Selve vannet er billig – det er beholderen som avgjør om det holder seg trygt. Bruk kanner, dunker eller tanker som er godkjent for mat og drikke, hold dem rene og tett lukket, og merk dem med dato. Da har du alltid friskt drikkevann klart. Her går vi gjennom hva du lagrer vann i; hvor mye du trenger, dekker vi i egen artikkel.
Beholderen er halve jobben
Norsk springvann er rent nok til å lagres i lang tid, men kvaliteten avhenger helt av hva du fyller det på. Feil beholder – rester av juice, melk eller såpe, plast som ikke tåler mat, eller en løs kork – gir bakterievekst, vond smak og i verste fall vann du ikke kan drikke. Skal du regne ut hvor mange liter husstanden trenger og hvor lenge vannet varer, finner du det i artiklene om hvordan du lagrer nok vann og holdbarhet og rotasjon av vann. Denne artikkelen handler om selve emballasjen.
Se etter glass-og-gaffel-merket. Plast som er godkjent for mat og drikke er merket med et lite symbol av et glass og en gaffel, eller teksten «for food contact». Bruker du dette, unngår du at kjemikalier fra plasten lekker ut i vannet.
Kanner og dunker – grunnstammen for de fleste
For en vanlig husstand er stive plastkanner det enkleste og billigste. De stables, tåler transport og finnes overalt.
- 5–10-liters vannkanner i hardplast er praktiske: lette nok til å bære fulle, store nok til at du slipper mange av dem. Modeller med kran letter tapping når vannet står under en benk.
- 20–25-liters jerrykanner (dunker) rommer mye per enhet, men en full 25-liters kanne veier rundt 25 kilo – tungt å løfte. Velg heller flere mindre om du har dårlig rygg.
- Sammenleggbare vanndunker tar liten plass tomme og er fine som reserve eller til nødsekken, men er mer utsatt for lekkasje ved lang lagring. Bruk dem som supplement, ikke hovedlager.
- Rengjorte brus- og saftflasker av PET-plast er gratis og lette å rullere. Skyll godt, unngå flasker som har hatt melk eller juice, og bytt vannet ofte.
Uansett type: fyll beholderen helt opp så det blir minst mulig luft igjen, og sjekk at korken eller lokket tetter skikkelig.
Hva du bør unngå
Ikke bruk beholdere som har inneholdt melk, juice, olje, såpe eller kjemikalier – rester gir grobunn for bakterier eller vond smak selv etter vask. Engangs-plastflasker fra butikken tåler heller ikke gjenbruk over tid; de brytes ned og kan gi avsmak. Gamle bensin- eller spylevæskekanner skal aldri brukes til drikkevann.
Større tanker og IBC-containere
Har du bod, garasje eller kjeller og vil lagre store mengder, finnes egne drikkevannstanker i mange størrelser. Den vanligste storløsningen er en IBC-container – den kubiske 1000-liters tanken i plast med metallbur. Vær da nøye med noen ting:
- Bruk kun en tank som er ny og beregnet for drikkevann. Brukte IBC-er fra industrien kan ha inneholdt kjemikalier og skal aldri brukes til vann du skal drikke.
- 1000 liter veier ett tonn. Tanken må stå på et bæredyktig, plant underlag, ikke på et gulv eller en hylle som ikke tåler vekten.
- Store, gjennomskinnelige tanker slipper inn lys og gir algevekst. Plasser dem mørkt, eller dekk til.
- Et så stort volum står ofte lenge. Ha en plan for utskifting, ellers blir vannet gammelt og «dødt».
For de aller fleste husstander er flere håndterlige kanner bedre enn én kjempetank. Kanner kan flyttes, bæres til der du trenger vannet og byttes ut litt om gangen – en tom eller frossen storttank hjelper deg lite.
Rengjøring før du fyller
En ren beholder er forutsetningen for trygt lagringsvann. Slik gjør du:
- Vask beholderen innvendig med varmt vann og litt oppvaskmiddel, og skyll grundig til all såpe er borte.
- Skal beholderen desinfiseres, kan du bruke en svak klorløsning (noen dråper vanlig, uparfymert klorin i vann), la det stå litt, og skylle godt etterpå.
- La beholderen tørke eller fyll den rett med rent springvann.
Bruker du klorin til desinfeksjon, hold deg til uparfymert husholdningsklorin uten tilsetninger, og skyll så det ikke blir klorsmak. Selve rensingen av usikkert vann – koking, klortabletter og filter – er et eget tema du finner i artikkelen om å rense vann selv.
Merking og system
Uten merking mister du raskt oversikten over hva som er nytt og gammelt. Skriv fylledato på hver beholder med vannfast tusj eller en etikett. Da vet du alltid hvor gammelt vannet er, og du kan bruke det eldste først – samme «først inn, først ut»-prinsipp som for maten, beskrevet i holdbarhet og rotasjon av vann. Merk gjerne også hva beholderen inneholder hvis du lagrer både drikkevann og bruksvann, så du ikke blander.
Hvor bør beholderne stå?
Vann lagres best mørkt, kjølig og stabilt, unna sollys, varmekilder og sterke lukter. En kjølig bod, et kjellerrom eller et skap som ikke blir varmt, er ideelt. Noen praktiske hensyn:
- Fordel gjerne vannet på flere steder i boligen, så du har noe tilgjengelig selv om ett rom blir utilgjengelig.
- Sett tunge kanner lavt, så de er lette å håndtere og ikke kan falle ned.
- Ikke plasser drikkevann sammen med maling, bensin, spylervæske eller andre kjemikalier – plast slipper gjennom lukt og smak.
- Bor du trangt, gir artikkelen om beredskap i liten leilighet tips til hvordan du får plass.
Frostfare – den norske utfordringen
Vann utvider seg når det fryser og kan sprenge beholderen. Lagrer du vann i uoppvarmet bod, garasje, kjeller eller på hytta, risikerer du sprukne kanner og gulv fullt av is. Fyll aldri en beholder helt til randen hvis den kan fryse – la det være litt luft til utvidelse – og lagre helst frostfritt.
I norsk klima er dette en reell risiko store deler av året. Har du ikke frostfri lagring, kan du akseptere at noe vann fryser (og tine det ved behov), men da bør beholderne være robuste og ha rom for utvidelse. På hytta, der du ofte er lenger unna hjelp, er dette ekstra viktig – se beredskap på hytta. Vil du frostsikre selve boligen, dekker vinterberedskap for boligen mer om dette.
Hygiene ved bruk
Selv trygt lagret vann kan bli forurenset når du tar av det. Bruk rene hender eller en ren øse/kran, og drikk ikke rett fra en storttank slik at spytt kommer i vannet. Har du en tank med tappekran, er det mer hygienisk enn å dyppe kopper oppi. Når vann og avløp svikter og hygienen blir vanskelig, gir artikkelen om hygiene og smittevern uten vann konkrete råd.
Ofte stilte spørsmål
Hva slags beholder er trygg å lagre drikkevann i?
Bruk beholdere som er godkjent for mat og drikke – se etter glass-og-gaffel-merket – som er rene og kan lukkes tett. Rene plastkanner, drikkevannsdunker og skylte PET-flasker fungerer godt.
Kan jeg bruke en brukt IBC-tank til drikkevann?
Bare hvis den er ny og beregnet for drikkevann. Brukte industri-IBC-er kan ha inneholdt kjemikalier og bør ikke brukes til vann du skal drikke. Til vanning og spyling er saken en annen.
Hvordan hindrer jeg at kannene fryser i stykker om vinteren?
Lagre vannet frostfritt om du kan. Må det stå kaldt, fyll ikke beholderne helt fulle – vann utvider seg når det fryser og kan sprenge beholderen. Bruk robuste kanner med litt luft igjen.
Hvor stor beholder bør jeg velge?
For de fleste er flere kanner på 5–10 liter bedre enn én stor tank, fordi de er lette å bære, flytte og bytte ut. Store tanker passer når du har god plass og et system for utskifting.
Må jeg rengjøre nye kanner før bruk?
Ja, vask alltid med varmt vann og skyll godt før første fylling. Ved behov kan du desinfisere med en svak løsning av uparfymert klorin og deretter skylle grundig.
Kilder
- DSB – råd om egenberedskap og lagring av vann
- FHI – råd om drikkevann og oppbevaring
- Mattilsynet – emballasje i kontakt med mat og drikkevann
- Sivilforsvaret – befolkningens beredskap