Tilfluktsrom i Sverige og Finland

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Mens Norge ikke har bygget nye tilfluktsrom siden 1998, har naboene våre gått en helt annen vei. Sverige har rundt 65 000 skyddsrum med plass til om lag 7 millioner mennesker, og Finland dekker rundt 85 prosent av befolkningen og har fortsatt aktiv byggeplikt. Finland regnes som ledende i Europa på befolkningsvern. Her ser vi på hva de gjør annerledes, hvorfor – og hva den norske debatten kan lære av dem.

Tre naboland, tre ulike veivalg

Norge, Sverige og Finland deler mye: nordisk geografi, en lang grense mot øst og en felles historie med å planlegge for det verste under den kalde krigen. Likevel har de tre landene endt opp med svært ulik dekning når det gjelder tilfluktsrom. Forskjellen handler ikke om at det ene folket er mer engstelig enn det andre, men om politiske valg som er tatt – og som ikke er tatt – over flere tiår.

I korte trekk bygde alle tre landene ut tilfluktsrom kraftig i etterkrigstiden. Så skilte veiene lag. Norge satte plikten på pause i 1998. Sverige holdt et stort antall rom i drift, men bygde få nye. Finland fortsatte å bygge og har i praksis aldri sluttet. Resultatet er tre naboland som i dag står svært ulikt rustet.

Norge: pause siden 1998

Norge har om lag 20 000 tilfluktsrom med plass til rundt 2,5 millioner mennesker, ifølge DSB. De aller fleste er private rom i boligblokker, skoler og næringsbygg. Problemet er ikke først og fremst at rommene er dårlige, men at det ikke er bygget nye på over 25 år. I 1998 vedtok Stortinget å suspendere plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg, i påvente av et nytt «beskyttelseskonsept». Den pausen har vart helt frem til i dag. Du kan lese hele bakgrunnen i artikkelen om byggestoppen fra 1998.

Konsekvensen er at befolkningen har vokst og byene har fortettet, mens antallet tilfluktsromplasser har stått stille. Spørsmålet om Norge igjen skal stille krav ved nybygg har blitt høyaktuelt de siste årene – noe vi går grundig gjennom i krav om tilfluktsrom i nye bygg.

Sverige: rundt 65 000 skyddsrum

Sverige har en langt større beholdning av rom enn Norge. Landet har om lag 65 000 skyddsrum med plass til rundt 7 millioner mennesker, forvaltet av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB). Med en befolkning på drøyt 10 millioner betyr det at en stor del av innbyggerne har en plass innen rimelig avstand, særlig i byene der rommene er konsentrert.

Byggeplikten i Sverige har ikke vært suspendert på samme måte som i Norge, selv om også svenskene har bygget langt færre nye rom de siste tiårene enn under den kalde krigen. Det viktige er at Sverige har valgt å beholde og vedlikeholde den store beholdningen sin. MSB fører register over rommene, og svensker kan slå opp nærmeste skyddsrum i en offentlig karttjeneste – på samme måte som du kan søke opp de offentlige tilfluktsrommene i Norge her hos oss.

Finland: ledende i Europa

Finland skiller seg ut, ikke bare fra Norge, men fra det aller meste av Europa. Landet har bygget skyddsrum systematisk i flere tiår og har fortsatt en aktiv byggeplikt for større nybygg. Resultatet er at Finland i dag kan tilby beskyttelse til rundt 85 prosent av befolkningen. I hovedstaden Helsingfors er dekningen enda høyere, med plass til flere enn det er innbyggere.

Nøkkelen til den finske suksessen er at plikten aldri ble satt på pause. Når det bygges nye, større bygninger, følger det med et krav om beskyttelsesrom – enten i bygget selv eller gjennom et bidrag til felles løsninger. Over tid har dette bygget opp en enorm beholdning nesten «gratis», fordi kostnaden er fordelt på hvert enkelt byggeprosjekt gjennom mange år, i stedet for å tas som en stor engangsregning.

Finske skyddsrum er dessuten ofte store, moderne anlegg. Mange av dem er bygget inn i fjell og fungerer i fredstid som parkeringshus, idrettshaller eller svømmehaller, for så å kunne omgjøres til beskyttelsesrom i en krise. Denne dobbeltbruken gjør at rommene faktisk brukes og vedlikeholdes, i stedet for å stå tomme og forfalle.

Hva gjør naboene annerledes?

Når man sammenligner de tre landene, er det særlig tre grep som skiller Finland og til dels Sverige fra Norge:

Hvorfor er landene så ulike?

Den mest åpenbare forklaringen er geografi og historie. Finland deler en lang grense mot Russland og har en nær og til dels smertefull erfaring med krig på eget territorium i nyere tid. Det har formet en sterk kultur for totalforsvar og befolkningsvern som har holdt seg oppe også i fredsår. Beskyttelsesrom har vært en selvfølgelig del av byggeforskriftene, ikke en sak som har blitt tatt opp til ny vurdering hver gang.

Norge, derimot, opplevde etter den kalde krigen en periode der trusselbildet ble vurdert som mindre akutt. Det var i denne stemningen at plikten ble suspendert i 1998, med den begrunnelsen at man skulle utrede et nytt og mer moderne beskyttelseskonsept. At den utredningen har tatt så lang tid, er en viktig del av forklaringen på hvorfor Norge i dag ligger etter naboene. Bakgrunnen for dette ser vi nærmere på i beskyttelseskonseptet.

Hva kan den norske debatten lære?

Etter at sikkerhetssituasjonen i Europa forverret seg, har tilfluktsrom igjen kommet på dagsordenen i Norge. I Totalberedskapsmeldingen (2025) foreslo regjeringen å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter i tilfluktsrompliktige kommuner, med en anslått kostnad på rundt 30 000 kroner per plass. I juni 2026 snudde regjeringen likevel, og gikk bort fra en generell byggeplikt nå. I stedet skal kritiske virksomheter etablere tilfluktsrom ved nybygg, mens vanlige bygg foreløpig slipper.

Den finske erfaringen peker på en viktig lærdom: kostnaden ved befolkningsvern blir langt lavere når den fordeles jevnt over mange år og mange byggeprosjekter, i stedet for å tas som ett stort løft. Samtidig viser den svenske modellen at det å beholde og vedlikeholde det man allerede har, er en billig forsikring sammenlignet med å bygge alt på nytt senere. For vanlige folk er hovedpoenget uansett det samme: uansett hva myndighetene bestemmer om nye rom, bør du ha en grunnleggende egenberedskap hjemme.

Ofte stilte spørsmål

Har Sverige flere tilfluktsrom enn Norge?

Ja, langt flere. Sverige har rundt 65 000 skyddsrum med plass til om lag 7 millioner mennesker, mens Norge har om lag 20 000 rom med plass til rundt 2,5 millioner. Sverige har også holdt beholdningen bedre vedlike.

Hvorfor har Finland så god dekning?

Finland har aldri satt byggeplikten på pause. Nye, større bygg må ha beskyttelsesrom, og over flere tiår har dette bygget opp dekning for rundt 85 prosent av befolkningen. Mange rom har dobbeltbruk som parkeringshus eller idrettshaller.

Hvorfor har Norge bygget så få tilfluktsrom?

Norge suspenderte plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg i 1998, i påvente av et nytt beskyttelseskonsept. Den pausen har vart siden, og det er ikke bygget nye rom i landet etter dette.

Vil Norge følge naboenes eksempel?

Spørsmålet er høyaktuelt. Regjeringen foreslo i 2025 å gjeninnføre krav ved nybygg, men snudde i juni 2026 og gikk bort fra en generell byggeplikt. Kun kritiske virksomheter må etablere rom ved nybygg foreløpig.