En regnvannstank er billig bruksvann til vanning, toalettspyling og vask – akkurat det som sluker mest når springen svikter. Du kobler en tønne eller tank til takrenna, siler bort løv og skitt, og sikrer mot frost om vinteren. Men regnvann fra tak er ikke drikkevann uten grundig rensing, og det viktige skillet forklarer vi her.
Drikk aldri regnvann fra taket urenset. Vann som har rent over tak og takrenner inneholder fugleavføring, støv, mose og partikler fra takmaterialet. Skal du bruke det som drikkevann, må det renses skikkelig først – se regnvann og snø som drikkevann og slik renser du vann selv. Som bruksvann til vanning og spyling er det derimot utmerket.
Hvorfor samle regnvann?
I en krise handler beredskap ikke bare om drikkevann. En stor del av vannforbruket i hverdagen går til toalettspyling, vasking og vanning – oppgaver som ikke krever drikkekvalitet. Ved å ha bruksvann fra en regnvannstank, sparer du det rene drikkevannet til det som faktisk må drikkes. Da strekker beredskapslageret ditt mye lenger. Regnvann er dessuten gratis og fornybart, og en tønne på hjørnet av huset er en enkel start.
Regnvann passer godt til
- Vanning
- Kjøkkenhage, blomster og planter – se selvforsyning i kjøkkenhagen.
- Toalettspyling
- Hell i skålen for å skylle ned – nyttig når vannet er borte, se toalett ved strøm- og vannmangel.
- Vask og rengjøring
- Vaske gulv, redskap, sykkel eller klær (siste skyll med rent vann).
- Slukking og nødbruk
- Ekstra vann til for eksempel å slukke småbranner.
Tønne eller tank – hvor mye trenger du?
Løsningene spenner fra en enkel regntønne til en stor nedgravd tank:
- Regntønne (100–300 liter) er det enkleste. Den står ved nedløpet, er billig og lett å sette opp selv. Passer fint til vanning og litt bruksvann.
- Frittstående tank (500–2000 liter) gir mye bruksvann til en husstand og kan kobles til flere nedløp. En IBC-container på 1000 liter er en rimelig storløsning – da til bruksvann, ikke drikke.
- Nedgravd tank tar ikke plass over bakken og fryser ikke like lett, men krever graving og større investering.
Hvor mye du fanger, avhenger av takflaten og nedbøren. En tommelfingerregel: én millimeter regn på én kvadratmeter tak gir omtrent én liter vann. Med norske nedbørsmengder fylles selv en stor tank raskt – utfordringen er som regel ikke å samle nok, men å ha plass til å lagre det og bruke det jevnt.
Slik kobler du til takrenna
Regnvann samles enklest fra takets nedløpsrør:
- Velg et nedløp med god takflate over seg, gjerne på skyggesiden så algevekst går saktere.
- Monter en avleder («regnvannssamler») på nedløpsrøret, eller kutt røret og led vannet inn i tønna. Ferdige sett finnes i byggevarehandelen.
- Sørg for overløp. Når tanken er full, må overskuddsvannet ledes trygt bort fra husveggen og grunnmuren – ellers får du fukt- og setningsskader. Dette er viktig.
- Hev tanken litt på en stabil sokkel hvis du vil tappe med kran og fylle en vannkanne under.
Filtrering – hold skitt og løv ute
Regnvann trenger ikke være krystallklart for å vanne med, men litt filtrering holder tanken ren og hindrer at den gror igjen:
- Løvfang/rist i takrenna og et nett over innløpet stopper blader, barnåler og grovt smuss.
- En førstespyl-avleder (first flush) leder de første, skitneste litrene bort før vannet går i tanken. Grei å ha der taket samler mye støv og fugleskitt.
- Tett lokk holder mygg, dyr og lys ute. Lys gir algevekst; en mørk eller tildekket tank holder seg reinest.
Selv med god filtrering forblir regnvann fra tak bruksvann. Vil du kunne drikke det i en nødssituasjon, må det renses grundig – koking eller filter fjerner mikrober, men husk at koking ikke fjerner kjemisk forurensning fra takmaterialer.
Frostsikring for norsk vinter
Dette er det store forbeholdet i Norge: en frittstående regntønne som står full ut i frosten, sprekker. Vann utvider seg når det fryser.
- Tøm og koble fra tønna eller tanken før vinteren om du ikke trenger den, og snu den opp ned eller ta den inn.
- Sett kranen på gløtt eller la det være luftrom, så tanken ikke sprenges hvis den likevel fryser.
- Nedgravd tank under frostfri dybde kan brukes hele året – en fordel om du vil ha bruksvann tilgjengelig også om vinteren.
- Om vinteren kan du uansett smelte snø til bruksvann i stedet; det står mer om det i regnvann og snø.
Vedlikehold gjennom året
En regnvannstank krever lite, men litt stell holder vannet brukbart:
- Rens løvfang og filter et par ganger i året, særlig om høsten.
- Tøm og skyll tanken innimellom for å fjerne slam i bunnen.
- Hold lokket tett så det ikke blir yngleplass for mygg.
- Bruk vannet jevnt – stillestående vann blir fortere «gammelt» og illeluktende, men til vanning og spyling gjør det lite.
Regnvannssamling passer godt inn i et beredskapsårshjul: koble til om våren, bruk om sommeren, tøm og frostsikre om høsten.
Regnvann er bruksvann – ikke erstatning for drikkevannslageret
La regnvannstanken være et supplement som avlaster drikkevannet, ikke en erstatning for det. Du trenger fortsatt et lager av trygt drikkevann – hvor mye står i slik lagrer du nok vann. Regnvannet tar seg av det «grå» forbruket, som du også kan strekke ytterligere ved å gjenbruke vann; les mer i gråvann og vanngjenbruk.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg drikke regnvann fra tanken?
Ikke uten grundig rensing. Regnvann fra tak inneholder fugleskitt, støv og partikler fra takmaterialet. Det er trygt som bruksvann til vanning, spyling og vask, men må renses – for eksempel kokes eller filtreres – før det eventuelt drikkes i nød.
Hvor stor tank bør jeg velge?
En regntønne på 100–300 liter holder til vanning. Vil du ha bruksvann til toalettspyling og vask for en husstand i krise, er 500–2000 liter mer realistisk. Norsk nedbør fyller tanken raskt uansett.
Hva gjør jeg med tanken om vinteren?
Tøm og koble fra frittstående tønner før frosten, eller la det være luftrom så de ikke sprekker. En nedgravd tank under frostfri dybde kan brukes hele året.
Trenger jeg filter på regnvannstanken?
Ja, i det minste et løvfang og et nett over innløpet. En førstespyl-avleder og et tett lokk holder vannet renere og hindrer algevekst og mygg.
Hvor mye vann kan jeg samle?
Omtrent én liter per kvadratmeter tak per millimeter regn. Med norske nedbørsmengder er det sjelden et problem å fylle tanken – utfordringen er lagringsplass og jevn bruk.
Kilder
- DSB – råd om egenberedskap og vann
- FHI – råd om drikkevann og forurensning
- Meteorologisk institutt – nedbør i Norge
- NVE – overvann og lokal håndtering av regnvann