Har du egen brønn – boret eller gravd – sitter du på en av de beste vannkildene i en krise. Men de fleste brønner er avhengige av en elektrisk pumpe, og uten strøm stopper vannet. Nøkkelen til beredskap er derfor en måte å hente vann på uten nettstrøm, kontroll på vannkvaliteten, og sikring mot frost om vinteren.
Brønnen din er verdt mye – hvis du kan bruke den
Rundt en halv million nordmenn får drikkevannet sitt fra private brønner og små vannkilder, mange på gårder, i spredt bebyggelse og på hytter. I en langvarig vannkrise er en egen brønn en enorm ressurs sammenlignet med å være avhengig av springvann fra et kommunalt nett som kan svikte. Men fordelen forsvinner i det øyeblikket strømmen går, hvis du ikke har tenkt gjennom hvordan du får vannet opp. Det er dette denne artikkelen handler om.
Vanlig brønnpumpe stopper uten strøm. En elektrisk dykkpumpe eller trykkpumpe er avhengig av nettstrøm. Ved langvarig strømbrudd har du derfor ingen glede av brønnen med mindre du har et alternativ til å hente vann. Planlegg dette før krisen.
Hvordan hente vann når strømmen er borte
Det finnes flere måter å sikre vann fra brønnen uten nettstrøm. Hvilken som passer, avhenger av brønntypen og dybden:
Håndpumpe
En manuell håndpumpe er den mest driftssikre løsningen. Enkelte typer kan monteres i tillegg til den elektriske pumpa, slik at du kan pumpe for hånd når strømmen er borte, uten å demontere noe. Det finnes håndpumper beregnet også for relativt dype borebrønner. Dette er en investering, men gir deg vann helt uavhengig av strøm og drivstoff – den mest robuste beredskapen.
Bøtte og tau i gravd brønn
Har du en tradisjonell, gravd brønn med fri vannflate, kan du i nød heise opp vann med bøtte og tau. Det er enkelt og strømuavhengig, men krever at brønnen er tilgjengelig og at du er nøye med hygienen så du ikke forurenser vannet med skitne bøtter eller hender.
Aggregat eller batteri til pumpa
Du kan også drive den elektriske pumpa med et strømaggregat eller et større batteri. Da må aggregatet ha nok effekt til pumpas startstrøm, og du er avhengig av drivstoff. Det fungerer, men er mindre robust over tid enn en ren håndkraftløsning – går drivstoffet tomt, står du igjen uten vann.
Tenk to lag. Ideelt har du både lagret drikkevann for de første dagene og en strømuavhengig måte å hente brønnvann på for det lange løpet. Da er du dekket uansett hvor lenge krisen varer. Hvor mye du bør lagre, står i slik lagrer du nok vann.
Vannkvalitet – ikke ta den for gitt
Brønnvann er ikke automatisk trygt. Kvaliteten varierer med grunnforhold, dybde og hvor godt brønnen er sikret mot overflatevann. Vanlige problemer i norske brønner er:
- Bakterier og tarmbakterier (E. coli) fra overflatevann, avløp eller dyr som trenger inn i brønnen.
- Naturlig forekommende stoffer som jern og mangan (gir farge og smak), eller i noen områder radon, fluor, arsen eller uran i borebrønner i fjell.
- Partikler og humus som gjør vannet grumsete, særlig etter kraftig regn eller snøsmelting.
Ta en vannanalyse
Den eneste måten å vite hva brønnvannet inneholder, er å få det analysert av et laboratorium. Kommunen eller Mattilsynet kan gi råd om hvilke analyser som er aktuelle der du bor. En analyse hvert par år, og ekstra etter hendelser som flom eller endret smak/farge, gir deg trygghet på at reservevannkilden faktisk er brukbar. Oppdager du forurensning, kan brønnen ofte utbedres, eller du kan installere egnet rensing.
Rensing i en krise
Er du i tvil om brønnvannet under en krise – for eksempel etter flom som kan ha skylt forurensning ned i brønnen – behandle det som usikkert vann og rens det før du drikker. Koking dreper bakterier og virus, mens filter og kjemisk rensing har hver sine bruksområder. Fremgangsmåten står i slik renser du vann selv. Koking fjerner ikke kjemiske stoffer som arsen eller radon – der hjelper bare riktig filter eller en annen kilde.
Etter flom: En brønn som har stått under vann, må regnes som forurenset. Vannet bør ikke drikkes urenset før brønnen er renset opp og en ny analyse viser at det er trygt. Følg rådene fra kommunen og Mattilsynet.
Vintersikring
Norsk vinter stiller egne krav til brønn og vannforsyning:
- Frostfri dybde: Rør og pumpe som ikke ligger dypt nok, kan fryse. Vannledningen inn til huset må ligge under frostfri dybde eller være isolert og eventuelt varmekablet.
- Brønntopp og lokk: Hold brønntoppen tett og godt isolert, så verken frost eller forurensning kommer til.
- Håndpumpe om vinteren: Velg en type som tåler frost, eller som kan tømmes for stående vann mellom bruk, så den ikke fryser fast.
Frostsikring av selve boligen og rørene henger sammen med dette – mer i vinterberedskap for boligen. På hytta, der brønnen kanskje står ubrukt i kulda, er dette spesielt aktuelt; se beredskap på hytta.
Vedlikehold og tilsyn
En brønn du skal stole på i en krise, må holdes ved like i hverdagen:
- Sjekk at brønnlokk og tetninger er hele, så overflatevann og dyr ikke kommer inn.
- Hold området rundt brønnen rent; unngå gjødsel, avløp og kjemikalier i nærheten.
- Test håndpumpe eller reserveløsning innimellom, så du vet at den virker den dagen du trenger den – det hører hjemme i å øve på og teste beredskapen.
- Ta jevnlige vannprøver.
Ofte stilte spørsmål
Virker brønnen min hvis strømmen går?
Bare hvis du kan hente vannet uten nettstrøm. De fleste brønner har en elektrisk pumpe som stopper ved strømbrudd. Med en håndpumpe, bøtte og tau i gravd brønn, eller aggregat, får du vann også uten strøm.
Er brønnvann trygt å drikke?
Ikke uten videre. Kvaliteten varierer, og brønner kan ha bakterier eller naturlig forekommende stoffer. Få vannet analysert av et laboratorium, og rens det ved tvil eller etter hendelser som flom.
Hvilken pumpeløsning er mest driftssikker i en krise?
En manuell håndpumpe, gjerne montert i tillegg til den elektriske, er mest robust fordi den ikke trenger verken strøm eller drivstoff. Aggregat fungerer, men avhenger av drivstoff.
Hvor ofte bør jeg ta vannprøve?
Et par år mellom hver analyse er en grei rutine for en privat brønn, med ekstra prøve etter flom, endret smak eller farge, eller andre hendelser som kan ha påvirket vannet. Kommunen eller Mattilsynet gir råd.
Kan brønnen fryse om vinteren?
Ja, hvis rør, pumpe eller brønntopp ikke ligger frostfritt eller er godt isolert. Sørg for frostfri dybde på ledningen, tett og isolert brønntopp, og en håndpumpe som tåler kulde.
Kilder
- Mattilsynet – råd om private brønner og drikkevann
- FHI – drikkevann, vannkvalitet og analyse
- DSB – råd om egenberedskap og vann
- NVE – grunnvann og brønner