Fiske som matberedskap

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Med lang kyst, tusenvis av fiskevann og elver har Norge et matfat de færreste andre land kan måle seg med. Fisk er trolig den mest realistiske måten å skaffe betydelig næring fra naturen på i en langvarig krise – proteinrik, fettrik og tilgjengelig store deler av året. Men det krever litt redskap, kunnskap om reglene, og at du kan ta vare på fangsten uten kjøleskap. Her er en praktisk gjennomgang for norsk beredskap.

Fisk er den beste naturkalorien

La oss slå det fast: å leve utelukkende av naturen er urealistisk for de fleste, og et vanlig matlager er alltid grunnmuren. Men blant det naturen kan gi, skiller fisk seg ut. Den gir mye protein og sunt fett, finnes både i saltvann og ferskvann, og et enkelt fiskesett veier nesten ingenting. Fisk er derfor det mest matnyttige å kunne av alt som står i nødmat fra naturen. Kunnskapen og utstyret bygger du opp i fredstid, ikke i en krise.

Sjøfiske – den frieste matkilden

Langs kysten er mulighetene størst. I saltvann har alle lov til å fiske fritt til eget bruk med håndredskap som stang, snøre, pilk og håndsnøre – dette er en verdifull ramme for kystberedskap. Torsk, sei, lyr, makrell og andre arter er tilgjengelige avhengig av sesong og sted.

• Pilk og jigg fra land, brygge eller båt er effektivt etter torsk og sei.
• Makrell kommer inn mot land om sommeren og tas lett med sluk eller makrellforsats – en sikker og rikelig matkilde i sesongen.
• Det finnes regler om minstemål, fredningstider og redskapsbegrensninger også i sjøen – sett deg inn i dem hos Fiskeridirektoratet.
• Fiske fra båt krever egen sikkerhet – se båt- og sjøberedskap.

Ferskvannsfiske – regler og fiskekort

I innsjøer og elver er reglene strengere. Her kreves det som regel fiskekort (fisketillatelse fra grunneier eller fiskelag), og for laks, sjøørret og sjørøye trengs i tillegg den statlige fiskeravgiften. Ørret, røye, abbor, gjedde og sik er vanlige matfisker i ferskvann. I en reell nødssituasjon vil overlevelse selvsagt gå foran, men i normal beredskapstrening skal du følge reglene – og kunnskapen om hvor og hvordan du fisker, er uansett verdt mest når du har øvd i fredstid.

Isfiske – vintermat gjennom isen

Isfiske gir tilgang til fisk gjennom den lange norske vinteren, når annen naturmat er knapp. Med en isbor, en kort pilkestang og noen agn kan du fiske abbor, røye og ørret gjennom isen på frosne vann. Det er en effektiv og tradisjonsrik vintermatkilde, men krever respekt for faren.

Garn, ruser og teiner

Passive redskaper som garn, ruser og teiner kan gi mer fisk med mindre arbeid, fordi de «fisker» mens du gjør andre ting. Men her er reglene mer omfattende: bruk av garn i ferskvann krever oftest særskilt tillatelse, og det finnes regler om maskevidde, merking, røktingsplikt og forbud enkelte steder og tider (blant annet av hensyn til laks). I sjøen er det også begrensninger for fritidsfiskere. Vil du bruke slike redskaper, må du sette deg grundig inn i regelverket for det aktuelle vannet og området.

Sløying og rask behandling

Fisk forringes fort, så behandlingen rett etter fangst avgjør kvaliteten – særlig uten kjøling. Sløy fisken snarest: skjær opp buken, ta ut innmaten, og fjern gjellene. Skyll i rent, kaldt vann. Jo raskere fisken sløyes og kjøles ned, desto lenger holder den seg og desto tryggere er den å spise. Har du ikke kjøl, går du rett videre til bevaring.

Bevaring uten kjøleskap

Skal fisken vare mer enn et døgn eller to uten kjøling, må den konserveres. De norske tradisjonsmetodene er velprøvde – de detaljerte prinsippene, og de viktige sikkerhetsforbeholdene, står i konservering hjemme:

• Salting: Legg fisken i rikelig salt eller sterk saltlake. Salt binder vannet så bakteriene ikke får tak – grunnlaget for klippfisk og saltfisk. Krever nok salt.
• Tørking: Heng renset fisk i tørr, luftig, kjølig luft (som tørrfisk). Fisken må bli gjennomtørr, ellers mugner den.
• Røyking: Gir smak og litt bevaring, men kombineres alltid med salting – røyking alene konserverer sjelden nok.

Et fiskesett hører hjemme i beredskapen

Grunnutstyret veier nesten ingenting og koster lite: snøre, kroker, søkke, noen sluker og pilker, en enkel stang eller håndsnøre, og en kniv til sløying. Har du plass, kan en isbor og litt agn utvide sesongen til vinteren. Et slikt sett hører naturlig hjemme i nødsekken eller på hytta, der du ofte er nær fiskevann og lenger unna butikk.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg fiskekort for å fiske?

I saltvann kan alle fiske fritt til eget bruk med håndredskap. I ferskvann kreves som regel fiskekort, og for laks, sjøørret og sjørøye også statlig fiskeravgift. Sjekk hva som gjelder for det aktuelle vannet.

Er isfiske trygt?

Bare på is du vet bærer. Is er lokalt svært variabel; gå aldri alene på usikker is, ha ispigger og kastelina, og hold deg unna råker, strøm og tilsig. Fall i kaldt vann er en akutt livsfare på grunn av nedkjøling.

Hvordan tar jeg vare på fisk uten kjøleskap?

Sløy den straks, og konserver ved salting, tørking eller salting kombinert med røyking. Fisken må saltes godt nok eller tørkes helt gjennom. Dårlig gjennomsaltet, kaldrøkt fisk har høy botulismerisiko – følg Mattilsynets råd.

Kan jeg bruke garn som beredskap?

Garn kan gi mye fisk, men er strengt regulert, særlig i ferskvann, med krav om tillatelse, maskevidde, merking og røkting. Sett deg grundig inn i reglene for området før du bruker slike redskaper.