lettlest kort med navn, fastlege, faste medisiner, diagnoser, allergier og hvem som skal varsles. Legg det synlig, gjerne på kjøleskapet, så hjelpere raskt finner det.
Bruker du nødvarme fra parafin- eller gassovn, er faren for karbonmonoksid (CO) ekstra alvorlig når du er alene: blir du sløv eller besvimer av CO, er det ingen til å reagere. Sørg alltid for lufting og ha en CO-varsler. Les CO-fare og sikkerhet.
Hold kontakten og informasjonen oppe
Når du bor alene, er informasjon også trygghet – du har ikke noen ved siden av deg å diskutere situasjonen med. Sørg for å kunne følge med på hva myndighetene sier:
- En batteri- eller sveivedrevet DAB-radio så du får NRK P1 og offisielle meldinger selv om strømmen er borte.
- En ladet kraftbank så mobilen holder liv en stund.
- Kjennskap til Nødvarsel på mobil og hva sirenesignalene betyr, se flyalarm og varslingssignaler.
Trygghet og ro når du er den eneste voksne
Å sitte alene i en krise kan kjennes mer utrygt enn å være flere. Da hjelper det å ha tenkt gjennom situasjonen på forhånd og å vite at du har det du trenger. Behold rutiner – spis til vanlige tider, hold deg i aktivitet, og hold kontakt med andre via avtalt sjekk-inn. Å vite at noen vil merke det hvis du blir borte, gir en grunnleggende trygghet. Mer om det mentale finner du i psykisk beredskap: frykt og stress.
Skriv det ned – også for deg selv
En beredskapsplan er ikke bare for familier. Selv om du bor alene, er det verdt å skrive ned det viktigste: hvor lageret er, hvem som er din sjekk-inn-kontakt, hvilke medisiner du bruker, og hva du gjør ved ulike hendelser. Det gjør det lettere for deg selv å handle under stress – og det hjelper andre å hjelpe deg. Bruk malen i familiens beredskapsplan; den fungerer like godt for én person.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det viktigste når man bor alene?
En fast avtale om at noen sjekker at du har det bra, i tillegg til det vanlige lageret. Da er det noen som reagerer hvis du blir syk eller borte. Kombinert med god førstehjelp og en buffer av faste medisiner dekker det de største risikoene.
Hvordan får jeg hjelp hvis jeg blir syk og ingen er hjemme?
Ha nødnumrene lett tilgjengelig – 113 ved akutt alvorlig sykdom, 116 117 til legevakt. Avtal en fast sjekk-inn med noen, og legg et kort med medisiner og kontaktinfo synlig, for eksempel på kjøleskapet, så hjelpere raskt finner det.
Trenger jeg like mye i lageret som en familie?
Nei, du trenger bare til én person, så lageret blir lite og rimelig. Til gjengjeld må du sørge for at du klarer alt selv – at kanner er lette å bære og varmekilden lett å starte alene.
Bør jeg bli kjent med naboene?
Ja. Naboer i nærheten kan se fysisk til deg når telefon og nett er nede, og du kan gjøre det samme for dem. Det er kanskje det enkleste og mest effektive tiltaket når du bor alene.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap
- Sivilforsvaret – informasjon om beredskap og varsling
- FHI – helseråd