Den mørke årstiden gir egne utfordringer som resten av året slipper: langt større behov for lys, mer batteri som går med, glatt og kaldt føre, snø som isolerer – og en påkjenning på humør og døgnrytme som er lett å undervurdere. Beredskap i mørketiden handler like mye om lys, varme og psyke som om utstyr. Her går vi gjennom hva som er spesielt for den mørke halvdelen av året, og hvordan du ruster deg for den.
Hva skiller mørketiden fra vanlig vinterberedskap?
Mørketid og vinter henger sammen, men er ikke det samme. Et snøstormscenario handler om selve uværet: å bli innesnødd eller isolert. Å gjøre boligen klar for kulde handler om frostsikre rør og tette varmelekkasjer. Denne artikkelen handler om det som preger hele den mørke årstiden – uke etter uke med lite eller ingen dagslys, korte dager, kaldt og glatt underlag – og hva det gjør med lysbehov, energibruk og mennesker. Nord for polarsirkelen står sola ikke opp i det hele tatt i flere uker; lenger sør er dagene korte og gråe fra november til februar. Uansett hvor du bor, er poenget det samme: alt tar mer lys, mer energi og mer overskudd i denne perioden.
Lysbehov og batteriforbruk
Når det er mørkt både morgen og kveld, bruker du lys nesten hele den våkne tiden. Faller strømmen bort en vintermorgen, kan det være helt bekmørkt i huset. Derfor er lys det aller viktigste å ha rikelig av i mørketiden, og du bruker langt mer av det enn du tror.
- Hodelykt til hver person i husstanden – hendene frie er gull når du skal fyre, lage mat eller finne fram.
- Minst én god lommelykt i tillegg, plassert et fast sted alle vet om.
- Rikelig med ekstra batteri, og gjerne noen oppladbare med lader du kan drive fra en kraftbank.
- Stearinlys, telys og fyrstikker som reserve – men aldri forlatt uten tilsyn.
- En oljelampe eller parafinlykt gir både lys og litt varme over tid.
Batteriforbruket stiger kraftig om vinteren. Lyset står på lenger, og kulde tapper batterier raskere – både i lykter, mobil og bil. Regn med at et batteri yter dårligere i kulde og lades saktere. Ha derfor et større lager av batterier enn om sommeren, og oppbevar reservebatterier og kraftbanker innendørs i romtemperatur, ikke i en kald bod eller bil. Mer om typer og lagring finner du i artikkelen om batterier: typer og lagring, og oversikten over lys uten strøm ligger i lys uten strøm. Vil du gå grundigere til verks på selve lyktene, se lommelykt og hodelykt.
Bruk aldri åpen flamme – telys, oljelampe eller parafinlykt – uten tilsyn, og aldri i nærheten av gardiner, tørkende klær eller ved sengen. I den mørke, tørre årstiden brukes mye levende lys, og desember er en typisk brannmåned. Sjekk at røykvarslerne virker, og ha slukkeutstyr lett tilgjengelig. Mer i artikkelen om brannsikkerhet og slukkeutstyr.
Humør, døgnrytme og D-vitamin
Mangelen på dagslys er ikke bare praktisk – den påvirker kropp og humør. Mange kjenner seg tyngre, trøttere og mer nedstemte om vinteren, og noen får det vi kaller vinterdepresjon (SAD). En krise oppå dette – strømbrudd, isolasjon, uvær – tærer ekstra på overskuddet nettopp når mørket allerede tapper deg. God beredskap i mørketiden handler derfor også om å ta vare på hodet.
Hold døgnrytmen
Uten naturlig dagslys som holder klokka i kroppen på plass, er det lett å skli ut i en uregelmessig rytme. Stå opp og legg deg til faste tider, slå på godt lys tidlig om morgenen, og kom deg ut i dagslys midt på dagen selv når det er grått – noen minutter ute betyr mer enn du tror. En dagslyslampe (lysterapilampe) som gir kraftig lys om morgenen, hjelper mange gjennom de mørkeste månedene. Under et langvarig strømbrudd er det å opprettholde faste rutiner et av de enkleste grepene for å holde både voksne og barn i balanse.
D-vitamin
Om vinteren står sola for lavt til at huden lager D-vitamin i Norge, og helsemyndighetene anbefaler tilskudd i den mørke årstiden – for eksempel tran eller D-vitamintabletter. Dette er et enkelt, rimelig grep som mange nordmenn allerede gjør. Ta det som en fast del av vinteren, og ha litt ekstra i beredskapslageret sammen med de andre reseptfrie medisinene.
Frykt, uro og de rundt deg
Mørke og uvær kan gjøre en krise mer skremmende, særlig for barn. Å ha lys, varme og en rolig voksen til stede betyr mye. Hvordan du håndterer uro og stress for deg selv og familien, står i artikkelen om psykisk beredskap: frykt og stress, og gode råd for de minste finner du i lære barn om beredskap.
Varme når mørket og kulda kommer sammen
Mørketiden er også den kaldeste tiden, og et strømbrudd oppleves langt mer alvorlig i januar enn i september. Har du vedovn eller peis, er du godt stilt – da har du både varme og lys fra flammene. Uten det er nøkkelen å ta vare på kroppsvarmen og samle husstanden i ett rom. Selve framgangsmåten hører hjemme i egne artikler: se samle varmen i ett rom og oversikten varme og matlaging uten strøm.
Bruk aldri grill, primus, gassbrenner eller andre apparater med åpen forbrenning innendørs for å varme opp et rom. De utvikler karbonmonoksid (CO), en usynlig og luktfri gass som kan være dødelig. Les mer i artikkelen om CO-fare og trygg oppvarming.
Glatt og kaldt: ute i mørket
Mye av vinteren beveger du deg ute i mørke, og da er glatt føre den vanligste faren. Fall på is sender mange til legevakten hver vinter, og en brukket arm midt i en krise gjør deg mindre selvhjulpen.
- Brodder under skoene gir godt grep på is og hardpakket snø – ha et par ved døra og gjerne et i sekken.
- Solid, varmt fottøy med godt mønster i sålen.
- En hodelykt eller lommelykt så du ser hvor du går – og blir sett av biler.
- Refleks eller lyse klær; i mørketiden er du usynlig i mørke klær.
- Lag-på-lag med ull innerst, så du holder varmen selv om turen tar lengre tid enn planlagt.
Skal du ferdes lenger, eller er avhengig av bil, gjelder egne råd. Kjøreteknikk på glatt og snødekt vei står i artikkelen om vinterkjøring i uvær, og der veien tar slutt eller er stengt, kan terrengtransport som ski, spark eller pulk være løsningen.
Snø og isolasjon
Snø hører til mørketiden, og mye snø kan isolere deg fra brøytet vei, butikk og hjelp i dagevis. Om vinteren er det derfor ekstra grunn til å strekke egenberedskapen fra myndighetenes tre døgn mot en uke, siden brøyting, strømretting og forsyning kan ta tid i grisgrendte strøk. Kom i gang med lageret i god tid før vinteren i artikkelen om egenberedskap: slik forbereder du deg, og selve mat- og vannlageret i beredskapslager: mat og vann. Selve uvær- og skredscenariet er dekket i snøstorm, isolasjon og ras.
En liten, praktisk mørketidsvane: gjør vintervedlikeholdet før dagene blir helt korte. Bytt batterier i røykvarslere, sjekk lykter og kraftbanker, fyll opp lys og fyrstikker, og få inn ekstra ved. Da står du rustet før den mørkeste og kaldeste tiden setter inn. Se gjerne beredskapsårshjulet for å fordele vedlikeholdet over året.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor bør jeg ha ekstra mye lys og batteri om vinteren?
Fordi du bruker lys nesten hele den våkne tiden når det er mørkt morgen og kveld, og fordi kulde tapper batterier raskere og lader dem saktere. Ha et større batterilager enn om sommeren, og oppbevar reservebatterier og kraftbanker innendørs i romtemperatur.
Hjelper dagslyslampe og D-vitamin mot vintertrøtthet?
Mange opplever at en dagslyslampe om morgenen og fast D-vitamintilskudd gjør mørketiden lettere. Helsemyndighetene anbefaler D-vitamin i den mørke årstiden fordi sola står for lavt til at huden lager det selv. Hold også en jevn døgnrytme og kom deg ut i dagslys midt på dagen.
Hva er forskjellen på denne artikkelen og beredskap for snøstorm?
Snøstorm-artikkelen handler om selve uværet og det å bli isolert, mens denne handler om hele den mørke årstiden: lysbehov, batteriforbruk, humør, døgnrytme og glatt føre uke etter uke. De utfyller hverandre.
Hvordan holder jeg motet oppe under et langvarig strømbrudd i mørketiden?
Hold faste rutiner og døgnrytme, sørg for godt lys og varme i ett samlingsrom, og gjør noe meningsfylt sammen. Ro hos de voksne smitter over på barna. Mer i artikkelen om psykisk beredskap.
Kilder
- DSB – Du er en del av Norges beredskap (egenberedskapsråd)
- FHI – råd om D-vitamin i den mørke årstiden
- Meteorologisk institutt – værvarsel og føreforhold
- Sivilforsvaret – råd ved uvær og strømbrudd