Fottøy og regntøy

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert september 2026

Kommer du deg dit du skal med tørre, varme føtter, har du vunnet halve kampen mot norsk vær. Solide støvler og godt regntøy er like mye beredskapsutstyr som lommelykt og førstehjelpsskrin – for skal du evakuere til fots, jobbe ute i uvær eller stå og måke snø i timevis, er føttene og regnvernet det som avgjør om du holder ut. Her er slik du velger, kjører inn og vedlikeholder fottøy og regntøy som tåler en krise.

Hvorfor føttene og regnvernet er så viktig

I norsk klima er kulde og fukt de vanligste truslene mot kroppen når noe går galt. Blir føttene våte, blir de raskt kalde, og kalde føtter tapper resten av kroppen for varme. Får du gnagsår eller blemmer noen kilometer inn i en evakuering, går det fra ubehag til et reelt problem som bremser hele husstanden. Regntøy som lekker, gjør deg gjennomvåt på minutter i høststorm – og våt hud i vind kjøler deg ned mye raskere enn tørr. God bekledning er selve grunnmuren i beredskapen, og fottøy og regntøy er de delene som får hardest medfart. Se dette i sammenheng med beredskapsklær med ull og lag-på-lag, som dekker resten av påkledningen.

Velg riktig fottøy

Du trenger ikke dyre merkestøvler, men du trenger sko du faktisk kan gå langt i, i den årstiden det gjelder. Tenk gjennom hva føttene skal tåle: rusk, glass og bygningsrester ved en evakuering, sørpe og snø om vinteren, lange strekninger til fots hvis transporten stopper opp.

Hva du ser etter

• Solid, stiv såle som beskytter mot spisse gjenstander og gir godt grep. Kraftig mønster («vibram»-type) biter i sørpe og is.
• Ankelstøtte: høyere skaft gir bedre støtte i ulendt terreng og holder snø og vann ute.
• Vanntett, men pustende: membran (som Gore-Tex) eller skinn med god impregnering holder fukt ute. Rene gummistøvler holder tett, men svetter du mye, blir de fuktige innvendig.
• God plass i tåboksen så du får plass til tykke ullsokker uten at det klemmer – klem stopper blodsirkulasjonen og gir kalde føtter.

Ha gjerne to par: et par robuste tur- eller fjellstøvler for evakuering og arbeid, og et par varmfôrede vinterstøvler eller kraftige gummistøvler med ullfôr for kulde og sørpe. Har du arbeidssko med vernetå, er de gull verdt til rydding og reparasjon etter storm eller flom.

Kjør inn skoene før du trenger dem

Den vanligste fottøy-tabben er å kjøpe et par «beredskapsstøvler», sette dem i boden og aldri gå i dem. Nye, stive støvler gir garantert gnagsår den dagen du må gå ti kilometer i dem. Skoene må kjøres inn:

• Bruk dem på vanlige turer, gradvis lengre, til skinnet former seg etter foten din.
• Test dem i regn og sørpe så du vet at de faktisk holder tett – ikke oppdag lekkasjen midt i en krise.
• Merk deg hvor de gnager, og fiks det med plaster, tapedeplast eller en annen sokketype før det blir et problem.

Det samme gjelder barnas sko: barn vokser ut av fottøy fort, så sjekk med jevne mellomrom at støvlene i beredskapen fremdeles passer. Dette hører hjemme i beredskap for familier med barn.

Ullsokker – føttenes beste venn

Sokkene betyr nesten like mye som skoene. Ull varmer selv når den er fuktig, transporterer svette bort fra huden og lukter mindre enn syntetisk – akkurat egenskapene du vil ha når du ikke får skiftet så ofte. Bomullssokker er det verste valget: de suger til seg fukt, blir kalde og gir gnagsår.

• Ha flere par gode ullsokker (merinoull eller ullblanding) i beredskapen.
• Bruk gjerne to lag ved lange marsjer: en tynn liner-sokk innerst mot en tykkere ullsokk demper friksjon og forebygger blemmer.
• Bytt til tørre sokker så snart de blir våte eller svette – bær alltid et ekstra, tørt par i sekken.
• Blir sokkene slitt, kan de lappes eller stoppes. Se enkel søm og lapping.

Hold føttene tørre og skadefrie

Tørre føtter er hele poenget. Fuktige føtter over lang tid gir ikke bare kulde, men også oppbløtt hud, sopp og i verste fall «skyttergravsføtter» – en kuldeskade fra langvarig fukt. Slik holder du dem friske:

• Impregner skinnstøvler jevnlig med voks eller impregneringsmiddel, og sjekk sømmer og såler for lekkasje.
• Tørk skoene etter bruk – aviser stappet inni suger fukt, eller bruk tørkestativ langt nok unna varmekilden til at skinnet ikke sprekker. Tørk aldri gode støvler rett på en glovarm ovn.
• Gamasjer over støvelen holder snø, sørpe og lyng ute på tur i dyp snø.
• Sjekk føttene ved lange marsjer og stopp ved første tegn til gnagsår – et plaster i tide sparer deg for en åpen såre. Se også førstehjelpsutstyr hjemme.

Godt regntøy som tåler ekte vær

Regntøy skiller de som holder seg tørre fra de som blir gjennomvåte. I norsk høst- og vintervær bør du velge robuste plagg fremfor tynn, lett turregnjakke som gir opp etter en time. Se etter:

• Vanntett materiale med tapede sømmer – ellers lekker det der stingene går gjennom stoffet.
• Hette som kan strammes og gjerne har skygge, så regnet ikke pisker inn i ansiktet.
• Både jakke og bukse. Bare jakke holder ikke når du sitter, jobber eller går i sidevind – regnbukse over holder underkroppen tørr.
• Ventilasjon (glidelås under armene, pustende membran) så du ikke blir like våt av svette som du ville blitt av regnet.

For arbeid ute i styrtregn og sørpe – rydding etter flom eller ekstremvær – er kraftig PU-belagt regntøy (fisker-/anleggstype) mest slitesterkt. Til gange og evakuering vil du ha noe lettere og mer pustende. Har du et sett av hver, er du godt dekket.

Vedlikehold og oppbevaring

Beredskapsutstyr som ligger urørt i årevis, kan svikte når det gjelder. Gummi tørker og sprekker, impregnering slites av, og glidelåser ruster. Ta fottøy og regntøy fram et par ganger i året – gjerne som del av beredskapsårshjulet – sjekk at alt er helt og tett, vask og impregner ved behov, og bytt ut det som er slitt. Oppbevar tørt og luftig, ikke sammenkrøllet i en fuktig kjeller. Da står utstyret klart den dagen du virkelig trenger å komme deg tørr og varm gjennom uværet.

Ofte stilte spørsmål

Er gummistøvler eller fjellstøvler best for beredskap?

Det kommer an på bruken. Gummistøvler med ullfôr er suverene mot sørpe, vann og slaps og til opprydding. Fjellstøvler er bedre for lange marsjer og ulendt terreng fordi de puster mer og gir bedre støtte. Har du plass, dekker ett par av hver de fleste situasjoner.

Hvorfor ull i sokkene og ikke bomull?

Ull varmer selv når den er fuktig og transporterer svette bort fra huden, mens bomull suger til seg fukt, blir kald og gir gnagsår. Ullsokker holder føttene varmere og tørrere, som er hele poenget i kulde.

Hvordan unngår jeg gnagsår ved lange marsjer?

Kjør inn skoene på forhånd, bruk godt tilpassede ullsokker (gjerne to lag), hold føttene tørre og stopp med en gang du kjenner det gnager. Sett plaster på det utsatte punktet før det blir en åpen såre.

Hvor ofte bør jeg impregnere regntøy og skinnstøvler?

Impregner når vann slutter å perle av overflaten og i stedet trekker inn i stoffet – gjerne et par ganger i året ved jevn bruk. Følg alltid anvisningen på plagget og produktet.

Kan barn bruke voksnes gamle regntøy i en krise?

For stort regntøy gir dårlig beskyttelse og gjør det tungt å gå. Sørg for at barna har fottøy og regntøy som passer, og sjekk størrelsen jevnlig, siden barn vokser fort ut av utstyret.