Går springvannet tomt, kan regnvann og smeltet snø være en verdifull ekstra kilde – Norge har rikelig av begge deler. Men de er ikke automatisk trygge: regnvann fanger opp forurensning fra tak og luft, og snø kan skjule skitt. Samle det så rent som mulig, og behandle det som usikkert vann ved å koke eller rense det før du drikker.
Kan man drikke regnvann?
Regn er i utgangspunktet destillert vann fra naturens side, men på veien ned og særlig i det øyeblikket det treffer en flate, plukker det opp partikler, fugleskitt, mose, sot og det som ligger på taket. Rett fra himmelen i rene omgivelser er regn stort sett greit, men oppsamlet regnvann bør alltid behandles før du drikker det.
I en krise der du trenger vann til drikke og matlaging, er regnvann likevel en god ressurs – ikke minst fordi det er «gratis» og kan samles i store mengder på kort tid. Til vask, do-spyling og rengjøring kan du bruke det ubehandlet.
Slik samler du regnvann
Jo renere oppsamlingen er, jo mindre jobb blir det å gjøre vannet trygt:
- Bruk en ren flate. En utspent presenning, et rent tak eller en beholder satt ut i regnet gir renere vann enn et mosegrodd tak med takrenner fulle av løv.
- La den første skyllingen renne av. Det første regnet skyller taket rent for støv og skitt. Kast gjerne de første minuttene, og samle det som kommer etterpå.
- Dekk til beholderen. Sett lokk eller et rent klede over, så du holder løv, insekter og fugler unna det oppsamlede vannet.
- Sil bort grums gjennom et rent tøystykke eller kaffefilter før du behandler vannet videre.
Unngå tak med forurensende materialer. Regnvann fra tak med gammel asbest, tjærepapp, bly-beslag eller kobber som ruller av, kan inneholde stoffer som verken koking eller rensetabletter fjerner. Bruk en ren presenning eller en annen kilde hvis du er i tvil.
Snø og is som vannkilde
Om vinteren er snø en nesten ubegrenset vannkilde i store deler av Norge. Men snø må håndteres riktig – både for at det skal bli trygt, og for at det ikke skal kjøle deg ned.
Spis aldri snø rått
Ikke spis snø direkte. Å tygge snø for å slukke tørsten kjøler ned kroppen og bruker mer energi og kroppsvarme enn du får igjen. I kulde kan det bidra til nedkjøling. Smelt snøen først, og drikk den som vann.
Snø er dessuten ofte ikke så rent som det ser ut. Den kan inneholde smuss, sot fra lufta og forurensning, og nær vei eller bebyggelse kan den være tilsølt. Ta snø fra et rent, urørt lag – ikke det øverste laget nærmest bakken, ikke gulaktig eller skitten snø, og aldri fra veikanten.
Slik smelter du snø
Fyll en kjele med snø og varm den forsiktig. Et lite triks: ha litt vann i bunnen av kjelen først, så snøen ikke svir seg og får «brent» smak mot den varme bunnen. Snø tar mye plass i forhold til vannet den gir – det går ofte omkring ti liter løs snø på én liter vann – så regn med at det tar tid og brensel. Is gir mer vann per volum enn løs snø og smelter mer effektivt hvis du har tilgang til det.
Trenger du å smelte snø, har du allerede en varmekilde i gang, og da er det enkelt å koke vannet i samme slengen. Se kokeapparater for beredskap og husk CO-faren ved all forbrenning innendørs.
Behandle vannet før du drikker
Både regnvann og smeltet snø bør regnes som usikkert vann og behandles før drikke og matlaging. Den enkleste og sikreste metoden er å fosskoke det i minst ett minutt. Alternativt bruker du rensetabletter, UV eller et filter. Alle metodene og hva de fjerner er beskrevet i slik renser du vann selv.
Har du smeltet snø ved å varme den opp, er vannet allerede varmt – la det bare fortsette til full koking et minutt, så er jobben gjort. Sil bort synlig grums først hvis vannet er uklart.
Prioriter bruken. Reserver det behandlede, rene vannet til drikke, matlaging og tannpuss. Ubehandlet regnvann og smeltevann kan fint brukes til å skylle toalettet, vaske hender (med såpe) og gjøre rent. Slik strekker du den rene beholdningen lenger.
Regnvann og snø er et supplement – ikke hovedplanen
Å kunne bruke regn og snø er en fin ferdighet, men det bør ikke være førstevalget ditt i en vanlig krise. Grunnmuren er fortsatt lagret vann hjemme, som er rent, klart og krever ingen behandling. Les hvor mye vann du bør lagre og om holdbarhet og rotasjon. Regnvann og snø kommer inn når lageret tømmes, eller når krisen trekker ut i tid.
Er du ute i naturen framfor hjemme, gjelder litt andre hensyn til kildevalg – se finne og rense vann ute.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg drikke regnvann rett fra taket?
Ikke uten videre. Regnvann fanger opp skitt, fugleskitt og sot fra tak og luft. Sil bort grums og kok eller rens vannet før du drikker det. Til vask og do kan det brukes ubehandlet.
Hvorfor bør jeg ikke spise snø rått?
Å spise snø kjøler ned kroppen og koster mer energi og varme enn den slukker tørst. I kulde øker det faren for nedkjøling. Smelt snøen og drikk den som vann i stedet.
Hvor mye vann får jeg av snø?
Løs snø gir lite – ofte rundt ti liter snø per liter vann. Is gir mer per volum. Ha litt vann i bunnen av kjelen så snøen ikke svir seg, og regn med at det tar tid og brensel.
Må smeltet snø også renses?
Ja. Snø kan inneholde smuss og forurensning. Behandle smeltevann som usikkert vann, og fosskok det i minst ett minutt før du bruker det til drikke eller mat.
Hvilken snø bør jeg unngå?
Unngå gulaktig eller skitten snø, snø nær vei og bebyggelse, og det øverste laget. Ta ren, urørt snø – men rens den likevel før bruk.
Kilder
- FHI – råd om drikkevann og vannbehandling
- DSB – råd om egenberedskap og vann
- Meteorologisk institutt – nedbør og vinterforhold