Solkoker og solovn

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

En solkoker lager mat med gratis solvarme – helt uten strøm, gass eller ved. I Norge er den ingen hovedkokekilde, men på klare sommerdager kan en enkel solovn koke egg, ris og gryteretter mens du sparer brenselet til lageret. Her går vi gjennom de tre hovedtypene, hvor realistisk solkoking faktisk er under norske forhold, og hvordan du bygger en solovn selv. Trenger du en pålitelig kokekilde året rundt, er dette et supplement – hovedvalgene finner du i kokeapparater for beredskap.

Hva er en solkoker?

En solkoker fanger sollys og gjør det om til varme som tilbereder mat. Den forbrenner ingenting, avgir ingen røyk og bruker ikke brensel du må ha på lager. Det gjør den til et av de tryggeste kokealternativene som finnes – du kan sette den ute, gå og gjøre andre ting, og komme tilbake til ferdig mat. Ulempen er åpenbar i vårt klima: den virker bare når sola skinner, den er treg, og den gir lite eller ingenting store deler av året. Men når den først virker, koster maten ingenting og du sparer gass, sprit og ved til når du virkelig trenger det.

Tre typer solkokere

Boks-solovn (kassekoker)

Dette er den vanligste hjemmelagde varianten og den enkleste å bygge. En isolert kasse med svart bunn og et glasslokk fanger solvarmen som i et drivhus – lyset slipper inn, varmen slipper ikke ut. En boks-solovn når typisk 100–150 °C og egner seg til det som tåler langsom, jevn varme: gryteretter, ris, egg, poteter, bønner og baking. Den er stabil, tåler vind og trenger lite tilsyn, men er den tregeste av typene. Perfekt til å sette fram om morgenen og la stå.

Panelkoker

En panelkoker er flate, blanke reflektorer (ofte kartong dekket med aluminiumsfolie) som samler sollys mot en mørk gryte. Gryta står gjerne inne i en klar, varmebestandig pose eller bolle for å holde på varmen. Panelkokeren er billig, lett og enkel å lage, men gir litt lavere temperatur enn en god boksovn og er mer værutsatt. Et fint kompromiss mellom enkelhet og ytelse.

Parabolkoker

En parabolformet, blank skål samler alt sollyset i ett brennpunkt der gryta eller panna står. Dette er den kraftigste typen – den kan nå temperaturer som ligner en vanlig kokeplate og faktisk fritere og steke, ikke bare småkoke. Til gjengjeld er den mer krevende: den må vendes mot sola hvert kvarter, brennpunktet er sterkt nok til å svi hud og øyne, og den tåler vind dårlig. For de fleste i en beredskapssammenheng er boksovnen eller panelkokeren mer praktisk.

Hvor realistisk er solkoking i Norge?

Her må vi være ærlige. Norge ligger langt nord, og solkokeren er avhengig av direkte, sterk sol – ikke bare dagslys. Det betyr i praksis:

• Sommerhalvåret (mai–august) gir de beste forholdene: høy sol, lange dager og gode sjanser for klarvær. Da kan en solovn faktisk gjøre en jobb midt på dagen.
• Klarvær er et krav. Overskyet, disig eller regnvær gir for lite energi. En dag med skiftende skyer forlenger koketiden kraftig.
• Midt på dagen (ca. kl. 11–15) står sola høyest og gir mest varme. Tidlig morgen og sen ettermiddag holder ikke.
• Vinterhalvåret er i praksis uaktuelt. Lav sol, korte dager og mørketid i nord gjør solkoking urealistisk fra sen høst til tidlig vår.

Konklusjonen: en solkoker er et fint supplement om sommeren, ikke en hovedkokekilde du kan stole på hele året. Verdien er størst i en langvarig krise midtsommers, der hver liter spart gass eller sprit teller. Se den som en gratis bonus når sola er der – ikke som ryggraden i matlagingen din. For helårsberedskap trenger du fortsatt gass, sprit eller ved, og oversikten i varme og matlaging uten strøm.

Slik bygger du en enkel boks-solovn

Den enkleste solovnen kan du lage av materialer de fleste har hjemme. Prinsippet er en isolert kasse, mørk innside og et glass- eller plastlokk som slipper inn lys og holder på varmen.

Det du trenger

• To pappesker – én som går inni den andre, med litt luft imellom
• Isolasjon til mellomrommet: sammenkrøllet avispapir, ull eller isopor
• Aluminiumsfolie til å kle innsiden og et reflekterende lokk
• Svart maling eller svart papp til bunnen (mørke flater suger til seg varme)
• Et stykke glass eller klar, varmebestandig plast til lokket
• Tape, lim og gjerne en svart gryte med lokk

Framgangsmåte

Sett den lille esken inni den store og fyll mellomrommet med isolasjon – det er isolasjonen som lar varmen bygge seg opp. Kle innsiden med folie og legg svart papp eller mal bunnen svart. Lag et lokk av glass eller klar plast som slutter tett, slik at varmen holdes inne som i et drivhus. Fest en ekstra foliekledd papplate på skrå bak kassen som reflektor for å kaste mer lys ned i ovnen. Sett en mørk gryte med mørkt lokk inni – mørke gryter tar opp varmen best. Vend hele ovnen mot sola, og juster den et par ganger i timen etter hvert som sola flytter seg.

Trygghet og hygiene

Solkokeren har én stor sikkerhetsfordel: den forbrenner ingenting og gir ingen karbonmonoksid. Derfor kan den brukes trygt der åpen ild ikke kan. Men noen forholdsregler gjelder likevel:

• Parabolkokerens brennpunkt er sterkt nok til å skade øyne og gi brannskader. Se aldri rett inn i brennpunktet, og hold barn unna.
• Gryter og lokk blir varme selv uten flamme – bruk grytekluter.
• Mat må bli varm nok. Kjøtt, kylling og egg må gjennomvarmes for å være trygt. En solovn kan koke, men den lave temperaturen betyr at du må gi den god tid og gjerne bruke termometer. Er du i tvil om maten er blitt varm nok, kok den ferdig på et vanlig bluss.
• La ikke mat stå lunkent i timevis uten å nå kokende temperatur – da kan bakterier vokse. Enten skal den bli skikkelig varm, eller så skal den ikke stå framme lenge.

Skal du koke bønner, linser eller korn i solovnen, husk at de trenger lang tid og gjerne bløtlegging først – mer om det i tørkede bønner, linser og korn. Vil du spare enda mer energi, kan du starte kokingen på et bluss og la maten trekke ferdig i en kokekasse.

Lønner det seg å ha en solkoker?

For norske forhold er svaret: som et rimelig supplement, ja. En hjemmelaget boks-solovn koster nesten ingenting og kan spare deg for verdifullt brensel på solrike sommerdager i en langvarig krise. Den veier lite, krever ikke lager av drivstoff og virker så lenge sola skinner. Men ikke gjør den til din eneste plan – vårt klima gir for ustabil sol til det. Ha en solovn i bakhånd om sommeren, og la gass, sprit eller ved være det du stoler på resten av året.

Ofte stilte spørsmål

Kan man virkelig lage mat med solvarme i Norge?

Ja, men bare på klare, solrike dager fra sen vår til tidlig høst, og helst midt på dagen. Om sommeren kan en solovn koke ris, egg, gryter og bake. Vinterstid, i overskyet vær og i mørketiden er det i praksis ikke mulig.

Hvilken solkoker er enklest å lage selv?

En boks-solovn av to pappesker med isolasjon imellom, folie på innsiden, svart bunn og et glasslokk. Materialene har de fleste hjemme, og den er stabil og trenger lite tilsyn.

Hvor varm blir en solkoker?

En boks-solovn når typisk 100–150 °C, nok til å småkoke og bake. En parabolkoker kan bli mye varmere og faktisk steke, men krever mer passing og er mer utsatt for vind.

Er solkoking trygt?

Solkokeren forbrenner ingenting og gir ingen karbonmonoksid, så den er svært trygg. Pass likevel på at gryter blir varme, hold barn unna parabolkokerens brennpunkt, og sørg for at kjøtt og egg blir gjennomvarme før du spiser dem.

Kan solkokeren erstatte gassbluss eller vedovn?

Nei, ikke i Norge. Den er et supplement som sparer brensel på solrike sommerdager. Til pålitelig matlaging året rundt trenger du fortsatt gass, sprit, primus eller ved.