I amerikansk «prepping»-litteratur er snarer og feller for vilt et fast innslag. I Norge er virkeligheten en helt annen: viltloven og forskriftene tillater i praksis svært lite fangst, og å sette snarer for pattedyr er forbudt. Denne artikkelen forklarer hva som faktisk er lov – og hvorfor snarefangst av vilt ikke er en del av lovlig norsk beredskap. Er du opptatt av å skaffe mat fra naturen på lovlig vis, er fiske som matberedskap og nødmat fra naturen langt mer relevante veier å gå.
Snarefangst av vilt er ULOVLIG i Norge
Å fange pattedyr – hare, rådyr, rev og andre – med snarer er forbudt etter norsk viltlovgivning. Det gjelder også i en krise. Ulovlig fangst kan gi anmeldelse, bøter og straff, og snarer påfører dyr store lidelser. Denne artikkelen er en lovorientering, ikke en oppskrift på fangst. Vil du høste vilt, skal det skje gjennom lovlig jakt med jegerprøve, jaktkort og godkjent våpen i lovlig jakttid.
Hvorfor Norge er så strengt
Norsk viltforvaltning bygger på to hovedhensyn: bærekraftig forvaltning av bestandene og dyrevelferd. Snarer og de fleste feller for vilt regnes som lite selektive og dyrevelferdsmessig uforsvarlige – de skiller ikke mellom arter, kan fange feil dyr, og gir ofte en langsom og smertefull død. Derfor er hovedregelen at vilt bare kan avlives ved lovlig jakt og fangst med godkjente metoder, og at all annen fangst er forbudt med mindre den er uttrykkelig tillatt.
Til forskjell fra land der «survival trapping» inngår i beredskapskulturen, finnes det altså ikke noe lovlig rom i Norge for å sette snarer «i tilfelle krise». Regelverket gjelder også i en krisesituasjon; en nødssituasjon opphever ikke viltloven, og du kan ikke vise til beredskap som unnskyldning for ulovlig fangst.
Hva som faktisk er lov
Det finnes noen snevre unntak, og de handler stort sett om skadedyr og smågnagere – ikke om matauk.
Mus og rotter (skadedyr)
Vanlige klappfeller og andre feller for mus og rotter innendørs og ved bygninger er lovlig skadedyrbekjempelse. Dette er ikke «matfangst», men bekjempelse av skadedyr, og reguleres av regler om dyrevelferd (fellen skal avlive raskt) og skadedyrforskrifter. Dette er den fellefangsten folk flest lovlig kan drive.
Fangst av enkelte arter under lisens eller skadefelling
For visse arter finnes det regulerte ordninger med fangst i godkjente, typegodkjente feller – for eksempel fangst av enkelte smårovdyr (som mink og mår) og skadefelling – men dette krever som regel jaktrett, riktig fangsttid, godkjente fangstredskaper og ofte registrering. Reglene er detaljerte og endres; du må sette deg inn i det som gjelder der du er, gjennom Miljødirektoratet og Statsforvalteren.
Lovlig jakt
Den lovlige veien til vilt som mat går gjennom jakt: bestått jegerprøve, betalt jegeravgift, jaktkort/grunneiers tillatelse, jakt i fastsatt jakttid og bruk av godkjent våpen. Da kan hare, rype, hjortevilt og annet vilt høstes forsvarlig. Vær samtidig klar over at jaktvåpen er strengt regulert i Norge; les mer i artikkelen om jaktvåpen og lovlig oppbevaring.
Kort oppsummert: lov og ikke lov
- Ulovlig
- Snarer for hare, rev, rådyr og andre pattedyr. Hjemmelagde feller for vilt. All fangst av vilt uten hjemmel.
- Lovlig skadedyrbekjempelse
- Musefeller og rottefeller ved bygninger, med krav om rask avliving.
- Regulert fangst
- Fangst av enkelte arter i typegodkjente feller, med jaktrett, riktig tid og etter myndighetenes regler.
- Lovlig matauk av vilt
- Jakt med jegerprøve, jaktkort og godkjent våpen i lovlig jakttid.
Dyrevelferdsloven gjelder alltid
Uansett metode setter dyrevelferdsloven en absolutt ramme: dyr skal ikke påføres unødig lidelse. En snare som strammer seg rundt et dyr og lar det streve i timevis, er nettopp det loven forbyr. Selv feller som er lovlige (som musefeller) skal være innrettet slik at dyret dør raskt, og de skal tilses jevnlig. Dette prinsippet er en av hovedgrunnene til at snarefangst av vilt er forbudt.
Hva du bør gjøre i stedet
Skal du styrke matberedskapen på lovlig og realistisk vis, er det andre veier som gir mer igjen enn å drømme om fangst:
- Bygg et matlager. Et godt beredskapslager av mat og vann gir langt mer trygg mat enn fangst noensinne kan.
- Lær deg fiske. Sjøfiske er fritt for privatpersoner langs kysten, og innlandsfiske krever fiskekort. Se fiske som matberedskap.
- Sank det naturen gir fritt. Bær, sopp, spiselige planter og tang og skjell er lovlig å høste innenfor allemannsretten.
- Ta jegerprøven hvis du vil høste vilt – da gjør du det lovlig, trygt og bærekraftig.
- Dyrk og lagre selv. Kjøkkenhage, høner og hjemmekonservering gir stabil, lovlig mat.
Hvor du finner de gjeldende reglene
Reglene om jakt og fangst forvaltes av Miljødirektoratet nasjonalt og av Statsforvalteren og kommunen lokalt. Der finner du oppdaterte jakttider, hvilke fangstmetoder som er tillatt for hvilke arter, og hvilke feller som er typegodkjent. Fordi detaljene endres og varierer mellom arter og områder, bør du alltid sjekke det som gjelder akkurat der du er, før du foretar deg noe – og ved tvil holde deg til de trygge, lovlige alternativene over.
Ofte stilte spørsmål
Er det lov å sette snare for hare i Norge?
Nei. Snarefangst av hare og andre pattedyr er forbudt. Hare kan bare høstes gjennom lovlig jakt med godkjent våpen i fastsatt jakttid, av person med jegerprøve og jaktrett.
Gjelder forbudet også i en krise eller krig?
Ja. Viltloven og dyrevelferdsloven gjelder også i en krisesituasjon. En nødssituasjon gir ikke rett til å drive ulovlig fangst av vilt.
Kan jeg bruke musefeller og rottefeller?
Ja. Feller for mus og rotter regnes som skadedyrbekjempelse og er lovlig, med krav om at fellen avliver raskt. Dette er noe annet enn å fange vilt til mat.
Hvorfor er snarer forbudt når de er så effektive?
Fordi de er lite selektive og påfører dyr store lidelser. Norsk viltforvaltning bygger på bærekraft og dyrevelferd, og snarer bryter med begge hensyn. Derfor er lovlig jakt med godkjent våpen den eneste veien til vilt.
Hvor finner jeg de gjeldende fangstreglene?
Hos Miljødirektoratet nasjonalt og hos Statsforvalteren og kommunen lokalt. De har oppdaterte regler om jakttider, tillatte metoder og typegodkjente feller for hver art.
Kilder
- Miljødirektoratet – regler om jakt og fangst
- Lovdata – viltloven og dyrevelferdsloven med forskrifter
- Statsforvalteren – lokal viltforvaltning