Sanke tang, skjell og strandmat

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert september 2026

Langs den lange norskekysten ligger et rikt spiskammer rett i fjæra: tang og tare du kan spise, blåskjell på svaberget og annen strandmat. I en beredskapssituasjon kan dette være verdifull, næringsrik mat du kan sanke uten redskap. Men skjell og alger kan også samle opp gift og forurensning, og noen ganger er de direkte farlige å spise. Her får du oversikten – og de trygghetsreglene du aldri skal fire på. Vil du ha bredden i hva naturen kan gi, se også nødmat fra naturen, og skal du fiske, les fiske som matberedskap.

Hvorfor strandmat er verdifull beredskap

Skjell og tang er blant de mest næringsrike villmatkildene vi har. Blåskjell er rene proteinbomber med jern, sink og vitamin B12, og tang og tare er fulle av mineraler, jod og fiber. Best av alt: du trenger verken stang, garn eller våpen for å høste det. En bøtte og et par hender holder. Langs store deler av kysten er tilgangen god store deler av året, og allemannsretten gir deg lov til å plukke tang, tare og skjell i fjæra til eget bruk – også i strandsonen, så lenge du ikke forstyrrer oppdrett eller privat høsting.

Samtidig krever strandmat kunnskap. Havet fortynner og sprer forurensning, men skjell filtrerer store mengder vann og konsentrerer det som er i det – både gift og miljøgifter. Derfor er «hvor» og «når» like viktig som «hva».

Spiselig tang og tare

De fleste brunalgene langs norskekysten er i utgangspunktet spiselige, men noen er langt bedre enn andre. Plukk bare tang som sitter fast og er frisk og fast i konsistensen – aldri løsrevet tang som ligger og råtner i fjæra.

Sukkertare

En av de mest brukte spisetarene. Lange, brune blad med bølgete kant. Smaker mildt og søtlig (derav navnet), og kan tørkes til flak, kokes i suppe eller brukes som smaksforsterker. Vokser på dypere vann, men skylles ofte opp – høst helst fastsittende planter fra båt eller ved lavvann.

Butare og fingertare

Kraftige tarearter som kan kokes eller tørkes. Fingertare har «fingre» og finnes i tareskogen litt dypere. God kilde til mineraler og jod.

Grisetang og blæretang

De vanlige tangartene på svaberget, med små luftblærer. Spiselige, men seige og lite delikate – best som nødmat, i buljong eller tørket til pulver. Sitter lett tilgjengelig i fjæresonen.

Søl (rødalge)

En rødlig alge som lenge har vært brukt som mat i Norge, blant annet tørket som «tyggis». Næringsrik og med god smak.

Blåskjell og andre skjell

Blåskjell er den vanligste og enkleste strandmaten: de sitter tett i tette klaser på berg, brygger og steiner i fjæresonen, og kan plukkes for hånd ved lavvann. Andre spiselige skjell er blant annet o-skjell, kuskjell og – der de finnes – hjerteskjell og østers gravd ned i sand og mudder.

Slik plukker og behandler du blåskjell

• Plukk bare skjell som er lukket, eller som lukker seg når du banker på dem. Åpne skjell som ikke lukker seg, er døde – kast dem.
• Velg friske, hele skjell fra rent, rennende sjøvann – ikke fra stillestående, forurenset vann i havner og nær utslipp.
• Rens av rur og skjegg, og skyll godt i rent sjøvann.
• Kok skjellene til de åpner seg (noen minutter). Skjell som ikke åpner seg under koking, skal kastes.
• Spis dem ferske – skjell er ferskvare og tåler dårlig lagring uten kjøling.

Forurensning: hvor du IKKE bør sanke

Fordi skjell filtrerer vann og tang tar opp stoffer fra sjøen, må du velge sankested med omhu. Hold deg unna:

• Havneområder, marinaer og båtopplag (bunnstoff, olje, tungmetaller).
• Nær kloakkutslipp, avløp og bekker som drenerer tettbygde strøk eller landbruk.
• Gammel industri, verft og deponier langs sjøkanten.
• Innelukkede, stillestående viker med dårlig vannutskifting.

Sank heller på åpne, rene strekninger med god vannutskifting og god avstand til utslipp og bebyggelse. I noen områder finnes lokale kostholdsråd fra Mattilsynet om sjømat – kjenn dem hvis du bor der.

Annen strandmat

Fjæra byr på mer enn tang og skjell. Strandsnegler (kongesnegl, strandsnegl) kan kokes. Enkelte tangvekster som strandkål og sjøsalturt er spiselige planter i strandkanten. Krabbe og strandkrabbe kan fanges for hånd eller i teine der du har lov. Felles for alt: samme forsiktighet med forurensning og fersk behandling gjelder. Er du usikker på om en art er spiselig, gjelder grunnregelen – la det stå.

Slik gjør du det trygt – kort oppsummert

Ofte stilte spørsmål

Er det trygt å plukke blåskjell selv i Norge?

Ja, hvis du følger reglene: sjekk Mattilsynets blåskjellvarsel for området, plukk bare levende skjell fra rent vann uten forurensning i nærheten, og spis dem ferske. Er varselet ukjent eller området forurenset, skal du la skjellene stå.

Fjerner koking algegift i skjell?

Nei. Algegift ødelegges verken av koking, frysing eller vasking. Den eneste måten å unngå den på er å ikke høste skjell når og der giftige alger er til stede – derfor er blåskjellvarselet så viktig.

Kan jeg spise tang som ligger løs i fjæra?

Nei, plukk bare fastsittende, frisk tang. Løsrevet tang som ligger og skylles i fjæra, kan være i ferd med å råtne og bør ikke spises.

Trenger jeg tillatelse for å sanke tang og skjell?

Allemannsretten gir deg som hovedregel lov til å plukke tang, tare og skjell i fjæra til eget bruk, så lenge du ikke forstyrrer oppdrett eller privat høsting. Kommersiell høsting og oppdrettsområder har egne regler.

Hvor mye tang er trygt å spise?

Tang og tare inneholder mye jod, og store mengder daglig over tid kan påvirke skjoldbruskkjertelen. Bruk det som krydder, tilskudd og variasjon – ikke som eneste hovedrett dag etter dag.