Flom: slik forbereder du deg

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Flom er blant de vanligste naturfarene i Norge. Snøsmelting om våren, langvarig regn og styrtregn kan få elver og bekker til å gå over sine bredder på timer. Med god varsling fra myndighetene og noen enkle forberedelser kan du redde både verdier og trygghet. Her er hva du gjør før, under og etter en flom.

Følg varslene fra NVE og Varsom

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåker vannføringen i norske vassdrag og sender ut flomvarsler på nettstedet varsom.no. Varslene bruker samme fargeskala som værvarslene: gult, oransje og rødt nivå. På varsom.no finner du også egne varsler for jordskred og flomskred, som ofte følger med kraftig regn og snøsmelting. Meteorologisk institutt varsler nedbøren som utløser flommen, på yr.no.

Bor du nær en elv, et vann eller i et lavtliggende område, lønner det seg å kjenne til hvor høyt vannet har stått ved tidligere flommer. Kommunen har ofte flomsonekart som viser hvilke områder som kan bli oversvømt. Ved de alvorligste hendelsene kan du få et Nødvarsel på mobil med råd for ditt område.

Før flommen: sikre verdier og hus

Når det er meldt flom, har du ofte noen timer eller et døgn på å forberede deg. Bruk tiden godt.

• Flytt verdier, elektronikk, dokumenter og møbler opp fra kjeller og første etasje. Vann stiger raskt og uventet høyt.
• Sett bil, campingvogn, båt og maskiner i trygg høyde, unna elva og lavtliggende veier.
• Sikre kjemikalier, malingsspann, drivstoffkanner og annet som kan forurense, høyt og tett.
• Legg sandsekker eller vannbarrierer ved kjellernedganger, dører og sluk om du bor utsatt til.
• Rens sluk, stikkrenner og takrenner så vannet renner unna huset, ikke inn.
• Ha viktige papirer, medisiner og en pakket nødsekk klar i tilfelle du må ut raskt.

Sørg samtidig for at grunnberedskapen er på plass: vann, mat som ikke trenger koking, lommelykt, varme klær og litt kontanter, slik at du klarer deg selv i minst tre døgn. Se hvordan du forbereder deg på egenberedskap. Ta bilder av eiendelene dine på forhånd – det gjør en eventuell skademelding enklere.

Har du en kjeller som pleier å ta inn vann, kan en dykkpumpe med tilbakeslagsventil være god investering, men husk at den slutter å virke ved strømbrudd. Bor du i et område med gjentatte flomproblemer, ta det opp med kommunen – de har oversikt over flomsonene og kan ha tiltak på gang. Tenk også gjennom hvem som har ansvar for hva i husstanden når det haster: hvem sikrer kjelleren, hvem henter barna, hvem tar seg av kjæledyr og eldre familiemedlemmer. En avklart rollefordeling gjør de travle timene før en flom langt roligere.

Under flommen: hold deg unna vannet

Flomvann er langt farligere enn det ser ut. Det renner raskt, er kaldt, skjuler hull og hindringer, og river med seg både folk og gjenstander. Den viktigste regelen er å holde seg unna.

Hold god avstand til elvebredder og bruer under flom; kanten kan rase ut uten forvarsel. Rører vannet ved elektriske installasjoner i kjelleren, skru av strømmen på hovedbryteren hvis du trygt kan nå den – ellers la det stå og gå ut. Vær også oppmerksom på tegn til jordskred i bratt terreng: nye sprekker, sig i bakken eller vann som plutselig blir grumsete kan varsle at massene er i bevegelse. Ved tvil, kom deg vekk fra skråningen.

Ulike typer flom

Det er nyttig å vite at flom kommer i flere former, for de gir litt ulik forvarsel. Vårflom skyldes snøsmelting og bygger seg gjerne opp over dager, så du får tid til å forberede deg – særlig hvis snøsmeltingen kombineres med regn. Regnflom kommer etter langvarig eller kraftig nedbør og kan gå fortere. Flomskred er den mest dramatiske: en blanding av vann, jord, stein og trær som fyker nedover bratte bekkeløp og elveleier med voldsom kraft, ofte uten særlig varsel. Bor du nedenfor et bratt bekkeløp, ta et rødt eller oransje jordskredvarsel på varsom.no på største alvor. Om vinteren kan også isgang demme opp elver og gi rask oversvømmelse når isen løsner.

Evakuering: når og hvordan

Får du beskjed fra kommunen, politiet eller Sivilforsvaret om å evakuere, gjør det med en gang – ikke vent for å redde flere eiendeler. En avklart plan gjør evakueringen rask og rolig: vit hvem som henter hvem, hva dere tar med, og hvor dere møtes. Ta med nødsekk, medisiner, mobil med lader, viktige papirer og eventuelle kjæledyr. Har du husdyr, må de ivaretas i tide. Hele framgangsmåten for en ordnet evakuering finner du i artikkelen om evakueringsplan for husstanden.

Bestemmer du deg for å bli, må du være sikker på at du er trygg og selvhjulpen, og du må kunne komme deg ut om situasjonen forverrer seg. Avveiningen mellom å bli eller dra er tema i artikkelen om å bli hjemme eller evakuere. Si fra til noen utenfor området hvor dere er, så noen vet at dere er trygge.

Etter flommen: rydd trygt og meld skade

Når vannet trekker seg tilbake, begynner en ny fase. Flomvann er ofte forurenset av kloakk, drivstoff og bakterier, så vær forsiktig med hygiene.

• Ta bilder av alle skader før du rydder – både på bygning og innbo. Det trenger du til forsikringen.
• Bruk hansker, støvler og gjerne munnbind under oppryddingen; flomvann og slam kan være helsefarlig.
• Kast mat, drikke og medisiner som har vært i kontakt med flomvann. Ved tvil, la det gå.
• Kontroller om drikkevannet er trygt. Egen brønn kan være forurenset – følg eventuelle «kok vannet»-råd fra kommunen. Se artikkelen om når vannforsyningen svikter.
• Ikke koble til strøm i rom som har stått under vann før en fagperson har sjekket anlegget.
• Luft, tørk og avfukt grundig – fukt gir raskt muggsopp i vegger og gulv.

Meld skaden til forsikringsselskapet så snart som mulig. Flomskader dekkes normalt av naturskadeforsikringen, som følger med i vanlig bygnings- og innboforsikring i Norge. Vent gjerne med å kaste ødelagte gjenstander til selskapet har fått vurdert dem, men ta vare på dokumentasjonen uansett. Skriv gjerne ned en liste over hva som ble skadet mens du husker det, og noter når vannet sto høyest. Etterarbeidet etter en flom kan ta uker, så ta det stegvis og be om hjelp – kommunen, forsikringsselskapet og frivillige som Røde Kors og Norsk Folkehjelp kan bistå når skaden er stor.

Ofte stilte spørsmål

Hvor finner jeg flomvarsel for mitt område?

På varsom.no fra NVE finner du flom- og jordskredvarsler med farenivå, og på yr.no fra Meteorologisk institutt finner du nedbørvarslene. Ved alvorlig fare kan kommunen og Nødvarsel varsle deg direkte.

Er det trygt å kjøre gjennom vann på veien?

Nei. Bare en halvmeter rennende vann kan flytte en bil, og du ser ikke om veien eller broen under er borte. Snu og finn en annen vei framfor å ta sjansen.

Når bør jeg evakuere ved flom?

Evakuer straks du får beskjed om det fra kommune, politi eller Sivilforsvaret. Ikke vent for å redde eiendeler. Har du en ferdig evakueringsplan, går det raskt og rolig.

Kan jeg drikke vannet etter en flom?

Ikke uten videre. Flomvann kan forurense både kommunal forsyning og egen brønn. Følg «kok vannet»-råd fra kommunen, og bruk lagret eller renset vann til du får klarsignal.

Dekker forsikringen flomskader?

Ja, i de aller fleste tilfeller. Naturskadeforsikring er en obligatorisk del av vanlig bygnings- og innboforsikring i Norge og dekker normalt flomskader. Ta bilder og meld fra til selskapet raskt.